Sakprosa

Rett på alvor

Det er påfallende hvor lite Stortinget omtales i Rune Slagstads gjenutgitte bok «Rettens ironi», som ellers er fylt med fruktbare perspektiver.

Marius Mikkel Kjølstad
Fagkritikk: Rune Slagstads tekstsamling «Rettens ironi» ble utgitt første gang i 2001, og foreligger nå i ny, revidert utgave. Foto: Sigve Bremer MejdalFagkritikk: Rune Slagstads tekstsamling «Rettens ironi» ble utgitt første gang i 2001, og foreligger nå i ny, revidert utgave. Foto: Sigve Bremer Mejdal

Rune ­Slagstad

Rettens ironi. Rettstenkningen i moderne norsk historie

Cappelen Damm ­Akademisk 2024, 778 sider

Da jeg for ti år siden studerte juss, gikk det sjelden lang tid mellom hver gang jeg vurderte å bytte beite. Studiet kjentes ut som en endeløs kaskade av paragrafer og høyesterettsdommer, formidlet på en teorifattig måte i et åndløst språk. Men på biblioteket fant jeg et knippe bøker der andre juridiske verdener åpnet seg, der det var mulig å finne motivasjon til å fortsette. En av disse var boken med den underfundige tittelen «Rettens ironi».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Nordisk råd

Hvem har tid til både å lage mat fra bunnen og lese tykke bøker?

Essay

De fremste ofrene for den kommer­si­elle kjønningen av Jane Austens forfat­terskap er menn.

Kommentar

Hvis et tilbud er for godt til å være sant, er det nok nettopp det.