Bjarne Jullum har delt denne artikkelen med deg.

Bjarne Jullum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigitalisering

Åpen kildekode i stat og kommune

Bør staten selv lage de dataløsningene som skal brukes i det offentlige? Helseplattformen har blitt en katastrofe, og det går vel mot at kontrakten sies opp. Dersom den sies opp vil staten ha to valg, utlyse et nytt anbud eller lage dataløsningen selv. Jeg mener det siste alternativet er det beste, ved at staten ansetter utviklere og etablerer et eget utviklermiljø her i Norge. Dette miljøet får som hovedoppgave å utvikle de dataløsningene staten og kommunene skal bruke, samt å vedlikeholde dem.

Dette må gjøres med åpen kildekode (OpenSource). Program med åpen kildekode, er programmer hvor koden programmet er skrevet i er tilgjengelig. Dermed kan andre laste ned kildekoden, gjøre endringer på den og pakke programmet på nytt. En annen fordel med åpen kildekode er at programkoden kan gjenbrukes. Når utviklergruppen skal utvikle nye dataløsninger kan de bruke, kopiere, deler av programkoden fra de prosjektene de allerede har laget. Dermed sparer staten arbeid, tid og kostnader.

Hvis staten allikevel velger å utlyse anbud, må det skrives i anbudsdokumentet at løsningen skal lages med åpen kildekode. Dette sikrer at staten beholder, og kan videreutvikle, prosjektet selv om kontrakten med denne leverandøren avsluttes. Siden kildekoden er tilgjengelig kan en ny utvikler fortsette utviklingen av prosjektet. Staten blir ikke bundet til en leverandør. Dette er også viktig med tanke på sikkerhet og beredskap.

At staten etablerer et eget utviklermiljø, og setter bruk av åpen kildekode i system, er også viktig med tanke på fremtidig utvikling. Nye behov oppstår og nye oppfinnelser gjøres. Da er det viktig at utviklere har tilgang til programkoden slik at nye løsninger kan bygges inn uten at noen kan legge hindringer i veien.

En annen fordel med at staten lager dataløsningene selv, er at ingen ting skal kjøpes inn. Dermed unngår vi EØS reglene som krever at alle offentlige innkjøp må legges ut på anbud.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Retting

Ingen oppsi­gelser

Klassekampen har intervjua meg og andre om kutt i tilskotet til Fair Play Bygg 28. juli. Artikkelen er god og opplysande. Men overskrifta er ikkje dekkande for det eg har sagt til journalisten. «Vurderer å si opp ansatte» heiter overskrifta. Klassekampen har ikkje grunnlag for dette. Det eg har sagt er at vi må ta ned aktiviteten dersom vi ikkje får erstatta kutta i offentlege tilskot, kutte utgifter og så bortetter.

Boligpolitikk

Fakta­re­sistens på venstre­sida

Skjønner venstresida hva som foregår i leiemarkedet? Etter å ha hørt en fersk podkast fra Manifest Media, er jeg i sterk tvil. Forrige uke ble den nyeste episoden av miniserien Boligkampen lagt ut på Mimir & Marsdals podkast. Her diskuterer Arbeiderpartiets Agnes Nærland Viljugrein dagens leiemarked med Manifest Analyses Astrid Hauge Rambøl, moderert av programleder Kristine Sørheim. De to er uenige om en del, men når det gjelder beskrivelsen av dagens leiemarked, virker de samstemte. Spørsmålet er om denne beskrivelsen stemmer overens med de harde boligfakta på bakken. Gjennomgangstonen er at «noen tjener seg rike» på boligspekulasjon, og det må man gjøre noe med. Programleder Sørheim bringer inn det faktum at antall leieboliger synker, men dette ser ut til å være mindre viktig for debattantene. «De som tjener de store pengene, det er disse utleiegigantene, de som eier kanskje mange hundre boliger,» sier Rambøl. Men den aller største av disse, Heimstaden, som eier mellom fire og fem tusen leiligheter, de fleste i Oslo, har nå gjort om 3500 av disse til borettslag, og selger dem enkeltvis. Terrenget har endret seg, men Manifest Analyse tviholder på kartet fra 2019, året da antall sekundærboliger begynte å synke. Den gang var begrunnelsen fra investorer at boligprisene var blitt så høye at det å kjøpe bygårder eller enkeltleiligheter for utleie, ikke ville lønne seg. Og dette var altså to år før renta begynte å stige.

Vitenskap

Peer og tekno­lo­gien

På søttitallet var vi en gruppe realister ved Universitetet i Tromsø som med dårlig resultat forsøkte å overbevise våre venner innen humaniora og samfunnsvitenskap om at den teknologiske utviklingen kom til å akselerere og dermed få stor innvirkning på samfunnet og dermed også deres fagområder. Snarere enn å erkjenne problemet, ble vi ofte møtt med kokettering over egen uvitenhet. Knausgårds essay og påfølgende diskusjon i Klassekampen tyder på problemstillingen fremdeles er aktuell. I diskusjoner med mine gamle humanistvenner på søttitallet brukte jeg ofte følgende sitat fra en relativt kjent avdød forfatter for å vise at noen av de gamle humanistgutta hadde god peiling på den nyeste teknologien: Peer: Sig selv? Sogner det slags folk under Dem? Den magre: Som det falder seg; porten staar iallfald paa klem. / Husk paa, man kan vaere paa to slags vis sig selv; vaere vrangen eller retten af kjolen. De ved, man har nylig fundet paa i Paris at goere portraetter ved hjelp av solen. Enten kan man billeder direkte give, eller ogsaa de saakalte negative.