Anmeldelse

Midtlivskrise

No. 4 mister det stedsspesifikke av syne.

Aslaug Olette Klausen
NO. 4: Er i dag ute med album nummer 5. Foto: Sara Angelica SpillingNO. 4: Er i dag ute med album nummer 5. Foto: Sara Angelica Spilling

No. 4

Indre liv | Samkjørt

Album

I låta «Dum og lovende» synger visepopgruppa No. 4 inderlig om ungt hjerte og ungt sinn – slik bare den som for lengst er over sin første ungdom kan synge det. Oslo-trioen har i et drøyt tiår sjarmert et omfangsrikt publikum, særlig i hovedstadsområdet. Men antall Spellemann-nominasjoner, øvrige priser og deres over gjennomsnittet hederlige konsert-rykte, forteller noe om at det for mange er mye mer enn osloromantikk å hente fra Emilie Christensen, Ingeborg Marie Mohn og Julia Witek.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.