Bjarne Jullum har delt denne artikkelen med deg.

Bjarne Jullum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigitalisering

Åpen kildekode i stat og kommune

Bør staten selv lage de dataløsningene som skal brukes i det offentlige? Helseplattformen har blitt en katastrofe, og det går vel mot at kontrakten sies opp. Dersom den sies opp vil staten ha to valg, utlyse et nytt anbud eller lage dataløsningen selv. Jeg mener det siste alternativet er det beste, ved at staten ansetter utviklere og etablerer et eget utviklermiljø her i Norge. Dette miljøet får som hovedoppgave å utvikle de dataløsningene staten og kommunene skal bruke, samt å vedlikeholde dem.

Dette må gjøres med åpen kildekode (OpenSource). Program med åpen kildekode, er programmer hvor koden programmet er skrevet i er tilgjengelig. Dermed kan andre laste ned kildekoden, gjøre endringer på den og pakke programmet på nytt. En annen fordel med åpen kildekode er at programkoden kan gjenbrukes. Når utviklergruppen skal utvikle nye dataløsninger kan de bruke, kopiere, deler av programkoden fra de prosjektene de allerede har laget. Dermed sparer staten arbeid, tid og kostnader.

Hvis staten allikevel velger å utlyse anbud, må det skrives i anbudsdokumentet at løsningen skal lages med åpen kildekode. Dette sikrer at staten beholder, og kan videreutvikle, prosjektet selv om kontrakten med denne leverandøren avsluttes. Siden kildekoden er tilgjengelig kan en ny utvikler fortsette utviklingen av prosjektet. Staten blir ikke bundet til en leverandør. Dette er også viktig med tanke på sikkerhet og beredskap.

At staten etablerer et eget utviklermiljø, og setter bruk av åpen kildekode i system, er også viktig med tanke på fremtidig utvikling. Nye behov oppstår og nye oppfinnelser gjøres. Da er det viktig at utviklere har tilgang til programkoden slik at nye løsninger kan bygges inn uten at noen kan legge hindringer i veien.

En annen fordel med at staten lager dataløsningene selv, er at ingen ting skal kjøpes inn. Dermed unngår vi EØS reglene som krever at alle offentlige innkjøp må legges ut på anbud.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftpolitikk

Havvind, 18 år forsinket

Havsul I i Møre og Romsdal var det første havvindkraftverket som ble planlagt i Norge og ble tildelt konsesjon i 2009 for cirka 350 MW (1,2 TWh/år) bunnfast havvind. Konsesjonen ble ikke fornyet i 2021 på grunn av manglende realisering innen fristen. Prosjektet strandet blant annet på grunn av mangel på støtteordninger, kraftpris, usikkerhet om kabel og motstand spesielt fra fiskerihold. Mens vi diskuterte om og hvordan, bygget Danmark og Storbritannia opp sin havvindindustri. Norsk sokkel har et teknisk havvindpotensial på opptil 1500 TWh/år1. Dette er to til fire ganger mer nyttbar energi enn hele den norske petroleumseksporten. Norge kan igjen bygge en energinasjon til havs. Som for oljeressurser på norsk sokkel kan ikke alle vindressurser bli bygd ut.

Asyl

Norge bør verne om asylretten

Samtidig som ytre høyre møtes i Oslo for å diskutere «festning Europa», blir en strengere asyl- og migrasjonspolitikk iverksatt i EU. Det pågår også flere prosesser for å vedta ny politikk som vil legge enda mer press på migranters og asylsøkeres rettigheter. Mens ytre høyres representanter ropte «send them back», ble det 17. juni vedtatt et nytt deporteringslovverk med et stort flertall i EU-parlamentet. Målet er raskere utsendelse av asylsøkere uten oppholdstillatelse. Lovverket øker samtidig grensa for hvor lenge mennesker kan sitte i varetektsfengsling i påvente av utvisning. I tillegg gjør lovverket det mulig å deportere «ulovlige» innvandrere til tredjeland. Menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer forslaget.

Fotball-vm

Diagnose: VM

Nå begynner det å gå til hodet på meg, denne VM-manien. Personlig ser jeg ikke på fotball, men jeg kjente likevel en rar følelse spre seg når det nærmet seg Norges første VM-kamp forrige uke. Hva var denne følelsen? Etter en rask runde innså jeg at jeg ikke kunne rettferdiggjøre å betale 269 kroner for TV2 Sport. Men noe murret stadig, hvordan gikk det egentlig med det norske herrelandslaget? Heldigvis bor jeg rimelig sentralt i Lillestrøm, så rundt halv ett våknet jeg av en rungende jubel. Da smilte jeg litt for meg selv – og kjente på noe jeg ikke har kjent på før: fotballmagi? Og her skulle det gjerne slutta for min del – men det slutter ikke der. I dag skjedde det noe enda rarere.