Sakprosa

Rett på alvor

Det er påfallende hvor lite Stortinget omtales i Rune Slagstads gjenutgitte bok «Rettens ironi», som ellers er fylt med fruktbare perspektiver.

Fagkritikk: Rune Slagstads tekstsamling «Rettens ironi» ble utgitt første gang i 2001, og foreligger nå i ny, revidert utgave. Foto: Sigve Bremer MejdalFagkritikk: Rune Slagstads tekstsamling «Rettens ironi» ble utgitt første gang i 2001, og foreligger nå i ny, revidert utgave. Foto: Sigve Bremer Mejdal

Rune ­Slagstad

Rettens ironi. Rettstenkningen i moderne norsk historie

Cappelen Damm ­Akademisk 2024, 778 sider

Da jeg for ti år siden studerte juss, gikk det sjelden lang tid mellom hver gang jeg vurderte å bytte beite. Studiet kjentes ut som en endeløs kaskade av paragrafer og høyesterettsdommer, formidlet på en teorifattig måte i et åndløst språk. Men på biblioteket fant jeg et knippe bøker der andre juridiske verdener åpnet seg, der det var mulig å finne motivasjon til å fortsette. En av disse var boken med den underfundige tittelen «Rettens ironi».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

I sporene etter helgenen Frans av Assisi, som fikk en åpenbaring og deretter levde et liv i radikal fattigdom.

Kommentar

«Det store ærendet» er en skjult nøkkel til Yukio Mishimas senere livsverk og selvdrap.

Nordisk råd

Jonas Gardell kritiserer svensk samtids­teater for å være «teater uten skuespill».