Er det noen type mennesker jeg ikke forstår meg på, så er det de som absolutt må ha på høyttaler når de snakker i telefonen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Er det noen type mennesker jeg ikke forstår meg på, så er det de som absolutt må ha på høyttaler når de snakker i telefonen.
Allerede abonnent? Logg inn
Kaviar er for meg den nye luksusen. Ikke beluga eller løyrom! Å nei, her er det klassisk tubekaviar som gjelder. Salt og mykt, en smak av havet sånn som det føltes i barndommen. Men til tross for hvor mye jeg elsket havet som barn, likte jeg ikke kaviar. Smaken av tubekaviar er noe paletten har funnet med stor iver først i voksen alder. De som ikke liker å bli eldre, liker åpenbart ikke mat. For jo eldre jeg blir, desto lekrere saker finner vei inn på menyen. Ansjos er en annen ny vinner, både i gryta og på bordet.
Millennial_gourmandDet viser seg at pappa har diabetes. Eller, vi visste jo på en måte det, ettersom han er i utredning og har fått medisiner mot det (som han velger å ikke ta). Men mannen må få et hjerteinfarkt utløst av diabetisk ketoacidose for å forstå alvoret. Det fikk han denne helga. Før du bekymrer deg: Han har det bra. Men det er to ting han sier i forbindelse med dette, som har festet seg et sted mellom hjerne og hjerte: Det første kommer etter at stemora mi ringer legevakta fordi hun er bekymret over at han har så store smerter i brystet. Pappa er ikke typen til å ringe selv. Legevakta sender en ambulanse.
Millennial_foodorabudGamingsfæren, særlig via mikrofon, er noe helt for seg selv. Her er et sammendrag fra to dager i et skytespill hvor hundretusener av spillere fordeles på tilfeldige lag. Dag 1: Lagkamerat: «Hola señor», hvor kommer du fra? Jeg: Norge. Lagkamerat: Oooh! Kan du lære meg noen banneord? Jeg: Hva? Lagkamerat: Hva er «fuck» på norsk? Jeg: Faen. Lagkamerat: Taen? Jeg: Nei, «faen».
Hammer og sigg