Per Magne Pedersen har delt denne artikkelen med deg.

Per har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkatt

Jo visst er de null­skatte­ytere!

Mathilde Fasting liker ikke betegnelsen nullskatteyter (Klassekampen 11. november). Personer som for det meste lever av inntekt som ikke beskattes nå imidlertid tåle å bli betegnet som nullskatteytere. Og slike finnes.

Senhøsten 2005 ble enorme skattefrie utbyttebeløp konvertert til innskutt kapital. Dermed kunne eierne i årene som fulgte ta ut disse pengene skattefritt i stedet for som utbytte, som da ble skattepliktig i skattereformen i 2006. Mange levde av disse pengene, og havnet dermed i kategorien nullskatteytere.

I november 2022 ble bortfallsregelen i exitregelverket opphevet. I alle år hadde de ultrarike muligheten til å flytte ut og etter fem år tømme sine private holdingselskaper uten beskatning, og på den måten etablere en tilværelse som nullskatteyter.

Nå er de skattehullene stengt, og vi kan alle betrakte det voldsomme oppstyret vi får når de utltrarike må betale skatten sin.

«Inntekter trylles vekk»

I de private holdingselskapene ligger nå mer enn tre tusen milliarder kroner i ubeskattet inntekt. Deler av dette anvendes til dyre formueseiendeler som brukes privat. Et kontrollspørsmål, sier Mathilde Fasting. Hun har nok ikke fått med seg at skattesystemet vårt bygger på tillit. Forslaget om å sette en stopper for dette gjennom loven, har havnet i skuffa.

Vi har etter hvert fått mange milliardærer. For disse vil skjermingsfradraget i aksjonærmodellen kunne innebære mange millioner i skattefritt utbytte fra de private holdingselskapene – en tilværelse som nullskatteyter.

For ikke å snakke om de mange mulighetene til å skjule eierskap og inntekter globalt.

Jo, Mathilde Fasting, inntekter trylles vekk i form av aggressiv skatteplanlegging. Søkelyset er nå på de private holdingselskapene hvor det ligger et skatteproveny på tusen milliarder kroner. Disse selskapene må tas ut av fritaksmetoden slik at de ultrarike må betale skatt som folk flest.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kampsport

Kampsport er facistisk

Det er prisverdig at Guri Kulås gjennom Klassekampen (8. mars) opplyser oss om det tvers igjennom sjuke vedtaket (85-80, 13 avholdende) på Rødts landsmøte om at partiet nå går inn for å legitimere MMA og thaiboksing – noe som ellers ville ha gått under radaren her i gården. Dette bringer uvilkårlig tankene hen på et annet vedtak, nemlig opphevelsen av forbudet mot proffboksing, som den 1.10. 2016 ble feiret med et Høyre-jippo i Oslo Spektrum. Statsminister Solbergs oppglødde ord fra denne oktoberkvelden for snart ni år siden skingrer fortsatt i ørene: «Dette var utroliggøy, men gikk jo litt fort,» syntes hun, etter at den ene kamphønen hadde klabbet til den andre ved et øyeblikks uoppmerksomhet, fortsatt med å gyve løs på den uheldige, dæljet henne midt i ansiktet til hun hang over tauene mens blodet rant, var på vei til å fortsette maltrakteringen i bakhodet på offeret, men ble heldigvis stoppet av dommeren før hun fikk gjort ytterligere skade. Jeg for min del får en guffen følelse av sånne scener – og av hele stemningen, vil jeg si. Det var noe så barnslig, noe så umodent trassaktig og samtidig ytterst usivilisert og skremmende over disse som satt der på første rad, liksom triumferende pekende nese til alle de forhatte formynderne som nå endelig var satt grundig på plass, alle disse fintfølende sosialistene, politisk korrekte kjerringene og nevrokirurgpinglene som vil forby alt det de ikke liker. Hadde de ikke lov til å feire litt nå, slå ut håret etter 35 tomme år, hovere og drite litt i alt moralpreiket om holdninger og signaler og mobbing og alt sånt stress? Ta seg en slurk eller to av plastølglassene, la seg rive med av blodrusen og utvide kulturbegrepet litt her i detta pottitlandet? Selv snart ni år senere blir jeg ikke kvitt disse invaderende bildene, særlig ikke dét av statsministeren som klapper smilende og begeistret mens blodet renner nedover ansiktet til hennes heltinnes halvt svimeslåtte offer. Jeg oppfordrer de 85 (!) (+13) landsmøtedelegater til å reflektere litt rundt hvilket selskap de befinner seg i.

Drosjenæringen

Gjør drosje­kjøring greit igjen

Faren min kjørte drosje i Oslo fra før 1940 til han ble pensjonist en gang på 70-tallet. Det var ikke veldig godt betalt å kjøre drosje, men familien levde av det, med en normal arbeidstid for far. Det jeg husker, er sett gjennom et barns øyne. Far var ikke drosjeeier, han var sjåfør for broren sin som hadde drosjeløyve. I Oslo var det et visst antall løyver. Drosjeeierne hadde en bil, og en ansatt sjåfør i tillegg til seg selv. Noen få hadde et ekstra løyve, en reservebil som kunne settes inn i særskilte perioder.

Natur

Mer gammelskog – men midler­tidig

Lars Risan mener han har gjort en spektakulær oppdagelse, nemlig forskning som viser at «relativt økologisk rik gammelskog vokser kraftig» (Klassekampen 16. juli). Det er en oppdagelse som fortjener en kommentar. Denne gammelskogen vokser i areal bare fordi den ennå ikke er hogget. Risan har Nibio som kilde, men har ikke fått med en viktig rapport derifra som viser at to tredeler av norske skoger er flatehogd per i dag. Dette har skjedd etter siste krig og denne skogen er ennå ung. Dagens hogst skjer hovedsakelig i den ikke flatehogde tredje delen som går under navnet naturskog.