Kunnskapsinnholdet i fagene er henvist til en marginal rolle», hevder Utdanningsforbundets Thom Jambak i Klassekampen 1. oktober. Hele 74 lærerutdannere følger 31. oktober opp med «Skolen tømmes for innhold til fordel for vage kompetansemål», og får støtte fra Klassekampens leder.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
I Klassekampen 26. februar forvaltar Bjørnar Moxnes, i sin kommentar til Marielle Leraand, den demagogiske uskikken som det rådande militær-journalistiske komplekset i årevis har praktisert, å stemple ein kvar som ikkje deler den vanlege «mainstream»-versjonen av Ukraina-krigen og bakgrunnen for den, som etterplaprarar av Putin. Det kan vere på sin plass å minne om følgjande: George Kennan, mannen bak den amerikanske oppdemmingsstrategien mot Sovjetunionen («containment»), uttalte i 1996 at den planlagde utvidinga av Nato ville vise seg å vere «fatal». Var han russisk agent? Statsvitaren (og realisten) John Mearsheimer har karakterisert Nato-vedtaket i 2008 om å invitere Ukraina til å bli medlem av Nato, som både idiotisk («foolish») og katastrofalt. Tok han feil? Angela Merkel, som saman med Nicolas Sarkozy opponerte mot denne «neocon»-inspirerte ideen på det nemnde møtet, uttalte i 2009 at eit slikt vedtak ville innebere «ei krigserklæring mot Russland». Var ho (og Sarkozy) styrt frå Moskva? Kåre Willoch, som peikte på at også Russland har sine legitime sikkerheitsinteresser og at Nato-utvidinga av russarane ville bli oppfatta som fiendtleg, berre eit ekko av stemma frå Kreml? Like eins var Michael Garbatsjov fortvilt over Nato-ekspansjonen. Var han ingenting anna enn Putins puddel? I og med forsvarsminister Hegseths erklæring (13.
Jon LangdalSVs sentralstyremedlem Ådne Naper gjør Rødt til skyteskive i et debattinnlegg som antakelig handler like mye om interne stridigheter i SV, til dels med uredelige argumenter. Det er ikke riktig at vi tror at all kraft koster 12 øre kilowattimen (12,89 for å være mer nøyaktig). Men Rødt har referert til dette tallet som jo er konsesjonskraftprisen, altså snittet av hva det koster å produsere kraft på et representativt utvalg vannkraftverk. I vår maksprisplan godtar Rødt et påslag på denne prisen, ikke minst fordi vi vet at det er variasjon i kostprisen mellom kraftverkene. Taket vi har satt i vår maksprisplan er derfor 35 øre kilowattimen for 2025. Det er likevel riktig at Rødts inngripen vil gjøre det mindre lønnsomt å bygge ut vindkraft. Dette anser jeg som en miljøseier. Forskning viser at over 90 prosent av vindkraftutbyggingen i Norge har vært i konflikt med viktige naturverdier.
Sofie MarhaugEU har tidvis vært nesten hysterisk opptatt av konkurransevridning. For det kan knapt kalles noe annet når EUs konkurransemyndigheter for eksempel kastet sine øyne på en liten, norsk kommunes egenproduksjon i en svømmehall med treningsfasiliteter. Det måtte konkurranseutsettes. Her ser de, i mine øyne, splinten i andres øyne, men mangler evne – eller vilje – til å se gigantiske bjelker i egne. Selv ser jeg en av disse i de multinasjonale gigantene, som tillates å unndra seg skatt ved overskuddsflytting til såkalte skatteparadis, ofte internt i EU. Eksempelvis betaler Amazons europeiske søsterselskap ikke skatt i Luxemburg, hvor de er registrert. Nasjonale konkurrenter derimot må betale skatt.
Kim Pilgaard