DebattDiskriminering

Byen med det lille hjertet

IKKE FOR ALLE: Mange med funksjonsnedsettelser i Oslo får sjeldent eller aldri bade i kommunens badebassenger, heller ikke i nye Tøyenbadet, her med ansvarlig byråd Anita Leirvik North (H). Foto: Terje Pedersen, NTBIKKE FOR ALLE: Mange med funksjonsnedsettelser i Oslo får sjeldent eller aldri bade i kommunens badebassenger, heller ikke i nye Tøyenbadet, her med ansvarlig byråd Anita Leirvik North (H). Foto: Terje Pedersen, NTB

Datteren min, Mina, er en ung dame i tjueåra. Hun elsker å bade, men hun har knapt nok fått gjøre det på flere år. Mina har store funksjonshindringer, og bading i oppvarmet basseng utgjør den beste muligheten hun har for bevegelse, mosjon og smertelindring.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Eldreomsorg

Brutal eldre­om­sorg

Oslo har et skrikende behov for tilrettelagte leiligheter til eldre som ikke kan bo alene, såkalt Omsorg+. Totalt har vi i byen kun 1100 slike leiligheter fordelt på Diakonveien, Brinken på Kampen, Grefsen med flere. Her er det minileiligheter, resepsjon, kafé og lignende for seniorer med svekket helse. Det er ufattelig at Høyrebyrådet i Oslo ikke har fått fortgang i etablering av flere slike bosentre som gir trygghet og sosialt fellesskap for våre eldste som på grunn av redusert helse og/eller uegnede boliger må ha et alternativ. I dag står 500 trengende i kø, og ventetiden er minst ett år! Det er uverdig. Enda mer uverdig er det når for eksempel slagrammede Bjørg Månum Andersson, for øvrig tidligere kommunaldirektør med ansvar for eldre og helse i Oslo kommune, har måttet ty til et kostbart privat helsehus og må betale 50.000 i måneden! Hun håper å dø før pengene hun fikk for leiligheten er oppbrukt. Dette er mildt sagt en fallitterklæring for byrådet. Ja, det viser skyggesiden i vår eldreomsorg. Byråd Saliba Korkunc: Nå må du gå fra ord til handling.

Syria

Fra diplo­matisk nederlag til angrep på kurdere i Aleppo

Den syriske arabiske overgangsregjeringen har i de siste månedene ført forhandlinger med Israel i et forsøk på å få slutt på gjentatte israelske militære angrep mot syrisk territorium. Israels hovedkrav i disse samtalene har vært knyttet til beskyttelse av den drusiske minoriteten i Sør-Syria, samt å begrense Tyrkias økende innflytelse i landet. Avtalen som ble inngått i Paris 6. januar representerer et avgjørende politisk og strategisk vendepunkt for regionen. Ifølge avtalen skal provinsene Quneitra, Daraa og Suwayda gjøres til demilitariserte soner. Det innebærer at den syriske arabiske hæren ikke lenger har adgang til disse områdene, og at kun politistyrker får operere der. I praksis betyr dette at tre sørlige provinser settes utenfor syrisk militær kontroll.

Nobels fredspris

Freds­pri­sen står seg ikke!

Nobels fredspris til Machado er og blir en feil beslutning! Det hjelper ikke at professor Janne Haaland Matlary (Klassekampen 9. januar) og Civita rådgiver Eirik Løkke i en rekke innlegg i Klassekampen (senest 10. januar) mener det motsatte. Hovedformålet med fredsprisen er å hedre folk som har gjort en fremragende innsats for fred, folkeforbrøding og reduksjon av militærstyrker. Det finnes ingen dokumentasjon på at Machado har gjort det. Nå har riktignok Nobelkomiteen over tid også åpnet for at fredsprisen kan gis for fremragende innsats for å fremme demokrati og menneskerettigheter. Det kan diskuteres om dette er i samsvar med Nobels testamente, men den diskusjonen lar jeg ligge her. Det er uansett slik at det nettopp er for arbeidet for å fremme demokrati og menneskerettigheter i Venezuela at Machado fikk fredsprisen.