The Cures første album siden 2008 er en ganske så dyster affære.
Songs of a Lost World
Album
Fiction/ Lost/ Polydor/ Capitol/ Universal
Det er en begivenhet når The Cure, nesten femti år ut i karrieren, gir ut et nytt album, som dessuten er deres første studioplate siden 2008. For anledningen har frontmann Robert Smith latt seg intervjue i en time og førti minutter, åpent tilgjengelig på bandets nettside.
Allerede abonnent? Logg inn
Zach Bryan treffer de unge mennene som få andre musikere i dag.
Grupper som Roc Boyz har flere månedlige lyttere på Spotify enn Karpe, Tobias Sten og Synne Vo. Det skyldes ikke bare at vi er på tampen av tiden hvor de rødkledde ruller fulle rundt i dundrende busser og svir av hverandre øyeeplene med laser. Denne typen russemusikk har også blitt enorm i Sverige den siste par årene. I de mange reportasjene om fenomenet har reaksjonene stort sett vært mer spørrende enn direkte fordømmende – all den tid band har sagt og gjort tvilsomme ting på en scene før. Forrige fredag kom likevel Brännbollsyran i Umeå, festivalen der «över tiotusentals besökare samlas för att festa och ha roligt tillsammans». I den anledning viste den bærumske festrap-trioen Roc Boyz en animert video på storskjerm der samer ble slått ned av bandmedlemmene i en pikselert arkadespill-grafikk, mens de skal ha fremført en av sangene sine. Det er uvisst hvilken, men kanskje «Wreckonize 2019» med teksten Jeg trenger no fitte mann, knips, og jeg har fitte mann / Kom inn i vårt fitteland hvor alle som har fitte kan? Verken gruppa eller manager Dennis Kiil har kommentert saken med samevold i videografikken i skrivende stund.
Primavera Sound takler ikke vær og vind særlig bra. Men The Cure fikser biffen.