Roman

Løp for livet

Rebecca Wexelsen mediterer over taps­­erfaringer, i en bok som blir for uforpliktende.

Fart: «La Marche de l’homme» av Étienne-­Jules Marey. Foto: Wikimedia CommonsFart: «La Marche de l’homme» av Étienne-­Jules Marey. Foto: Wikimedia Commons

Rebecca Wexelsen

Når jeg løper

Tiden Norsk forlag, 152 sider

Det har ikke skortet på norske bøker om sorg de siste åra. Det tok virkelig av i kjølvannet av danske Naja Marie Aidts roman, «Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake» (2018), en sjangeroverskridende bok som lot språket gå i oppløsning i forfatterens forsøk på å finne fotfeste etter tapet av sønnen. Sorg er selvsagt et tidløst tema i litteraturen, men det er ingen tvil om at vi har å gjøre med en trend. Rebecca Wexelsens nye roman, «Når jeg løper», føyer seg til denne trenden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Antagelig burde Solum Bokvennen ha utgitt færre betyd­nings­fulle verk.

Nordisk råd

Gyrðir Elíasson synliggjør sin usynlige sykdom i en ny, sterk utgivelse.

Intervju

Karin Haugane legger fram en frem­med­hetens idéhis­torie i sin nye essaybok.