I Hou Hsiao-hsiens (1947–) filmforfatterskap er ingenting fremmed – fra fatalistisk romantikk i den sobert realistiske «Dust in the Wind» (1986) til søvnig, sorgfull opiumsdøs i bordell-dramaet «Flowers of Shanghai» (1998). De 18 spillefilmene Hou laget mellom 1980 og 2015 (før han ble diagnostisert med alzheimer), utgjør et kaleidoskopisk blikk på en verden i rivende utvikling. Regissørens holdepunkt er det beherskede, konsentrerte formspråket: langsomme takninger, statiske utsnitt og et påfallende fokus på dødtid, lediggang og hverdagsliv.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
