Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Bedreviterne

Det er merkelig å se at akademikere som kjemper for sin «akademiske frihet» samtidig hevder sin rett til å bestemme hva lærerne skal undervise. Forskningsgruppen fra OsloMet får støtte fra en NTNU-professor i sin bekymring for at «Lærere kan fort gå seg vill på fuktige stier med en læreplan i drift på åpent hav.» Det beste er tydeligvis at lærerne underviser etter anvisning av andre som vet bedre. Når barna våre skal lære å tenke kritisk, skal det også være på anvisning fra de samme bedreviterne?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Likestilling

Utdatert likestillings­­lov?

Leiar i Reform- ressurssenter for menn, Are Saastad, argumenterer i Klassekampen 20. oktober for at likestillings- og diskrimineringslova må endrast, slik at kvinner ikkje skal bli gitt eit særskilt vern i lova. Men Saastad går ikkje inn på kjerna i kvinneundertrykkinga, som er vald retta mot kvinner fordi vi er kvinner. Det gjeld vald i nære relasjonar, valdtekt og partnardrap, og det gjeld porno, prostitusjon og menneskehandel. I NOU 2024:4, blir det grundig dokumentert at vald og valdtekt av kvinner er eit likestillingsproblem, eit folkehelseproblem og eit stadig uløyst samfunnsproblem. Undersøkingar viser at kvar femte kvinne risikerer å bli valdteken i løpet av livet. Talet for unge jenter er aukande.

Statsbudsjettet

Kommune­øko­no­mien: et løsnings­forslag

Vi leser og hører om det hver dag: Norske kommuner er unisone i fortvilelsen over tynnslitte kommunebudsjetter. En langsiktig løsning ligger rett foran nesa vår. Norske kommuner hadde i 2024 en gjeld på 719 milliarder kroner. Kommunene betalte til sammen 30 milliarder i renter på gjelda. Det vil si 4,2 prosent i gjennomsnittlig rente (SSB-tabell 12137,13551). Lånene er fordelt på offentlige banker og private banker. Med en bevegelig rente er det det vanskelig for kommunene å budsjettere over et lengre tidsrom, da kostnadene år for år kan gjøre store hopp. Det beste vil være at rentesituasjonen er stabil over tid.

Politisk reklame

Slik går partiene etter de yngste stemmene

På Snapchat alene brukte partiene over åtte millioner kroner under valgkampen i 2025. Annonsene i feeden din kan ha vært helt ulike annonsene i feeden min. Samfunnet er preget av polariserende algoritmer på sosiale medier, som trekker frem provoserende innhold. Det gir oss ulike feeder ut ifra blant annet interesser og kjønn. Dette er kjent for de aller fleste. Men var du klar over hvor målrettet disse kategoriene også utnyttes av politiske partier? Glad i kunst? MDG prøvde å nå akkurat deg. Driver du en liten bedrift? Venstre rettet annonser mot deg. Drar du ofte på byen? SV ville ha din stemme i år. Her er de mest oppsiktsvekkende funnene: Ap, Høyre og Frp sto for 8 av 10 annonsekroner på Snapchat.