Høyre-ordførere ber i Klassekampen 30. oktober Erna Solberg kutte i sykelønna. I samme slengen avslører de det vi kan kalle en folkelig blindsone i sykefraværsdebatten.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Likestilling
Likestillingsloven er overmoden for endring
Det nye Stortinget ligger an til å vedta å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral. Et flertall bestående av Frp, Høyre, Venstre, KrF og Venstre vil endre loven, slik at kvinner ikke lenger gis et særskilt vern. Dette er svært gledelig. Reforms standpunkt har lenge vært at det ikke lenger finnes gode grunner til at ett kjønn skal gis et særskilt rettsvern i lovverket. Det samme mente blant annet Diskrimineringslovutvalget i 2009 (NOU 2009: 14). En lov mot diskriminering og for likestilling må omfatte alle som utsettes for diskriminering, helt uavhengig av kjønn. Dette var også årsaken til at Mannsutvalget enstemmig gikk inn for å gjøre loven kjønnsnøytral i 2024 (NOU 2024: 8). Noen vil framstille lovendringen det nye stortingsflertallet nå forhåpentlig får på plass, som at likestillingen ved dette «settes i revers». Noen vil helt sikkert henge det nye flertallet på en «høyredreining» av likestillingspolitikken i Norge – og noen vil ganske sikkert også vise til de nye stemmene blant noen unge kvinner (og i noen partier) som faktisk ivrer for å reversere viktige likestillingspolitiske seire, gjennom deres stormløp mot fedrekvoten og for et gammeldags mors- og farsideal. En slik framstilling av debatten om loven, er en total avsporing.
Are SaastadDag solstad
Psykologiseringen av Solstad
Jeg lurer virkelig på hva vitsen er med personlighetspsykolog Sigmund Karteruds psykoanalytiske måte å gå inn i Dag Solstads posthumt utgitte bok «Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger» i Klassekampen 14. oktober? Karterud sier blant annet: «Det slår meg at litteraturkritikerne vektlegger ganske andre ting enn det jeg gjør som fagperson i personlighetsteori og psykoterapi. Og jeg innbiller meg at de fleste terapeuter vil lese boken mer slik jeg gjør det, enn slik litteraturviterne gjør det. [ …] Derfor er vi også skjerpet på kvaliteten av klienters selvforståelse.» Ja, nettopp, hvis Dag Solstad var en pasient hvor «klientens selvforståelse» var i fokus innenfor terapirommet! Og på psykologens retoriske spørsmål: «Var det litteraturkritikerne eller psykologene Solstad fryktet mest?», tror jeg svaret må være et entydig «nei» til både psykoanalytikere og samfunnsvitere à la Bernt Hagtvet! Det er i hvert fall godt at litteraturviterne generelt i dag skjønner hvilken oppgave og rolle de har til det «å kunne lese en litterær tekst først og fremst som litteratur», snarere enn som «et rent kasus-tilfelle» innen psykiatrien! Psykolog Sigmund Karteruds tekst i Klassekampen hører vel, etter min mening, snarere hjemme i et psykologisk tidsskrift, eller kanskje i en bok innen litteraturhistorie?.
Carl Christian Glosemeyer AndersenOslofjorden
Overgjødsling, overoppheting og overfiske
Min favorittbok i ungdommen var Gullivers reiser, men jeg ante ikke at jeg en dag skulle få den tvilsomme gleden av å diskutere med en av vitenskapsmennene fra Laputa. Jeg må spørre professoren, er du blind i din jakt på vitenskap? Lars Bakken skriver i sitt innlegg 15. oktober at det er en vedtatt sannhet at nitrogen gjør Oslofjorden syk. Det som sies er vel heller at den blå skogen forsvinner på grunn av tilførsel, varmere vann og ubalanse i økosystemet, siden toppredatorene som torsk har forsvunnet. Eller som jeg liker å uttrykke det: overgjødsling, overoppheting, overfiske, siden jeg er glad i rim. Bakken har brukt tid på å finne feil i våre statistiske analyser, men får ikke med seg den største feilen i nevnte rapport, nemlig at fjorden innenfor Drøbak ignoreres. Der har det vært en kraftig nedgang i tilførsel, etterfulgt av svært positiv effekt på mengden planteplankton i vannmassen.
André Staalstrøm