Arne Viste har delt denne artikkelen med deg.

Arne Viste har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkatt

Skylder millioner og beholder det selv

HYSJ, HYSJ! Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sitter på 300 millioner feil innbetalte skattekroner, men vil ikke informere ofrene, skriver forfatteren. Foto: Fartein RudjordHYSJ, HYSJ! Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sitter på 300 millioner feil innbetalte skattekroner, men vil ikke informere ofrene, skriver forfatteren. Foto: Fartein Rudjord

I en dom fra Vestre Innlandet tingrett, ble en mann nylig dømt til 50 timers samfunnsstraff for å ha brukt 187.500 kroner som var kommet inn på kontoen hans. Akershus Amtstidende skriver:

«Retten mente mannen ikke kunne sies å ha handlet slik en alminnelig forstandig person ville gjort dersom han eller hun hadde fått et betydelig beløp på konto som vedkommende skjønte ikke tilhørte ham.»

Også skatteetaten har fått et betydelig beløp på konto som ikke tilhører staten. Pengene tilhører 3000 asylsøkere som gjennom de siste 25 år har arbeidet og betalt trygdeavgift i god tro uten å være medlemmer i folketrygden.

Gjennom prosjekt Limbogate har vi utløst vedtak om tilbakebetaling fra skatteetaten på mer enn ti millioner. Disse pengene er fordelt på de 80 første av de 200 ofrene vi hittil representerer. Asylsøkere har svært anstrengt økonomi, ofte under fattigdomsgrensen. Slike store beløp betyr mye.

Men de resterende 2800 ofre er uvitende om feilen. Vi i Limbogate vet ikke hvem disse er. Staten har all nødvendig informasjon, men vil ikke informere. Slik beholder staten mesteparten av pengene.

Kjære leser. La deg ikke lure. Om staten har tatt for mye penger av deg, er det utelukkende ditt eget ansvar å oppdage det og kreve din rett. Staten vil ikke informere deg.

Kjære Trygve. At du ofrer ettermælet ditt, plager meg ikke. Men at du setter tillitssamfunnet i spill ved å fortie grove skattefeil, gjør meg rasende.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Retting

Ingen oppsi­gelser

Klassekampen har intervjua meg og andre om kutt i tilskotet til Fair Play Bygg 28. juli. Artikkelen er god og opplysande. Men overskrifta er ikkje dekkande for det eg har sagt til journalisten. «Vurderer å si opp ansatte» heiter overskrifta. Klassekampen har ikkje grunnlag for dette. Det eg har sagt er at vi må ta ned aktiviteten dersom vi ikkje får erstatta kutta i offentlege tilskot, kutte utgifter og så bortetter.

Boligpolitikk

Fakta­re­sistens på venstre­sida

Skjønner venstresida hva som foregår i leiemarkedet? Etter å ha hørt en fersk podkast fra Manifest Media, er jeg i sterk tvil. Forrige uke ble den nyeste episoden av miniserien Boligkampen lagt ut på Mimir & Marsdals podkast. Her diskuterer Arbeiderpartiets Agnes Nærland Viljugrein dagens leiemarked med Manifest Analyses Astrid Hauge Rambøl, moderert av programleder Kristine Sørheim. De to er uenige om en del, men når det gjelder beskrivelsen av dagens leiemarked, virker de samstemte. Spørsmålet er om denne beskrivelsen stemmer overens med de harde boligfakta på bakken. Gjennomgangstonen er at «noen tjener seg rike» på boligspekulasjon, og det må man gjøre noe med. Programleder Sørheim bringer inn det faktum at antall leieboliger synker, men dette ser ut til å være mindre viktig for debattantene. «De som tjener de store pengene, det er disse utleiegigantene, de som eier kanskje mange hundre boliger,» sier Rambøl. Men den aller største av disse, Heimstaden, som eier mellom fire og fem tusen leiligheter, de fleste i Oslo, har nå gjort om 3500 av disse til borettslag, og selger dem enkeltvis. Terrenget har endret seg, men Manifest Analyse tviholder på kartet fra 2019, året da antall sekundærboliger begynte å synke. Den gang var begrunnelsen fra investorer at boligprisene var blitt så høye at det å kjøpe bygårder eller enkeltleiligheter for utleie, ikke ville lønne seg. Og dette var altså to år før renta begynte å stige.

Vitenskap

Peer og tekno­lo­gien

På søttitallet var vi en gruppe realister ved Universitetet i Tromsø som med dårlig resultat forsøkte å overbevise våre venner innen humaniora og samfunnsvitenskap om at den teknologiske utviklingen kom til å akselerere og dermed få stor innvirkning på samfunnet og dermed også deres fagområder. Snarere enn å erkjenne problemet, ble vi ofte møtt med kokettering over egen uvitenhet. Knausgårds essay og påfølgende diskusjon i Klassekampen tyder på problemstillingen fremdeles er aktuell. I diskusjoner med mine gamle humanistvenner på søttitallet brukte jeg ofte følgende sitat fra en relativt kjent avdød forfatter for å vise at noen av de gamle humanistgutta hadde god peiling på den nyeste teknologien: Peer: Sig selv? Sogner det slags folk under Dem? Den magre: Som det falder seg; porten staar iallfald paa klem. / Husk paa, man kan vaere paa to slags vis sig selv; vaere vrangen eller retten af kjolen. De ved, man har nylig fundet paa i Paris at goere portraetter ved hjelp av solen. Enten kan man billeder direkte give, eller ogsaa de saakalte negative.