Bjarne Jullum har delt denne artikkelen med deg.

Bjarne Jullum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigitalisering

Åpen kildekode i stat og kommune

Bør staten selv lage de dataløsningene som skal brukes i det offentlige? Helseplattformen har blitt en katastrofe, og det går vel mot at kontrakten sies opp. Dersom den sies opp vil staten ha to valg, utlyse et nytt anbud eller lage dataløsningen selv. Jeg mener det siste alternativet er det beste, ved at staten ansetter utviklere og etablerer et eget utviklermiljø her i Norge. Dette miljøet får som hovedoppgave å utvikle de dataløsningene staten og kommunene skal bruke, samt å vedlikeholde dem.

Dette må gjøres med åpen kildekode (OpenSource). Program med åpen kildekode, er programmer hvor koden programmet er skrevet i er tilgjengelig. Dermed kan andre laste ned kildekoden, gjøre endringer på den og pakke programmet på nytt. En annen fordel med åpen kildekode er at programkoden kan gjenbrukes. Når utviklergruppen skal utvikle nye dataløsninger kan de bruke, kopiere, deler av programkoden fra de prosjektene de allerede har laget. Dermed sparer staten arbeid, tid og kostnader.

Hvis staten allikevel velger å utlyse anbud, må det skrives i anbudsdokumentet at løsningen skal lages med åpen kildekode. Dette sikrer at staten beholder, og kan videreutvikle, prosjektet selv om kontrakten med denne leverandøren avsluttes. Siden kildekoden er tilgjengelig kan en ny utvikler fortsette utviklingen av prosjektet. Staten blir ikke bundet til en leverandør. Dette er også viktig med tanke på sikkerhet og beredskap.

At staten etablerer et eget utviklermiljø, og setter bruk av åpen kildekode i system, er også viktig med tanke på fremtidig utvikling. Nye behov oppstår og nye oppfinnelser gjøres. Da er det viktig at utviklere har tilgang til programkoden slik at nye løsninger kan bygges inn uten at noen kan legge hindringer i veien.

En annen fordel med at staten lager dataløsningene selv, er at ingen ting skal kjøpes inn. Dermed unngår vi EØS reglene som krever at alle offentlige innkjøp må legges ut på anbud.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Digital infrastruktur

Et samarbeid som kan gi mer overvåking i Norge

India og Norge inngikk i sommer en avtale om å samarbeide om å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur. India er et land med høy IT-kompetanse, dyktige forskere og en teknologiindustri i rivende utvikling, og det er nok mer sannsynlig at Norge importerer teknologi fra India enn omvendt. Da bør vi tenke godt gjennom hva teknologi fører med seg. I Klassekampen 17. september advarer Ed Brown og Johannes Morken om at vi må sørge for å ikke gjøre samme feil som Telenor gjorde i Myanmar, da de delte store mengder persondata med det brutale militærregimet. En viktig påminnelse, men vi må ikke tenke at partnerskapet med India først og fremst handler om at vi skal dele vår teknologi med dem. Tvert om er den eneste teknologien som nevnes i oppslaget på Regjeringen.no MOSIP, et indisk system for digital identifisering som er tatt i bruk i en rekke afrikanske land. MOSIP er åpen kildekode-versjonen av Aadhaar, det digitale ID-systemet som brukes i India.

Krigen på gaza

En anmodning på vegne av en venn i Gaza

Kjære helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, statssekretær Usman A. Mushtaq, utenriksminister Espen Barth Eide og statssekretær Eivind Vad Petersson, Jeg skriver på vegne av en venn som befinner seg i Gaza. Han lever med hiv og har en funksjonsnedsettelse, i tillegg til et alvorlig og økende behov for medisinsk oppfølging, rehabilitering og fysioterapi. Det han ber om, er å få komme til et trygt sted, med den medisinske oppfølgingen og rehabiliteringen han trenger for å bevare og forhåpentligvis gjenvinne noe av funksjonsevnen han har mistet. Der han kan fortsette hivbehandlingen sin uten frykt for medisinmangel, og leve uten frykt for vold, diskriminering, skam eller å bli drept på grunn av hvem han er. Han ønsker å komme til Norge. Han har levd med hiv i rundt tolv år.

Språk

Kongeleg omtale

Kongeleg omtale har det vore mykje av. Med rette. No er tida for å minnast rettskrivingsreglane. Tittelen dronning skal aldri ha stor bokstav. Heller ikkje kongen, som person. Dreiar det seg om Kongen i statsråd, med sine møte på Slottet, skal det derimot alltid vera stor bokstav.