DebattRødt

Amerika først

Marie Sneve Martinussen overser fortsatt det sentrale poenget i sitt andre svar i Klassekampen 1. november. Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) innebærer at Norge nå i langt større grad underordnes amerikanske interesser, både «hjemme og ute». LTP slår blant annet fast at anskaffelsen av fregatter vil muliggjøre «regelmessig deltakelse i allierte flåtestyrker utenfor norske nærområder» og at Forsvaret skal understøtte tett integrert samvirke og Nato som en troverdig og effektiv garantist for norsk og alliert sikkerhet. Norske enheter og alt fast tilsatt militært personell, samt enkelte kategorier sivile og reservister, skal også være disponible for oppdrag både nasjonalt og i utlandet. Stortingets vedtatte politikk, med Rødts stemmer, legger opp til mer Nato-integrasjon, mer amerikansk tilstedeværelse og mer kontinuerlig øvelse med allierte. Endringene er av en slik grad at vi kan begynne å snakke om et paradigmeskifte i Norge og Norden. Det ser ikke Rødts ledelse ut til å ta inn over seg. Jan Guillou omtaler det slik i Aftonbladet i 25. februar 2024: «det ser ut som at vi har vært i krig med USA og tapt».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Russland

Hvilket «narrativ» deler du, Brock-Utne?

Når ordet «narrativ» brukes på norsk, er det all grunn til å spisse ørene. Særlig når noen hevder at de ikke deler det. Som Birgit Brock-Utne i Klassekampen 3. september. Jeg foretrekker «fortelling». Det ligger nærmere opp til ord som «diktning» og «fantasi». Som hennes fortelling om nedgangen i antall atomvåpen.

Ukraina

Svar til Byrkjeland

Gro Byrkjeland beskylder meg 26. august for å «spreie anti-ukrainske påstandar»: «I motsetnad til Rønsen, seier statsminister Jonas Gahr Støre … at Russland ikkje har skruplar når det gjeld å skilje mellom sivile og militære formål.» En merkelig påstand, når utgangspunktet er min observasjon om at «både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål». Ukraina angriper nå mål langt inn i Russland. Zelenskyjs droner har ramma Wildberries’ lagre i Moskva og St. Petersburg. Wildberries kalles ofte «Russlands Amazon» – en gedigen netthandel av klær, sko og så videre, med 48.000 ansatte som ifølge Wikipedia behandler 750.000 ordre om dagen. Etter et angrep 22.

Våpeneksport

Har vi ein våpen­in­dustri som ikkje toler dagslys?

I 2025 avslørte NRK at norske våpen frå Nammo er blitt brukt mot palestinarane på Gaza. No ønsker regjeringa å verne norsk våpenindustri mot openheitslova. Midt i sumarferien publiserte regjeringa eit høyringsforslag om unntak frå openheitslova med høyringsfrist 30. september 2026. I forslaget ønsker ein å «tydeleggjere forholdet» mellom openheitslova og eksportkontrolloven. I klartekst vil den føreslådde forskriftsendringa fjerne høve til å bruke openheitslova for innsyn i eventuelle brot på våre folkerettslege pliktar gjort av norsk våpenindustri. Openheitslova er i dag eit viktig verktøy, som gir alle nordmenn høve til å etterspørja aktsemdvurderingar frå norske bedrifter. I desse aktsemdvurderingane må bedrifter svare for deira aktivitet, inkludert direkte tilknytte leverandørkjeder og forretningspartnarar, og greie ut om korleis denne aktiviteten påverkar menneskerettane og anstendige arbeidsforhold. Ufullstendige eller forsinka svar kan klagast på til Forbrukertilsynet som kan ileggja gebyr. Eksportkontrolloven for eksport av forsvarsmateriell er diametralt motsett av openheitslova og har streng teieplikt.