Arne Viste har delt denne artikkelen med deg.

Arne Viste har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkatt

Skylder millioner og beholder det selv

Arne Viste (Menneskerettsforkjemper, Røyneberg)
HYSJ, HYSJ! Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sitter på 300 millioner feil innbetalte skattekroner, men vil ikke informere ofrene, skriver forfatteren. Foto: Fartein RudjordHYSJ, HYSJ! Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sitter på 300 millioner feil innbetalte skattekroner, men vil ikke informere ofrene, skriver forfatteren. Foto: Fartein Rudjord

I en dom fra Vestre Innlandet tingrett, ble en mann nylig dømt til 50 timers samfunnsstraff for å ha brukt 187.500 kroner som var kommet inn på kontoen hans. Akershus Amtstidende skriver:

«Retten mente mannen ikke kunne sies å ha handlet slik en alminnelig forstandig person ville gjort dersom han eller hun hadde fått et betydelig beløp på konto som vedkommende skjønte ikke tilhørte ham.»

Også skatteetaten har fått et betydelig beløp på konto som ikke tilhører staten. Pengene tilhører 3000 asylsøkere som gjennom de siste 25 år har arbeidet og betalt trygdeavgift i god tro uten å være medlemmer i folketrygden.

Gjennom prosjekt Limbogate har vi utløst vedtak om tilbakebetaling fra skatteetaten på mer enn ti millioner. Disse pengene er fordelt på de 80 første av de 200 ofrene vi hittil representerer. Asylsøkere har svært anstrengt økonomi, ofte under fattigdomsgrensen. Slike store beløp betyr mye.

Men de resterende 2800 ofre er uvitende om feilen. Vi i Limbogate vet ikke hvem disse er. Staten har all nødvendig informasjon, men vil ikke informere. Slik beholder staten mesteparten av pengene.

Kjære leser. La deg ikke lure. Om staten har tatt for mye penger av deg, er det utelukkende ditt eget ansvar å oppdage det og kreve din rett. Staten vil ikke informere deg.

Kjære Trygve. At du ofrer ettermælet ditt, plager meg ikke. Men at du setter tillitssamfunnet i spill ved å fortie grove skattefeil, gjør meg rasende.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sykefravær

Hvor ble det av tillits­re­formen?

Ifølge Hurdalsplattformen vil Arbeiderpartiet (Ap) innføre en tillitsreform. Reformen skal være et svar på styringsformen New Public Management, som har vist seg å svekke de ansattes handlingsrom. En tillitsreform synes imidlertid fjern i Ap-regjeringens pågående arbeid med å redusere sykefraværet i Norge. Ordningen med ulike takster for sykemelding viser det motsatte av tillit fra politikernes side. For hvis legen fortsatt skal bruke sin kunnskap og sitt skjønn; hvorfor får hen betalt ti ganger mer for ikke å sykemelde enn for å sykemelde fullt? Det er en fornærmelse mot fastlegene å premiere dem for å la være å sykemelde et menneske, sier pensjonert fastlege Svein Gisle Apeland i et intervju med NRK 19. juli. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen er i samme sak uenig i at dette er premiering. Legene skal honoreres bedre med de nye takstene for å bruke mer tid på hver pasient.

Yngvil Grøvdal
Stemmerett

Å delta og å bestemme er to forskjel­lige ting

Kommunestyrerepresentantene Ewelina Baj og Olav Fjeld Kraugerud fra Ås Venstre går kraftig ut mot Frps forslag om at kun norske statsborgere skal ha stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg. De hevder vi vil «stenge døren» til lokalsamfunnet. Det stemmer ikke. Vårt forslag stenger ingen ute fra noe som helst, det trekker et prinsipielt skille mellom to ulike ting. Å delta i samfunnet, som er og skal være åpent for alle, og å bestemme over det, som i de aller fleste av verdens demokratier først og fremst er forbeholdt landets egne borgere. Baj og Kraugerud skriver at tillit er et sentralt stikkord for at Norge er et så godt land å bo i. Det er Fremskrittspartiet helt enig i.

Erlend Wiborg
Botnfrådrag

Dei ansvarlege må stå fram!

I det rause jordbruksoppgjeret i år som gav «gjennomsnittsbonden» inntektsjamstilling, var forhandlingspartnarane så smålege at dei tok frå småbrukarane all støtte gjennom eit botnfrådrag på 11.000. Dei små, som berre ville ha fått 11.000 i støtte, skulle miste alt. Det var dette eg kalla bondekannibalisme – ein freistnad på å bruke landbruksoppgjeret til å la dei små kome på menyen til dei store. Det har alltid vore så taust om dette botnfrådraget. Eg oppfordra derfor både partane som forhandla det fram, og forskarane til å stå fram og forklare, forsvare eller fordømme. Ingen av partane har så langt stått fram, men to av dei fremste forskarane innan feltet har heldigvis gjort det. Den store nestoren Reidar Almaas og den nye talknusaren Klaus Mittenzwei har brukt kompetansen sin til å gje meg støtte: Botnfrådraget bør fjernast. Denne konklusjonen er det viktigaste og derfor oppfordrar eg på nytt partane om å stå fram.

Håvard Teigen