Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Jeg skjønner ikke

Kunnskapsinnholdet i fagene er henvist til en marginal rolle», hevder Utdanningsforbundets Thom Jambak i Klassekampen 1. oktober. Hele 74 lærerutdannere følger 31. oktober opp med «Skolen tømmes for innhold til fordel for vage kompetansemål», og får støtte fra Klassekampens leder.

Dette kjenner jeg ikke igjen i læreplanen for mitt eget fagfelt, naturfag. La oss ta læreplanen for 10. trinn som eksempel. Den innledes riktig nok med en del ganske generelle punkter, som «analysere og bruke innsamlede data til å lage forklaringer, drøfte forklaringene i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på egne og andres utforskinger». Men videre kobles disse formuleringene til naturfaglig innhold som forbrenningsreaksjoner, periodesystemet, drivhuseffekten, energiproduksjon, evolusjonsteorien, biologisk mangfold, platetektonikk, seksuell helse, fotosyntese, immunforsvar med mer. Jeg skjønner ikke. Er ikke dette konkret nok?

Ja, kompetansemålene inneholder verb som utforske, drøfte, gjøre rede for, beskrive. Det handler om at elevene skal finne ut av ting selv, og se ting fra flere sider. Det er kanskje de viktigste kompetansene vi kan gi elevene. Slik lærer vi elevene å lære og faktisk like det. Hvordan de lærer, er like viktig som hva de lærer. Dette understrekes også i læreplanens overordnete del. Vi skal være glade for verbene, for de inviterer til mer elevinvolvering.

Vi er mange fra universiteter og høgskoler som ikke er sterkt kritiske til den nåværende læreplanen. En læreplan blir naturligvis aldri helt prikkfri, og hvilke kompetansemål den skal inneholde, vil alltid være gjenstand for uenighet. Men vi på Naturfagsenteret støtter kompetansemål som inviterer til elevinvolvering, og som gir handlingsrom for læreren til å kunne utforme relevant undervisning for elevene.

Dette er en kulturendring i klasserommet, og slike endringer tar tid. La oss få ro til å jobbe med læreplanen og utnytte det handlingsrommet som den gir oss. Å gyve løs på en ny stor prosess med nye læreplaner allerede nå vil bare være forstyrrende.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Småbarnsliv

Hvordan gikk det med familiene som hadde au pair?

Debatten om hvordan Norge kan legge til rette for at flere ønsker å få barn, dukker opp med jevne mellomrom. Det fikk meg til å tenke på familiene som tidligere benyttet au pair-ordningen. Jeg tenker særlig på familier med flere barn, der begge foreldrene har krevende jobber og hvor hverdagslogistikken kan være en stor utfordring. Da au pair-ordningen ble avskaffet, hvordan løste disse familiene situasjonen? Har de redusert arbeidstiden? Har én av foreldrene gått ned i stilling? Eller har de funnet andre løsninger ved å kjøpe hjelp til husarbeid og barnepass? Hvis samfunnet ønsker at flere skal få barn, må vi også tørre å diskutere hvordan småbarnsfamilier kan få den støtten de trenger. For noen vil løsningen være å arbeide mindre. For andre kan det være behov for tilgjengelige og seriøse ordninger for praktisk hjelp i hjemmet. Begge deler har en kostnad – enten for den enkelte familie eller for samfunnet. Kanskje er tiden inne for en ny debatt om hvordan vi kan gjøre hverdagen lettere for barnefamilier!.

Pomorfestivalen

En suksess!

Forrige uke ble Pomorfestivalen arrangert. Dessverre handlet Klassekampens dekning mer om ordføreren og hans kritikk av festivalens navn, enn at festivalen, i all beskjedenhet – ble en heidundrende suksess! For det første må vi si at navnet pomorhandel og marked brukes ikke av oss som arrangør, men av andre, også mediene. Som arrangør har vi i samarbeid med kommunen utviklet havnetorget til en sosial møteplass med musikk, mat og aktiviteter, men pomorfestivalen omfatter hele byen, og i år tok næringsforeningen tak og arrangerte aktiviteter også i Strandgata. Det viser at pomorfestivalens innhold er mangfoldig. At en ordførerhilsen skal være tema for pomorfestivalens innhold og kontekst, blir bare trist. Festivalstyret gjorde en vurdering om at hilsenen fra ordføreren, ikke burde trykkes slik den står i en lokal festivalavis/annonseavis av følgende grunner: Et av avsnittene brøt med sjangeren, da det nevnes utenrikspolitikk og brutal, folkerettsstridig krig mot Ukraina. Dette er en politisk markering som vi ikke anså som en naturlig plass i en lokal festivalavis. Forslag om festivalens framtid, nye retninger og nytt navn. Dette er en aktiv intervensjon i festivalens identitet og strategi, ikke en hilsen, og fremstod mer som et innspill til en pågående debatt om festivalens retning. Som arrangør mente vi at innholdet i ordførerhilsenen gikk langt utover tema, som er en årlig festival og jubileum, og den gjenåpnet en lokal navnedebatt som alt var avsluttet etter en undersøkelse i byens befolkning. Hvis ordføreren som lokalpolitiker fortsatt ønsker en endring av navn og innhold, bør han ta det opp i egne rekker, med politikere og administrasjon i kommunen.

Energi

Gratis strøm fra Arbeider­partiet?

«Politikkens oppgave bør ikke være å administrere knapphet. Den må være å skape nok kapasitet.» Så gjentas nesten samme formulering på slutten av innlegget: «Skal vi lykke også i fremtiden, må vi sørge for at kraftpolitikken igjen handler om å skape overskudd – ikke om fordele mangel.» I Klassekampen fredag 31. juli kan vi lese disse to nesten like formuleringene i innlegget «Norge bygger for lite kraft». Siden det skrives to ganger, er dette tydeligvis et svær viktig budskap. Det er ikke hvem som helst som skriver dette, men Arbeiderpartiets fremste energipolitiske talsperson (utenom energiminister Terje Aasland), leder av energi- og miljøkomiteen i Stortinget, Mani Hussaini. Hvis dette er tenkemåten til Ap for elektrisitetsproduksjon og -distribusjon i Norge bør mange alarmklokker ringe. Skal strøm plutselig ikke lenger være en vare i et marked? Skal strøm bli gratis? Neppe. Ingen tror heller at Ap vil foreslå å oppheve verken energiloven eller avtalene med EU, som Acer.