Roman

Løp for livet

Rebecca Wexelsen mediterer over taps­­erfaringer, i en bok som blir for uforpliktende.

Fart: «La Marche de l’homme» av Étienne-­Jules Marey. Foto: Wikimedia CommonsFart: «La Marche de l’homme» av Étienne-­Jules Marey. Foto: Wikimedia Commons

Rebecca Wexelsen

Når jeg løper

Tiden Norsk forlag, 152 sider

Det har ikke skortet på norske bøker om sorg de siste åra. Det tok virkelig av i kjølvannet av danske Naja Marie Aidts roman, «Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake» (2018), en sjangeroverskridende bok som lot språket gå i oppløsning i forfatterens forsøk på å finne fotfeste etter tapet av sønnen. Sorg er selvsagt et tidløst tema i litteraturen, men det er ingen tvil om at vi har å gjøre med en trend. Rebecca Wexelsens nye roman, «Når jeg løper», føyer seg til denne trenden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.