Bjarne Jullum har delt denne artikkelen med deg.

Bjarne Jullum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigitalisering

Åpen kildekode i stat og kommune

Bør staten selv lage de dataløsningene som skal brukes i det offentlige? Helseplattformen har blitt en katastrofe, og det går vel mot at kontrakten sies opp. Dersom den sies opp vil staten ha to valg, utlyse et nytt anbud eller lage dataløsningen selv. Jeg mener det siste alternativet er det beste, ved at staten ansetter utviklere og etablerer et eget utviklermiljø her i Norge. Dette miljøet får som hovedoppgave å utvikle de dataløsningene staten og kommunene skal bruke, samt å vedlikeholde dem.

Dette må gjøres med åpen kildekode (OpenSource). Program med åpen kildekode, er programmer hvor koden programmet er skrevet i er tilgjengelig. Dermed kan andre laste ned kildekoden, gjøre endringer på den og pakke programmet på nytt. En annen fordel med åpen kildekode er at programkoden kan gjenbrukes. Når utviklergruppen skal utvikle nye dataløsninger kan de bruke, kopiere, deler av programkoden fra de prosjektene de allerede har laget. Dermed sparer staten arbeid, tid og kostnader.

Hvis staten allikevel velger å utlyse anbud, må det skrives i anbudsdokumentet at løsningen skal lages med åpen kildekode. Dette sikrer at staten beholder, og kan videreutvikle, prosjektet selv om kontrakten med denne leverandøren avsluttes. Siden kildekoden er tilgjengelig kan en ny utvikler fortsette utviklingen av prosjektet. Staten blir ikke bundet til en leverandør. Dette er også viktig med tanke på sikkerhet og beredskap.

At staten etablerer et eget utviklermiljø, og setter bruk av åpen kildekode i system, er også viktig med tanke på fremtidig utvikling. Nye behov oppstår og nye oppfinnelser gjøres. Da er det viktig at utviklere har tilgang til programkoden slik at nye løsninger kan bygges inn uten at noen kan legge hindringer i veien.

En annen fordel med at staten lager dataløsningene selv, er at ingen ting skal kjøpes inn. Dermed unngår vi EØS reglene som krever at alle offentlige innkjøp må legges ut på anbud.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Bitcoin

Lyssky virksomhet

Takk til Svein Ølnes’ oppklarende bemerkninger i Klassekampen 7. august rundt bruk av bitcoin i kriminell virksomhet. Jeg tittet nærmere på den rapporten han siterte fra. Her finner man undertitler som «Stolen funds and scams still prolific», opplysninger som at 2024 var er rekordår for tilfang av «illicit» aktører og at i fjor ble 3,4 milliarder dollar kryptopenger stjålet. Alt sammen ytterst spennende lesning. De tall Ølnes siterer for lyssky transaksjoner, er de sakene som Chainalysis har klart å bekrefte som lyssky. Hvilken andel disse utgjør av den totale mengden lyssky virksomhet i systemet, blir gjetning. Et dagsaktuelt eksempel er datalekkasjen som rammet Lillestrøm for noen dager siden.

Rasisme

Refuser rasisme!

I forlagsverden er vi glade i å holde festtaler om mangfold og ytringsfrihet. Kanskje burde vi snakke litt mer om den andre oppgaven vi har også: Å refusere. Vi brenner for ytringsfriheten, for det ville koret av stemmer som skaper den mangfoldige litteraturen og det rike samfunnet vi ønsker oss. Men å refusere manus er en like viktig del av vårt ansvar som forlag som det å formidle. Hvert år mottar norske forlag tusenvis av manus. Noen blir bøker. Mange blir det ikke. Det er en del av kvalitetsarbeidet vårt. For noen dager siden skrev jeg til en av våre viktigste forfatterstemmer, Sumaya Jirde Ali.

Mediekritikk

Takk for lisse­pasningen, Kristensen

Journalisten skrev et innlegg om at det ikke er behov for faktasjekk, men kan det virkelig stemme at innlegget er basert på en stor faktafeil? Kari Kristensen har et godt poeng når hun skriver at journalistikken til Faktisk.no ligner på fotballens VAR. Den følelsen har av og til krøpet over meg også, når vi har analysert detaljer i bilder og videoer etter bevis på hvem som sto bak bomben som traff barneskolen i Iran, for eksempel. Der stopper nok også enigheten. Kristensen kaller Faktisk.no for et sannhetsministerium. George Orwells sannhetsministerie manipulerte befolkningen ved å spre propaganda, presentere løgner som fakta og skjule kildene sine. Altså det motsatte av vårt formål. Redaksjonen ble startet fordi de norske mediehusene hadde et behov for å møte falske påstander med noe. I dag er vårt fokus mindre på løsrevne politiske ytringer, og mer på å avdekke falskt innhold som spres på sosiale medier.