Bjarne Jullum har delt denne artikkelen med deg.

Bjarne Jullum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigitalisering

Åpen kildekode i stat og kommune

Bør staten selv lage de dataløsningene som skal brukes i det offentlige? Helseplattformen har blitt en katastrofe, og det går vel mot at kontrakten sies opp. Dersom den sies opp vil staten ha to valg, utlyse et nytt anbud eller lage dataløsningen selv. Jeg mener det siste alternativet er det beste, ved at staten ansetter utviklere og etablerer et eget utviklermiljø her i Norge. Dette miljøet får som hovedoppgave å utvikle de dataløsningene staten og kommunene skal bruke, samt å vedlikeholde dem.

Dette må gjøres med åpen kildekode (OpenSource). Program med åpen kildekode, er programmer hvor koden programmet er skrevet i er tilgjengelig. Dermed kan andre laste ned kildekoden, gjøre endringer på den og pakke programmet på nytt. En annen fordel med åpen kildekode er at programkoden kan gjenbrukes. Når utviklergruppen skal utvikle nye dataløsninger kan de bruke, kopiere, deler av programkoden fra de prosjektene de allerede har laget. Dermed sparer staten arbeid, tid og kostnader.

Hvis staten allikevel velger å utlyse anbud, må det skrives i anbudsdokumentet at løsningen skal lages med åpen kildekode. Dette sikrer at staten beholder, og kan videreutvikle, prosjektet selv om kontrakten med denne leverandøren avsluttes. Siden kildekoden er tilgjengelig kan en ny utvikler fortsette utviklingen av prosjektet. Staten blir ikke bundet til en leverandør. Dette er også viktig med tanke på sikkerhet og beredskap.

At staten etablerer et eget utviklermiljø, og setter bruk av åpen kildekode i system, er også viktig med tanke på fremtidig utvikling. Nye behov oppstår og nye oppfinnelser gjøres. Da er det viktig at utviklere har tilgang til programkoden slik at nye løsninger kan bygges inn uten at noen kan legge hindringer i veien.

En annen fordel med at staten lager dataløsningene selv, er at ingen ting skal kjøpes inn. Dermed unngår vi EØS reglene som krever at alle offentlige innkjøp må legges ut på anbud.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Vm

Når fornuft viker for fotball

Det er tilsynelatende bred enighet i Norge om at vi bør ha restriksjoner på salg og skjenking av alkohol. Likevel går utviklingen i motsatt retning. Antallet skjenkebevillinger og salgssteder øker, og de politiske prioriteringene som skulle verne om folkehelsen bygges ned. Det er nå kun tre timer igjen av døgnet der kommunene ikke kan vedta skjenking, mellom 03:00 og 06:00. Nå er også denne minimale fliken av beskyttelse utfordret. Ikke fordi ny forskning tilsier det, men fordi det er fotball-VM i sommer. Da Jonas Gahr Støre var helseminister, var han tydelig på at tidligere skjenkestopp har en klar virkning på voldsnivået i byene våre.

Epstein-dokumentene

Bistand uten mål og mening?

Regjeringen brukte i fjor nesten 60 milliarder på bistand. I det åpne bistandsregisteret til regjeringen er kun 21 av 1870 bistandsprosjekter i 2024 rapportert. Altså bare litt over en prosent! Dette er det norske folk sine penger. Et folk som hver dag opplever svikt i sykehus, skole, eldreomsorg, forsvar, politi, barnevern og så videre. Selvfølgelig skal vi hjelpe mennesker som har det vanskelig. Men da må vi også vite at hjelpen vi gir virker etter hensikten! Og hvordan i all verden skal vi vite det, når resultatene ikke oppgis? Det er slettes ikke rart at norske politikere med pengesekken åpen blir mottatt som konger og dronninger i utlandet. Spesielt i land hvor korrupsjon er regelen og ikke unntaket.

Oljefondet

Grusom­hetens aksjer

I dag, 26. februar, legger Norges Bank Investment Management (NBIM) – på folkemunne kjent som Oljefondet – fram sin rapport om «ansvarlig forvaltning». På egne nettsider sier NBIM at ansvarlig forvaltning både skal gi høyest mulig avkastning og begrense skade på mennesker og miljø. Kjernen i problemet ligger her: Hvor mye risiko for overgrep er «akseptabel» når målet samtidig er størst mulig gevinst? Da Historikere for Palestina publiserte sin rapport i fjor, ble det tydelig at NBIM og Etikkrådet ikke hadde tatt dette alvorlig nok. Debatten førte til noen etikk-baserte nedsalg i porteføljen, men også til at de etiske retningslinjene ble satt til side i november 2025. Et nytt utvalg går nå gjennom hele det etiske rammeverket for Oljefondet. Finansministeren har samtidig sagt at han ønsker å beholde fondets store investeringer i amerikanske teknologiselskaper som Microsoft, Google, Amazon og Palantir.