DebattFolkerett

Styrker USA folkeretten?

Torkel Brekke og Skjalg Stokke Hougen er opptatt av at folkeretten «styrkes» (Klassekampen 28. november). Det er bra. Samtidig antyder de at USA (blant andre vestlige land) spiller en viktig rolle for folkerettens betydning i praksis. Kan de da forklare at USA ikke har undertegnet og/eller ikke har ratifisert Flyktningekonvensjonen, konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen, konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner, barnekonvensjonen, konvensjonen for beskyttelse av personer mot påtvunget forsvinning, konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, ILO-konvensjoner til beskyttelse av arbeidstakeres rettigheter, og konvensjonen til beskyttelse av migrantarbeideres rettigheter?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Krig

Krigs­mi­nister Sandvik

Takk til Lars Egeland som skriver om forsvarsminister Tore O. Sandvik i Klassekampen (5. mars). Sandvik hadde et innlegg i samme avis (2. mars) der han mener at vi kan være trygge [overfor Russland?] bare vi ruster skikkelig opp. «Ikke et ord om behovet for atomnedrustning.

Industripolitikk

Hvorfor forsvarer SV Nysnø?

De siste årene har SV skrotet målet om å melde Norge ut av Nato, fredet EØS-avtalen, gått med på pensjonsforliket og støttet elektrifiseringen av Melkøya. Likevel mener Reber Iversen og stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (5. mars) at det er Rødt som er inne i en høyredreining. Grunnen er at Rødt vil legge ned det statlige investeringsselskapet Nysnø – en borgerlig konstruksjon som ble opprettet av Høyre/Frp-regjeringen i 2017. Premisset for innlegget til Reber og Fiskaa er at Nysnø tjener arbeiderklassen og gir mer demokratisk kontroll over økonomien. Men det hjelper verken arbeiderklassen, fellesskapet eller folkestyret at staten pumper fellesskapets midler inn i kommersielle selskaper uten å få noe igjen for det. Å eie små eierandeler i oppdrettsselskaper og såkalt fond-i-fond gir ikke demokratisk kontroll over økonomien. Nysnø er heller ikke et godt klimatiltak.

Iran

Bombene gir ikke frihet til Iran

I krigens første dager ble ayatolla Khamenei og flere toppfigurer drept. Mens jeg skriver dette, har tallet sannsynligvis steget. Noen jubler, andre sørger. Det er trukket en linje som vil splitte den iranske identiteten i lang tid fremover. Veien til demokrati er blitt vanskeligere, ikke lettere. Vi ville vært stolte om vi som et samlet folk hadde styrtet regimet og stilt lederne for retten. Vi prøvde, og vi ofret mye under «Kvinne, liv, frihet»-bevegelsen, men vi klarte det ikke.