DebattJean-paul sartre

Jeg stoler på Gyllensten

I flere år verserte det rykter om at Jean-Paul Sartre skulle ha henvendt seg til Svenska Akademien om å få utlevert prispengene for nobelprisen han avviste. Rykter skal man ikke basere seg på, men i 2003 gikk Lars Gyllensten (medlem av Svenska Akademien) ut og bekreftet påstanden om at herr Sartre hadde kontaktet Akademien for å få utbetalt pengene. For øvrig: Det er vel neppe grunn til å troverdiggjøre Simone de Beauvoir, slik Bente Christensen gjør i Klassekampen 26. oktober, framfor Lars Gyllensten. Simone de Beauvoirs og Jean-Paul Sartres forhold var vel alt annet enn stabilt, så hvorfor troverdigheten skal ligge der, er meg uforståelig. Jeg stoler fortsatt på Svenska Akademien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ukraina

Ukrainas krig?

Halvor Fjermeros skriv i Klassekampen 21. mai at korrupsjon i Kyiv har blitt ‘hett stoff’. Korrupsjon har vore ‘heitt stoff’ i Ukraina heile tida etter 1991. Året 2014 markerer ein milepæl i kampen mot korrupsjon, da Ukraina fekk sitt viktigaste statlege antikorrupsjonsorgan. I fjor vart forsøk på å svekke antikorrupsjonsarbeidet slått tilbake blant anna ved hjelp av protestar i fleire ukrainske byar. Antikorrupsjonsarbeidet gir positive resultat over tid.

Arbeidsliv

Gi folk mer fri!

Etter å ha fulgt med på debatten om det er nærmest skadelig å sende ettåringer i barnehage, så er det en ting som slår meg; småbarnsforeldre i dag har et altfor stressa liv for å få hverdagen til å gå rundt, og få økonomien til å strekke til. Det viktigste som kan gjøres for å bøte på denne situasjonen, er på sikt å innføre sekstimersdagen.

Bibelen

Herre, jeg ber for teologene …

… sang vi på 1980-tallet, vi som var kristensosialister eller medlemmer av Alternativt arbeidsfellesskap i kirken. Politisk radikale – og teologisk konservative, syntes jeg. Nå, førti år senere, med Mímir Kristjánsson som profet, erkebiskop, karismatisk predikant – hva skal vi med teologene? Annet enn å be for dem? Politisk radikal er den nye kristenhøvdingen, ja visst. Og like teologisk konservativ som det kirkelandskapet han nå erobrer: en blanding av fundamentalist og biblisist. «Jesus sa … Paulus mente … står det i Bibelen.» Ingen tolkningsproblematikk råder; den som leter, finner, og enhver blir salig i sin tro. Den nye predikanten stiller seg dessuten på lekmannsbevegelsens grunn, som en ekte pietist. Det mer fundamentale spørsmålet røres ikke, og har langt tradisjon som urørlig på norsk jord: Er Bibelen normerende for politikk og menneskers livsførsel i dag? Er det en forutsetning for folks kristentro å leve etter et flere tusen år gammelt dokument? Hvorfor skal folk lese Bibelen? Kan kristne være fristilt om de ønsker? Teologene, med et minst seksårig studium bak seg, kan se det som tidens tegn å gå fra taushet til tale om fundamentale spørsmål. I folkeopplysningens ånd – selv om det skulle utløse interne debatter – blande inn litt allmenn kunnskap, inkludert tolkningsproblematikk, stilt overfor det eldgamle biblioteket.