DebattSkole

Mål eller mening i læreplanene

Leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll etterlyser 23. november at gode fagmiljøer utvikler « …eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag». Slike alternativer kan bidra til svar på om « … vi er best tjent med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som prøver å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte». Her er det viktig å understreke at vi må gjøre et valg; det er snakk om to helt ulike tilnærminger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Nav

Rashidis sammen­blanding

Kjendislege Kaveh Rashidi har mange meninger om Nav, senest i Klassekampen 9. august, der han snakker om å rive ned Nav og bygge et helt nytt system. Om det er mest fornuftig å jevne huset med jorda for å bygge helt nytt, eller om det snarere er mer hensiktsmessig å bygge videre på det vi har, har jeg ingen sterke meninger om. Men som jurist i Nav vil jeg si to ord om Rashidis forhold til folketrygdloven. Journalisten stiller det høyst betimelige spørsmålet om det egentlig er Nav, eller de strenge kravene i lovverket, som er problemet. Rashidi repliserer at «lovverket selvfølgelig kan forbedres», men gitt at det er som det er, kunne Nav gjort noe med avstanden mellom saksbehandler og bruker. Brukers livssituasjon bør være i sentrum, og det er «Navs oppgave å finne riktig paragraf». Nav skal med utgangspunkt i brukers situasjon og ytelsen det søkes om, vurdere om vilkårene i loven er oppfylt.

Klimapolitikk

Vi krever en klima­garanti, Ap

Sommeren 2025 har vært preget av rekordvarme, massive branner og dødelige flommer. Forskerne er bekymret for livet i vannet på grunn av de altfor høye temperaturene. Ekstremvær er den nye normalen, og innsatsen for å begrense klimaendringene og stanse klimagassutslipp må prioriteres langt høyere enn fram til nå. Norge må gjøre mer, og vi må gjøre det raskere. Hver valgkamp er det det samme. Arbeiderpartiet sier de tar klima på alvor. De sier at natur og klima skal være rammen rundt all annen politikk.

Historie

Valgfusket i 1905 må etter­fors­kes

«Gutta sier rungende ja til Norge» Slik lød overskriften under Klassekampens fine lille tilfeldige spalte «Kalender» 13. august. Den datoen «valget» om unionsoppløsningen fant sted for 120 år siden. «Andelen som sa ja, var […] 99,95 prosent, og kun 184 stemte mot. Sverige godkjente norsk selvstendighet i oktober samme år.» Spaltistens kontekst er at kvinnene ikke hadde stemmerett, som overskriften tilsier. Men tallene blir ikke kommentert. Det kan ikke finnes en valgforsker med vettet i behold som godtar slike tall.