Som en frosk om vinteren kan håpet tines opp igjen. Det er i hvert fall lov å håpe.

Håpløse utsikter

Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor skulle min far dø så tidlig? Han tok godt vare på seg selv; han tok vare på barna sine og kona si; han levde sunt og var fysisk aktiv, og han bidro i andres liv. Det er så urettferdig! Hva med alle de som lever totalt usunt, som ikke følger opp ungene sine, og som lever til de blir hundre år. Jeg synes det er vanskelig å finne mening i dette, og dermed er det vanskelig å finne mening i livet. Det er ingen glede i noen ting. Det er ikke noe håp for fremtiden.»