I siste halvdel av 1800-tallet var det vanlig med borttinging av de som ikke kunne forsørge seg selv. Det innebar at fattigkommisjonen tilbød kontant betaling til dem som ville ta inn vanskeligstilte til forpleining. Det ble ikke stilt krav til omsorgen, og det var de som ga det laveste tilbudet, som fikk tilslaget.
Etter hvert ble systemet gjenstand for mye kritikk, ikke minst fordi disse svakeste i samfunnet ofte fikk svært dårlige kår. Derfor ble systemet avviklet etter et enstemmig vedtak i Stortinget i 1896. Takk og pris at dette skammens kapittel er avviklet, tenker vi.
Men så forstår vi at det er gjeninnført, med anbudskonkurransen innen rusomsorgen i Helse Sør-Øst. Der ser vi igjen at de som ga det billigste tilbudet fikk tilslaget, og at kvalitet på tilbudet teller langt mindre enn pris. Kan Norge være bekjent av dette, 128 år etter at systemet med borttingning ble avviklet?
