Arne Viste har delt denne artikkelen med deg.

Arne Viste har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkatt

Skylder millioner og beholder det selv

HYSJ, HYSJ! Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sitter på 300 millioner feil innbetalte skattekroner, men vil ikke informere ofrene, skriver forfatteren. Foto: Fartein RudjordHYSJ, HYSJ! Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sitter på 300 millioner feil innbetalte skattekroner, men vil ikke informere ofrene, skriver forfatteren. Foto: Fartein Rudjord

I en dom fra Vestre Innlandet tingrett, ble en mann nylig dømt til 50 timers samfunnsstraff for å ha brukt 187.500 kroner som var kommet inn på kontoen hans. Akershus Amtstidende skriver:

«Retten mente mannen ikke kunne sies å ha handlet slik en alminnelig forstandig person ville gjort dersom han eller hun hadde fått et betydelig beløp på konto som vedkommende skjønte ikke tilhørte ham.»

Også skatteetaten har fått et betydelig beløp på konto som ikke tilhører staten. Pengene tilhører 3000 asylsøkere som gjennom de siste 25 år har arbeidet og betalt trygdeavgift i god tro uten å være medlemmer i folketrygden.

Gjennom prosjekt Limbogate har vi utløst vedtak om tilbakebetaling fra skatteetaten på mer enn ti millioner. Disse pengene er fordelt på de 80 første av de 200 ofrene vi hittil representerer. Asylsøkere har svært anstrengt økonomi, ofte under fattigdomsgrensen. Slike store beløp betyr mye.

Men de resterende 2800 ofre er uvitende om feilen. Vi i Limbogate vet ikke hvem disse er. Staten har all nødvendig informasjon, men vil ikke informere. Slik beholder staten mesteparten av pengene.

Kjære leser. La deg ikke lure. Om staten har tatt for mye penger av deg, er det utelukkende ditt eget ansvar å oppdage det og kreve din rett. Staten vil ikke informere deg.

Kjære Trygve. At du ofrer ettermælet ditt, plager meg ikke. Men at du setter tillitssamfunnet i spill ved å fortie grove skattefeil, gjør meg rasende.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Utlån av paraplyer

Frankrikes atomvåpenprogram ble utviklet av Charles de Gaulle etter at han kom til makten i 1958. Hovedmålet var å frigjøre Frankrike fra avhengigheten av USA. Da dette var oppnådd, kunne han i 1967 trekke landet ut av Natos integrerte militære struktur og be amerikanerne forlate sine baser i Frankrike. De Gaulle visste at Frankrike aldri kunne måle seg med USA og Sovjetunionen, men landet skulle være sterkt nok til å avskrekke enhver potensiell angriper. Fra de Gaulle og frem til Macrons nylige uttalelser har den franske avskrekkingsdoktrinen utelukkende hatt som formål å forsvare det nasjonale kjerne­territoriet mot enhver aggressor. Denne doktrinen ble kommunisert tydelig og konsekvent gjennom flere tiår, noe som var avgjørende for dens troverdighet. En troverdig avskrekkingsdoktrine forutsetter ikke bare teknisk atomvåpenkapasitet, men også industriell styrke, konvensjonelle forsvarsstyrker og et aktivt diplomati.

Bistand

Bistand er ikke løsningen – men fortsatt nødvendig

Utviklingen i norsk bistandspolitikk er urovekkende. En stadig større andel av bistandsbudsjettet bindes opp i flyktningutgifter i Norge og støtte til Ukraina, mens bare 54 prosent går til de ­fattigste landene. I forslaget til revidert nasjonal­budsjett flyttes 655 millioner kroner fra bistandsbudsjettet til økte utgifter til ukrainske flyktninger i Norge. Det er et tydelig politisk signal om nedprioritering av de mest sårbare landene. Høyre og Frp har tatt til orde for betydelige kutt. Ambisjonen om global omfordeling er blitt svakere også på venstresida. De store spørsmålene om imperialisme, makt, avhengighet og ulik utvikling prioriteres ikke på venstresiden.

Kollektivtransport

Se til Sverige: Kutt kollek­tiv­pri­sene, Støre!

Mens norske kollektivpriser har steget år etter år, tar Sverige nå et kraftfullt grep i møte med energikrisen: De halverer prisen på månedskort for kollektivreisende. Det bør være en vekker for Norge. Når selv høyresiden i Sverige ser behovet for å gjøre kollektivtransport billigere, er det vanskelig å forstå hvorfor Jonas Gahr Støre og regjeringen fortsatt nøler. I årevis har kollektivprisene i Norge økt raskere enn lønningene for mange vanlige folk. Likevel har Sp gått sammen med Høyre og Frp for å gjøre bensin billigere. Samtidig har prisene på kollektivtransport, som mange med dårlig råd er helt avhengige av, økt langt mer enn bensinprisene. Det er en skjevhet som må rettes opp. Når drivstoffprisene nå er lavere enn på fem år, gir det ingen mening å bruke milliarder på å forlenge avgiftskuttet på drivstoff. De pengene bør heller brukes på billigere og bedre kollektivtransport, ladeinfrastruktur og tiltak som gjør det enklere å velge miljøvennlig.