Bjarne Jullum har delt denne artikkelen med deg.

Bjarne Jullum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigitalisering

Åpen kildekode i stat og kommune

Bør staten selv lage de dataløsningene som skal brukes i det offentlige? Helseplattformen har blitt en katastrofe, og det går vel mot at kontrakten sies opp. Dersom den sies opp vil staten ha to valg, utlyse et nytt anbud eller lage dataløsningen selv. Jeg mener det siste alternativet er det beste, ved at staten ansetter utviklere og etablerer et eget utviklermiljø her i Norge. Dette miljøet får som hovedoppgave å utvikle de dataløsningene staten og kommunene skal bruke, samt å vedlikeholde dem.

Dette må gjøres med åpen kildekode (OpenSource). Program med åpen kildekode, er programmer hvor koden programmet er skrevet i er tilgjengelig. Dermed kan andre laste ned kildekoden, gjøre endringer på den og pakke programmet på nytt. En annen fordel med åpen kildekode er at programkoden kan gjenbrukes. Når utviklergruppen skal utvikle nye dataløsninger kan de bruke, kopiere, deler av programkoden fra de prosjektene de allerede har laget. Dermed sparer staten arbeid, tid og kostnader.

Hvis staten allikevel velger å utlyse anbud, må det skrives i anbudsdokumentet at løsningen skal lages med åpen kildekode. Dette sikrer at staten beholder, og kan videreutvikle, prosjektet selv om kontrakten med denne leverandøren avsluttes. Siden kildekoden er tilgjengelig kan en ny utvikler fortsette utviklingen av prosjektet. Staten blir ikke bundet til en leverandør. Dette er også viktig med tanke på sikkerhet og beredskap.

At staten etablerer et eget utviklermiljø, og setter bruk av åpen kildekode i system, er også viktig med tanke på fremtidig utvikling. Nye behov oppstår og nye oppfinnelser gjøres. Da er det viktig at utviklere har tilgang til programkoden slik at nye løsninger kan bygges inn uten at noen kan legge hindringer i veien.

En annen fordel med at staten lager dataløsningene selv, er at ingen ting skal kjøpes inn. Dermed unngår vi EØS reglene som krever at alle offentlige innkjøp må legges ut på anbud.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Mdg

Blokk­uav­hen­gige, ikke tjukke i huet

MDG velger rødgrønn side i år, og peker på Støre som vår statsministerkandidat. Hva skjedde med blokkuavhengigheten? Svaret er at vi er uavhengige, men ikke tjukke i huet. I år er det nemlig veldig lett å avgjøre hvilken politisk fløy som kan gi de største grønne gjennomslagene. Det krever bare evnen til å lese og regne. Først kan vi lese partiprogrammene, og oppdage at det er veldig stor forskjell på blokkene. Ta oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja – den viktigste saken for miljøbevegelsen på 20 år. Alle partiene på rødgrønn side sier nei til olje i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Helsevesenet

Utrolig

Ser en liten nyhetsnotis i Klassekampen 7. august. Byrådet i Oslo vil privatisere sykehjem med begrunnelsen «mangel på helsepersonell». Det må vel være den eneste bransjen der de forestiller seg at dårligere lønn og ikke minst dårligere pensjonsordninger skal bedre rekrutteringa. Tror de nåværende og framtidige helsearbeidere er så dumme at de ønsker seg dårligere vilkår?.

Oljefondet

Ser ikke bare på Israel

Finansdepartementet har ikke bedt Norges Bank kun om å gjennomgå pensjonsfondets investeringer i israelske selskaper slik man kan få inntrykk av ved å lese Klassekampens artikkel 9. august. Norges Bank har også fått i oppdrag å se på sitt arbeid med mandatet for forvaltning av pensjonsfondet, og å legge frem nødvendige tiltak. Gjennomgangen kan altså få betydning for selskaper som ikke er israelske. Overskriften på saken er «Stoltenberg ser bare på Israel». Dette er i beste fall upresist. På spørsmål fra Klassekampen svarer statsråden i artikkelen at Norges Bank, i tillegg til gjennomgang av investeringene i israelske selskaper, også har fått i oppdrag å se bredere på forvaltningen, og at dette kan få betydning for selskaper som ikke er israelske. Oppdraget kommer frem i brevet Finansdepartementet tirsdag sendte til Norges Bank.