DebattKjernekraft

Miljøbe­ve­gelsen har gjort seg selv en bjørne­tje­neste

Jørn Siljeholm (PhD)
HALLO, ER DET 90-TALLET? Lars Haltbrekken er en veteran i norsk miljøbevegelse. Som energipolitisk talsperson i SV bør han oppdatere synet på kjernekraft, skriver forfatteren. Foto: Ola SætherHALLO, ER DET 90-TALLET? Lars Haltbrekken er en veteran i norsk miljøbevegelse. Som energipolitisk talsperson i SV bør han oppdatere synet på kjernekraft, skriver forfatteren. Foto: Ola Sæther

Miljøorganisasjonene står foran et kritisk veivalg i klimakampen. Etter femti år i villrede, er det på tide å innse at kjernekraft er nøkkelen til å redusere klimatrusselen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Regulering

Marx og daglig­vare­bransjen

I Klassekampen 29. april skrev Rune Naustdal og Anders Ekeland om Rødts kamp om å bryte opp kjedemakta. Det påstås tilsynelatende at jeg har lagt vekk Kapitalen til fordel for «virkelighetsfjern borgelig teori». Det er derfor på sin plass med en aldri så liten folkeopplysning om hva vi faktisk har foreslått på Stortinget for å bryte opp kjedemakta og sikre en rettferdig dagligvarehandel. Rett før påske leverte vi det muligens mest omfattende representantforslaget om dagligvare noensinne. At det går i surr når man ser på det med første blikk, er helt forståelig når forslagslisten strekker seg til 40 ulike forslag. Det er ingen hemmelighet at flere av forslagene har som mål å øke konkurransen, men det skraper bare overflaten. Organisering i dagligvare er lettere sagt enn gjort.

Marie Sneve Martinussen
Frp

Vår velstand handler ikke om olje

Fra barneskolen til universitetet hørte vi samme fortelling: Norge ble rikt fordi vi fant olje i 1969. Men sannheten er at det ikke er oljen som har gitt oss et godt samfunn – det er måten vi har organisert fellesskapet på. Når Sylvi Listhaug på Frps landsmøte 2. mai sier at hun vil ha fart på oljeletingen og «ikke la en dråpe bli igjen», viser det hvor fast denne myten sitter. Det er på høy tid å rive den ned. Som andregenerasjonsinnvandrer fra Irak fikk jeg i tillegg ofte høre at mannen bak oljefunnet, Farouk Al-Kasim, også var iraker – «Norges mest lønnsomme innvandrer». Selv navnet mitt, Al-Kazemi, ligner hans Al-Kasim (fra et distrikt i Bagdad).

Ali Jones Alkazemi
Legemidler

Medisinsk hjemkjøp

«Vestre velger hemmelighold», heter en kronikk i Klassekampen 28. april, av Øyvind Bosnes Engen. Den 10. april i år fremmet helse- og omsorgsminister Vestre stortingsmeldingen om prinsipper i helsetjenesten. Engen skriver: «I stortingsmeldingen påstår Vestre at offentlighetsloven, forvaltningsloven og legemiddelloven gir myndighetene en plikt til å holde legemiddelprisene hemmelige.» Det til tross for at de samme lovene ikke var til hinder for rutinemessig offentliggjøring hvert år før 2016. Dersom offentlighet hindres av offentlighetsloven, bør den endres eller tolkes annerledes, og de to andre lovene i samsvar med det. Som et ledd i bedre kontroll med priser og tilgang på medisiner bør Norge kjøpe tilbake Norsk Medisinaldepot AS (NMD) og legge det under offentlig forvaltning.

Jørgen Roll-Hansen og Trygve Roll-Hansen