Anmeldelse

Mest flexing med fleip

Dystre skildringer fra Bergen står i kø, men her er også lek.

FLEX: Har vært fast rap-inventar på den bergenske scenen siden 2011, men slipper debutalbumet nå. Foto: Truls BakkenFLEX: Har vært fast rap-inventar på den bergenske scenen siden 2011, men slipper debutalbumet nå. Foto: Truls Bakken

Flex

Landingen

Album

NMG/G-Huset

Flex har i årevis vært stjerne på hjemmebane i Bergen, men et større nasjonalt gjennombrudd har latt vente på seg. Ikke det at han har prøvd heller, men i stedet holdt ambisjonsnivået imponerende lavt. Markedsføringsgamet og lanseringsstrategien til Flex er fraværende, når promo og plateselskap er en verdslig sak for Flex. På konserten på Hjørnet – lagt en uke før slipp, så ingen av hans trofaste fans kunne låtene – var det heller fokus på gamle hits og festeufori.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Intervju

Intervju

Tobias Sten

Intervju

Hybriden lever!

Både jazzen og Berlin er død, synes Cimotas Håvard Wiik.