Er det noen type mennesker jeg ikke forstår meg på, så er det de som absolutt må ha på høyttaler når de snakker i telefonen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Nattoget
Vi hadde fylt opp sekkene med brød, vin og snacks og ventet i spenning på at nattoget fra Paris Est til Wien skulle dukke opp på infotavla. 14 timer på tvers av Europas sovende midtre lå foran oss. Å legge seg i en by og våkne i en annen langt unna er kontrakten den nattogreisende inngår med togselskapene. Hvor mange timer du får på øyet, er imidlertid høyst vilkårlig. Noen sjeneres av snorkende medpassasjerer, mens andre ikke klarer å synkronisere nattepusten med togets vuggende bevegelser. Selv tenkte vi at håpet om en rolig natt ble knust da en skrikende konduktør jaget oss inn i vogna med budskapet «fritt setevalg!» og vi dermed kunne se langt etter plassene som var anvist på billetten. Men på reise kan uforutsette hendelser også være til ens fordel, bare man vet å benytte mulighetene.
UglaFrk. Drew
Jeg holder meg alltid unna mørke smug og lugubre strøk, og når det knirker i ei dør, er jeg like husredd som da jeg var ti. Og det til tross for at jeg som tiåring bestemte meg for at jeg skulle bli Norges svar på den uredde frøken Detektiv når jeg ble stor. Jeg skulle stadig oppdage mystiske hendelser, alltid være på rett sted til rett tid, forfølge smarte kriminelle og gjøre ungdomsopprør i form av banebrytende etterforskning. Planen var å bli den vakre og lynskarpe frøken Detektiv. Og i dag, snart 20 år seinere, skjønner jeg godt mine gamle resonnement. For her om dagen fant jeg igjen en av favorittene mine, «Detektiv Nancy Drew og hulens hemmelighet». Om den 16 år gamle Nancy Drew med adresse River Heights, datter av selveste advokat Carson Drew.
BlümchenTyven tyven
Unnskyld fader, for jeg har syndet. Vi kan spole tilbake noen desembers og gå rundt i Oslos gater. Der finner du undertegnede: salongbrisen og medtatt, klar for å kaste inn kveldens håndkle. Jeg hadde toet mine hender en god stund allerede. Dag ut og dag hadde jeg gått forbi det lokale juletreutsalget. Det store spørsmålet forble ubesvart: sitter trærne egentlig fast? Eller kan man plukke med seg en rakker? Jeg hadde aldri stjålet noe før, så dette er ikke en mestertjuvs bekjennelse.
Lody Botion