Inkluderende arbeidsliv-avtalen (IA) henger i en tynn tråd. De harde forhandlingene mellom partene i arbeidslivet og regjeringen om avtalen går nå inn i siste fase. Gjensidig utelukkende krav fra NHO og LO gjør at hele IA kan ryke.
Arbeidsgiversida har foreslått å bringe Riksmekleren inn i forhandlingene for å komme i mål. Om partene ikke blir enige, vil mye konkret arbeid for et bedre arbeidsmiljø og mer inkluderende arbeidsliv, kunne gå med i dragsuget.
Mye ressurser
IA-avtalen kom i stand i 2001 som et forsøk på å få ned sykefraværet ved at fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonene og politiske myndigheter kommer fram til felles tiltak. Den gjeldende IA-avtalen er fra 2019. Gjennom den påtar staten seg en rekke forpliktelser:
- Staten finansierer sju bransjeprogrammer innen olje og gass, bygg og anlegg, næringsmiddelindustri, barnehager, buss og persontransport, sykehus og sykehjem. Til sammen brukes 71,5 millioner kroner i 2024 på disse, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
- Staten gir også penger til forskning og kunnskapsinnhenting. Samlet direkte bevilgninger til IA-relaterte tiltak er 275 millioner i år.
- I tillegg finansierer staten Navs arbeidslivssentre. Det er 400 årsverk i 12 regioner, med samlet budsjett på 380 millioner kroner.
Alt dette er forpliktelser regjeringen har påtatt seg gjennom avtalen. Forsvinner avtalen, henger pengene i en tynn tråd. Til sammen dreier det seg om 655 millioner kroner årlig.
110 tiltak
Bransjeprogrammene har utarbeidet konkrete tiltak som skal bedre arbeidsmiljøet og få ned sykefraværet. Knut Aaneland, leder i NHO Byggenæringen, har ledet ett av de sju bransjeprogrammene: programmet for bygg og anlegg. Aaneland forteller at de i hans program har hatt 110 prosjekter siden 2019.
– Vi har deltatt på tre områder: Psykososiale tiltak, fysiske tiltak og prosjekteringstiltak, det vil si å planlegge bort skader og sykdom, sier han.
Blant satsingene har vært arbeid for å motvirke skader fra vibrasjoner og støy. De har blant annet bidratt til utvikling av modifiserte maskiner som skal begrense vibrasjonsbelastningen ved boring i stein og fjell med 70–80 prosent, og laget systemer for å planlegge byggeplasser slik at arbeiderne i mindre grad utsettes for skadelig støy.
De har imidlertid ikke sett noen nedgang i sykefraværet som følge av prosjektet. I debatten om IA-avtalen har det blitt brukt som argument for at systemet ikke fungerer. Aaneland ser det som en utfordring.
– Man skulle gjerne sett resultatene direkte etter prosjektet. Men det er vanskelig. Når det gjelder støy for eksempel, så har vi funnet ut hvordan det kan gjøres, men det er opp til bedriftene å gjennomføre. Vi føler oss trygge på at dette over tid vil komme til anvendelse. Det samme gjelder for vibrasjoner, sier han.
Når det gjelder arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø, derimot, har de allerede sett konkrete resultater i bedrifter som har prøvd ut ulike tiltak.
Jobber med partene
Klassekampen har vært i kontakt med flere av dem som driver bransjeprogrammene. Alle oppgir at selve arbeidsmetoden, at tillitsvalgte og ledelse er med på å utforme og iverksette konkrete tiltak, er positiv.
– Vi får tilbakemelding på at partssamarbeidet er bra. Når de skal søke om støtte, må de sette seg ned sammen og bli enige om arbeidet. Vi ønsker at de skal føle eierskap til tiltakene, og har muligheten til å prøve ut tiltak som passer den enkelte arbeidsplass, sier Anne Dorthe Gløtvold-Moore i Spekter, som leder bransjeprogrammet for rutebuss og persontransport.
I deres bransjeprogram har de blant annet jobbet med å bedre sittestilling for å motvirke muskel- og skjelettplager, og jobbet mot vold og trusler.
«Man skulle gjerne sett resultatene direkte etter prosjektet. Men det er vanskelig.»
— Knut Aaneland, NHO Byggenæringen
En utredning viser at de bedriftene som har vært med i tiltak gjennom bransjeprogrammene, har lavere fravær de siste årene enn andre bedrifter.
Rammet av korona
I debatten om IA-avtalen viser kritikere til at sykefraværet ikke har gått ned, som målet har vært. Tvert om har fraværet økt noe den siste tida. Samtidig har perioden fra 2019 vært preget av den globale pandemien. Analyser utarbeidet av Navs forskningsavdeling, viser at halvparten av økningen kan tilskrives luftveisinfeksjoner og seinvirkninger av pandemien.
Petter Arnesen, som leder bransjeprogrammet for olje- og gassnæringen, sier de ble preget av pandemien.
– Vi kom godt i gang, men fikk en knekk ved at vi ikke kunne møtes fysisk.
I deres bransje har de jobbet med lederopplæring, forebygging av mobbing og trakassering, og dysleksivennlig arbeidsplass.
– Vil dere kunne videreføre tiltakene om midlene fra regjeringen ikke videreføres?
– Nei, det vil være vanskelig. De midlene er vi avhengige av for å videreføre arbeidet. Dette må de som sitter og forhandler, se på. Vi håper at bransjeprogrammene kan fortsette.
Håper de lykkes
Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO, sier det praktiske IA-arbeidet som nå er i gang, og som virker, kan og bør videreføres dersom de ikke blir enige i forhandlingene.
– Okke som er det slik at arbeidsgiverne har ansvar for å fortsette å jobbe med godt arbeidsmiljø. Så får staten svare på hva de kan legge i potten for å få ned fraværet, sier hun.
Steinar Krogstad, nestleder i LO, føler seg ikke trygg på at arbeidet består om IA-avtalen ryker.
– Det er en del av IA-avtalen. Har du ikke en IA-avtale, så er det ut. Og hva regjering og storting da ønsker å gjøre på egen kjøl, kan de bestemme.