Spiro er, får jeg vite på siste side i Molly Øxnevads roman, kortnavn for spironolakton, «et av de vanligste legemidlene brukt av transpersoner for å blokkere testosteron». «Spiro» er også tittelen på dette som er Øxnevads tredje roman siden debuten i år 2020. Forfatteren er ganske alene om å skrive seg skjønnlitterært inn i en tematikk som mange har en mening om og få har direkte kjennskap til, nemlig hvordan det er å være transperson og hva det vil si («Trans» av Jim Særnblom er en annen bok jeg kommer på).
Molly Øxnevad skriver med driv og presisjon om reisen fra gutt til dame.