Dagen etter det amerikanske presidentvalet set eg på øyreklokkene og følgjer Maj Britt Andersen og tusenvis av bornestemmer inn i musikkens verd. «Stakkars lille væla mi», syng dei, og tårene mine trillar.
Allerede abonnent? Logg inn
I Klassekampen 14. juni skriver Marte Wexelsens Goksøyr noen påstander om den nye abortloven som ikke er riktige. Den nye loven gjør at cirka 500 kvinner hvert år slipper angsten for at abortnemnda skal overprøve hennes egne vurdering av behovet for abort. Det er dessverre ikke «fri abort» fram til uke 22 etter 1. juni, slik Goksøyr skriver. Tvert imot så vil det nå bli mer krevende for de cirka 150 kvinnene som hvert år trenger abort etter uke 18. Forhold ved fosteret som gjør at det ikke helt klart vil dø i løpet av svangerskapet eller kort tid etter fødsel er ikke grunn for at abortnemnda kan gi tillatelse til abort. Den gravide må i tillegg legge fram en begrunnelse for hvorfor omsorgen for dette framtidige barnet vil bli en for stor belastning for henne og eventuell familie. Jeg ønsker meg et samfunn som er inkluderende og som ivaretar behovene til barn, ungdom og voksne med særskilte behov for tilrettelegging og omsorg.
Eli AabyJeg er lei av å lese kronikker i Pride-måneden om foreldre som er sinte fordi barnehager eller skoler feirer eller synliggjør det de kaller en ideologi. La meg fortelle deg historier, så du vil forstå hva ideologi er, og hva demokrati er. I mitt nabolag i Holmlia sagde noen ned flaggstanga på barneskolen og tok Pride-flagget. Etterpå stjal noen flagget fra barnehagen hvor mine barn går. Det er dette som er ideologi: Noen vil rive ned andres hus, fordi de ikke liker det. Demokrati er når man feirer at hus kan eksistere sammen. Hvorfor må vi henge opp et flagg på huset vårt? Fordi det viser seg at historisk har forskjeller og mangfold blitt utradert, diskriminert, flyttet, voldtatt og drept. Og tragisk nok skjer dette fortsatt mange steder. Til tross for de eksisterende lovene som beskytter LHBTIQI+-personer i Colombia, ble Sara Millena, en 32 år gammel transkvinne, torturert for cirka to måneder siden.
Monica OrjuelaI sitt innlegg 14. juni i Klassekampen kritiserer Bjørn Ivar Fyksen Forfatterforbundet fordi tildelinger av stipendmidler fra bibliotekvederlaget har gått til serie- og krimforfattere. «Dette var aldri meningen med norsk litteraturpolitikk, som har hatt som hovedmål å styrke den smale litteraturen. Den kommersielle delen er markedets ansvar.» Det spørs om ikke Fyksen bør ta en kikk på både Lov om Bibliotekvederlag og Retningslinjene for bibliotekvederlag fra 1998. Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk virkemiddel og skal bidra til å skape ny, norsk skjønnlitteratur. I retningslinjene heter det: «Vederlagsmidlene skal fordeles slik at de stimulerer skapende virksomhet, i første rekke forfattere, til å arbeide videre med nye prosjekter.
Kari Woxholt Sverdrup