Mathilde Fasting liker ikke betegnelsen nullskatteyter (Klassekampen 11. november). Personer som for det meste lever av inntekt som ikke beskattes nå imidlertid tåle å bli betegnet som nullskatteytere. Og slike finnes.
Senhøsten 2005 ble enorme skattefrie utbyttebeløp konvertert til innskutt kapital. Dermed kunne eierne i årene som fulgte ta ut disse pengene skattefritt i stedet for som utbytte, som da ble skattepliktig i skattereformen i 2006. Mange levde av disse pengene, og havnet dermed i kategorien nullskatteytere.
I november 2022 ble bortfallsregelen i exitregelverket opphevet. I alle år hadde de ultrarike muligheten til å flytte ut og etter fem år tømme sine private holdingselskaper uten beskatning, og på den måten etablere en tilværelse som nullskatteyter.
Nå er de skattehullene stengt, og vi kan alle betrakte det voldsomme oppstyret vi får når de utltrarike må betale skatten sin.
«Inntekter trylles vekk»
I de private holdingselskapene ligger nå mer enn tre tusen milliarder kroner i ubeskattet inntekt. Deler av dette anvendes til dyre formueseiendeler som brukes privat. Et kontrollspørsmål, sier Mathilde Fasting. Hun har nok ikke fått med seg at skattesystemet vårt bygger på tillit. Forslaget om å sette en stopper for dette gjennom loven, har havnet i skuffa.
Vi har etter hvert fått mange milliardærer. For disse vil skjermingsfradraget i aksjonærmodellen kunne innebære mange millioner i skattefritt utbytte fra de private holdingselskapene – en tilværelse som nullskatteyter.
For ikke å snakke om de mange mulighetene til å skjule eierskap og inntekter globalt.
Jo, Mathilde Fasting, inntekter trylles vekk i form av aggressiv skatteplanlegging. Søkelyset er nå på de private holdingselskapene hvor det ligger et skatteproveny på tusen milliarder kroner. Disse selskapene må tas ut av fritaksmetoden slik at de ultrarike må betale skatt som folk flest.
