Per Magne Pedersen har delt denne artikkelen med deg.

Per har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkatt

Jo visst er de null­skatte­ytere!

Mathilde Fasting liker ikke betegnelsen nullskatteyter (Klassekampen 11. november). Personer som for det meste lever av inntekt som ikke beskattes nå imidlertid tåle å bli betegnet som nullskatteytere. Og slike finnes.

Senhøsten 2005 ble enorme skattefrie utbyttebeløp konvertert til innskutt kapital. Dermed kunne eierne i årene som fulgte ta ut disse pengene skattefritt i stedet for som utbytte, som da ble skattepliktig i skattereformen i 2006. Mange levde av disse pengene, og havnet dermed i kategorien nullskatteytere.

I november 2022 ble bortfallsregelen i exitregelverket opphevet. I alle år hadde de ultrarike muligheten til å flytte ut og etter fem år tømme sine private holdingselskaper uten beskatning, og på den måten etablere en tilværelse som nullskatteyter.

Nå er de skattehullene stengt, og vi kan alle betrakte det voldsomme oppstyret vi får når de utltrarike må betale skatten sin.

«Inntekter trylles vekk»

I de private holdingselskapene ligger nå mer enn tre tusen milliarder kroner i ubeskattet inntekt. Deler av dette anvendes til dyre formueseiendeler som brukes privat. Et kontrollspørsmål, sier Mathilde Fasting. Hun har nok ikke fått med seg at skattesystemet vårt bygger på tillit. Forslaget om å sette en stopper for dette gjennom loven, har havnet i skuffa.

Vi har etter hvert fått mange milliardærer. For disse vil skjermingsfradraget i aksjonærmodellen kunne innebære mange millioner i skattefritt utbytte fra de private holdingselskapene – en tilværelse som nullskatteyter.

For ikke å snakke om de mange mulighetene til å skjule eierskap og inntekter globalt.

Jo, Mathilde Fasting, inntekter trylles vekk i form av aggressiv skatteplanlegging. Søkelyset er nå på de private holdingselskapene hvor det ligger et skatteproveny på tusen milliarder kroner. Disse selskapene må tas ut av fritaksmetoden slik at de ultrarike må betale skatt som folk flest.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Oljeindustri

Verken klima eller natur

Benedicte Solaas, direktør for klima og miljø i Offshore Norge, hevder i et svar til meg (Klassekampen 24. mai) at hennes organisasjon er opptatt av både klima og natur. I innlegget fremstilles Offshore Norge nærmest som en forskningsinstitusjon, til tross for at dette altså er en interesseorganisasjon for eiere av norsk olje og gass. For å si det med deres egne vedtekter: Offshore Norge skal «fremme forståelsen for olje- og gassindustriens sentrale betydning i det norske samfunn og et best mulig omdømme». En del av omdømmearbeidet handler om å grønnvaske egne medlemmer. Dette skjer gjennom elektrifisering av norsk olje og gass – som i sin tur øker presset på naturen på land på grunn av ytterligere kraftutbygging. Derfor fraråder Klimautvalget 2050 videre elektrifisering med kraft fra land. Omdømmearbeidet skjer også gjennom satsing på såkalt nye næringer, som havvind og havbunnsmineraler. Ikke noen av disse næringene utgjør foreløpig en særlig stor andel av medlemsbedriftenes virksomheter.

Rusreformen

Spørsmål til Ap

Utfallet av Rusreformen del 2 nærmer seg en (mulig endelig) avgjørelse i Stortinget. Den som omfatter lovendringer. Og tautrekkingen om politisk tilslutning er som ventet i full gang. Arbeiderpartiet har nå henvendt seg til Høyre for å oppnå flertall for sine forslag (Klassekampen 24. mai og 28. mai).

Tannhelsereform

Ingen kvikkfiks, Aydar

Seher Aydar, Raudt sin representant i Helse- og omsorgskomiteen, har 29. april eit innlegg der ho refererer til min kronikk i Klassekampen 22. april om den styrelause private tannlegemarknaden. Vi ser ut til å vera rimeleg godt samde om dei store utfordringane innan oral helsepolitikk, at dei har rot i manglande offentleg styring av ein marknad som utgjer 72 prosent av odontologisk verksemd. Vår felles referanse er innstillinga frå Tannhelseutvalet (NOU 2024: 18) som føreslår ei omfattande reformer. Eit viktig siktemål med reforma er rett til nødvendig oral helsehjelp, og at behandling med klar odontologisk indikasjon skal finansierast likt andre helsetenester. Mitt poeng i kronikken var at det ikkje er nokon «kvikkfiks» dit.