Bjarne Jullum har delt denne artikkelen med deg.

Bjarne Jullum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigitalisering

Åpen kildekode i stat og kommune

Bør staten selv lage de dataløsningene som skal brukes i det offentlige? Helseplattformen har blitt en katastrofe, og det går vel mot at kontrakten sies opp. Dersom den sies opp vil staten ha to valg, utlyse et nytt anbud eller lage dataløsningen selv. Jeg mener det siste alternativet er det beste, ved at staten ansetter utviklere og etablerer et eget utviklermiljø her i Norge. Dette miljøet får som hovedoppgave å utvikle de dataløsningene staten og kommunene skal bruke, samt å vedlikeholde dem.

Dette må gjøres med åpen kildekode (OpenSource). Program med åpen kildekode, er programmer hvor koden programmet er skrevet i er tilgjengelig. Dermed kan andre laste ned kildekoden, gjøre endringer på den og pakke programmet på nytt. En annen fordel med åpen kildekode er at programkoden kan gjenbrukes. Når utviklergruppen skal utvikle nye dataløsninger kan de bruke, kopiere, deler av programkoden fra de prosjektene de allerede har laget. Dermed sparer staten arbeid, tid og kostnader.

Hvis staten allikevel velger å utlyse anbud, må det skrives i anbudsdokumentet at løsningen skal lages med åpen kildekode. Dette sikrer at staten beholder, og kan videreutvikle, prosjektet selv om kontrakten med denne leverandøren avsluttes. Siden kildekoden er tilgjengelig kan en ny utvikler fortsette utviklingen av prosjektet. Staten blir ikke bundet til en leverandør. Dette er også viktig med tanke på sikkerhet og beredskap.

At staten etablerer et eget utviklermiljø, og setter bruk av åpen kildekode i system, er også viktig med tanke på fremtidig utvikling. Nye behov oppstår og nye oppfinnelser gjøres. Da er det viktig at utviklere har tilgang til programkoden slik at nye løsninger kan bygges inn uten at noen kan legge hindringer i veien.

En annen fordel med at staten lager dataløsningene selv, er at ingen ting skal kjøpes inn. Dermed unngår vi EØS reglene som krever at alle offentlige innkjøp må legges ut på anbud.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Statsbudsjettet

Feiginger, MDG!

MDGs standhaftighet i budsjettforhandlingene var ikke sterkere enn at nedsettelse av en «omstillingskommisjon», som erstatter en annen kommisjon, var nok til å få superlativene fram i partiet. MDGs fanesak, en tydelig plan for utfasing av oljenæringen, er like mye i det blå som før forhandlingene. Et annet viktig punkt i MDGs program er havbunnen, utvinning og deponering. I budsjettforliket er det nei til gruvedrift på havbunnen i stortingsperioden. Det er vel ikke annet enn SV fikk gjennom i forrige stortingsperiode også. Nei, MDG, dette er for dårlig og skuffende. Jeg valgte i år å gå fra et langt liv på borgerlig side til MDG fordi jeg som fler og fler mener at norske politikere over en bred linje mangler klimasamvittighet og vilje til endringer – og at norsk olje og gass er en del av problemet. MDG påstår de er et blokk­uavhengig parti; at de før valget kunngjorde at de gikk inn for Jonas Gahr Støre som statsminister og et rødgrønt flertall på Stortinget for å unngå at Frp får makt, var noe jeg måtte ta med.

Nav

Nav-systemet trenger en storren­gjøring

Hanne Glemmestad stiller (25. november) mange betimelige spørsmål om det er mulig å lede Nav videre. Jeg var tidligere leder i Nav-systemet, og i 2010 ferdigstilte jeg en doktoravhandling om Nav-reformen. Oppgavens empiriske funn og resultater viste til flere forhold vel femten år tilbake som delvis kan forklare noe av bakgrunnen for dagens situasjon. Jeg beskrev blant annet dårlige forberedelser og opplæring, begrensede ressurser med stadige omstillinger i en oppsplittet og byråkratisk sentralt svakt ledet organisasjon, samt manglende intern kommunikasjon med rigid mål- og resultatstyring. De ansattes etatsbakgrunn preget fortsatt arbeidskulturen.

Ytre høyre

Vi bør være mye mer sjokkerte

Tommy Robinson, som egentlig heter Stephen Yaxley-Lennon, er ikke en marginal figur som tilfeldig har havnet i offentligheten. Han er en av de mest profilerte høyreekstreme aktivistene i Europa det siste tiåret. Han grunnla English Defence League (EDL), en gruppe kjent for voldelige demonstrasjoner, muslimfiendtlig propaganda og trakassering av minoriteter. Han er flere ganger dømt – for vold, bedrageri, bruk av falskt pass, for å ha trosset rettslige pålegg og for å ha publisert innhold som kan sette mennesker i fare. I 2021 ble han dømt for grov ærekrenkelse etter å ha spredt løgner om en syrisk gutt, noe som førte til massiv nettmobbing og trusler mot gutten og familien. Dette er mannen Document nå gir scene, plattform og forlag, ikke til tross for historikken hans, men på grunn av den. 9. desember får Oslo besøk av Robinson.