Kunnskapsinnholdet i fagene er henvist til en marginal rolle», hevder Utdanningsforbundets Thom Jambak i Klassekampen 1. oktober. Hele 74 lærerutdannere følger 31. oktober opp med «Skolen tømmes for innhold til fordel for vage kompetansemål», og får støtte fra Klassekampens leder.
Dette kjenner jeg ikke igjen i læreplanen for mitt eget fagfelt, naturfag. La oss ta læreplanen for 10. trinn som eksempel. Den innledes riktig nok med en del ganske generelle punkter, som «analysere og bruke innsamlede data til å lage forklaringer, drøfte forklaringene i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på egne og andres utforskinger». Men videre kobles disse formuleringene til naturfaglig innhold som forbrenningsreaksjoner, periodesystemet, drivhuseffekten, energiproduksjon, evolusjonsteorien, biologisk mangfold, platetektonikk, seksuell helse, fotosyntese, immunforsvar med mer. Jeg skjønner ikke. Er ikke dette konkret nok?
Ja, kompetansemålene inneholder verb som utforske, drøfte, gjøre rede for, beskrive. Det handler om at elevene skal finne ut av ting selv, og se ting fra flere sider. Det er kanskje de viktigste kompetansene vi kan gi elevene. Slik lærer vi elevene å lære og faktisk like det. Hvordan de lærer, er like viktig som hva de lærer. Dette understrekes også i læreplanens overordnete del. Vi skal være glade for verbene, for de inviterer til mer elevinvolvering.
Vi er mange fra universiteter og høgskoler som ikke er sterkt kritiske til den nåværende læreplanen. En læreplan blir naturligvis aldri helt prikkfri, og hvilke kompetansemål den skal inneholde, vil alltid være gjenstand for uenighet. Men vi på Naturfagsenteret støtter kompetansemål som inviterer til elevinvolvering, og som gir handlingsrom for læreren til å kunne utforme relevant undervisning for elevene.
Dette er en kulturendring i klasserommet, og slike endringer tar tid. La oss få ro til å jobbe med læreplanen og utnytte det handlingsrommet som den gir oss. Å gyve løs på en ny stor prosess med nye læreplaner allerede nå vil bare være forstyrrende.
