Arne Viste har delt denne artikkelen med deg.

Arne Viste har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkatt

Skylder millioner og beholder det selv

HYSJ, HYSJ! Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sitter på 300 millioner feil innbetalte skattekroner, men vil ikke informere ofrene, skriver forfatteren. Foto: Fartein RudjordHYSJ, HYSJ! Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sitter på 300 millioner feil innbetalte skattekroner, men vil ikke informere ofrene, skriver forfatteren. Foto: Fartein Rudjord

I en dom fra Vestre Innlandet tingrett, ble en mann nylig dømt til 50 timers samfunnsstraff for å ha brukt 187.500 kroner som var kommet inn på kontoen hans. Akershus Amtstidende skriver:

«Retten mente mannen ikke kunne sies å ha handlet slik en alminnelig forstandig person ville gjort dersom han eller hun hadde fått et betydelig beløp på konto som vedkommende skjønte ikke tilhørte ham.»

Også skatteetaten har fått et betydelig beløp på konto som ikke tilhører staten. Pengene tilhører 3000 asylsøkere som gjennom de siste 25 år har arbeidet og betalt trygdeavgift i god tro uten å være medlemmer i folketrygden.

Gjennom prosjekt Limbogate har vi utløst vedtak om tilbakebetaling fra skatteetaten på mer enn ti millioner. Disse pengene er fordelt på de 80 første av de 200 ofrene vi hittil representerer. Asylsøkere har svært anstrengt økonomi, ofte under fattigdomsgrensen. Slike store beløp betyr mye.

Men de resterende 2800 ofre er uvitende om feilen. Vi i Limbogate vet ikke hvem disse er. Staten har all nødvendig informasjon, men vil ikke informere. Slik beholder staten mesteparten av pengene.

Kjære leser. La deg ikke lure. Om staten har tatt for mye penger av deg, er det utelukkende ditt eget ansvar å oppdage det og kreve din rett. Staten vil ikke informere deg.

Kjære Trygve. At du ofrer ettermælet ditt, plager meg ikke. Men at du setter tillitssamfunnet i spill ved å fortie grove skattefeil, gjør meg rasende.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Debatt

Farvel SV, dere sviktet da det gjaldt som mest

Min politiske oppvåkning skjedde egentlig da jeg i 1971 tok jobb som lærer i Tana. Til min store forundring traff jeg der på et folk som jeg bare såvidt hadde hørt om: Samefolket. Jeg hadde dem som elever, og som kolleger. Og de fortalte meg det sjokkerende faktum at egentlig var det ikke lov å snakke samisk ved skolen – hverken i timene eller i friminuttene! Altså ren rasisme – men dette var jo Norge, var det ikke? Så jeg begynte på samiskkurs, og etter bestått samisk grunnkurs ble jeg opptatt som medlem av NSR, Norske Samers Riksforbund. Men så kom Alta-saken. Fornorskingstrollet som vi stort sett trodde var temmet, kastet alle hemninger og bredte seg hemningsløst utover Sápmi med neddemming av samiske hus og hjem i Máze, av samisk språk og kultur – kort sagt: Alt vil Ap ha ... lagt i rør.

Økonomi

En datingapp fra banken?

For halvannet år siden hadde jeg et møte med banken om å kjøpe meg leilighet i Oslo. Oslo er som kjent ikke et billig sted å bosette seg, og basert på min økonomiske situasjon anbefalte bankrådgiveren meg derfor enten å få meg kjæreste eller å kjøpe meg bolig i Drammen. Anbefalingen om å finne meg en kjæreste ble riktignok sagt med et humoristisk smil, men var jo et reelt løsningsforslag. Og i plattform-samfunnet finnes det løsninger: datingapper i lange baner. Men spørsmålet er om dagens dating­apper egentlig har interesse av at jeg finner meg en medlåntaker? Kanskje banken min har en større interesse av det? I min forskning om digitale plattformer er det tydelig at plattformene spiller en viktig rolle i hvordan vi lever livet vårt. Men appenes mål er ikke bare å gjøre livet lettere. De vil gjerne ha noe i retur. De digitale samtalene våre på Messenger kan brukes til å trene KI-modeller.

Økonomi

Venta og sjå?

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har rett i at norsk økonomi vil merkja det dersom KI‑bobla sprekk. Det som uroar, er at Norges Bank ikkje har vurdert kva ei slik korrigering faktisk kan bety. Når kunstig intelligens blir brukt i alt frå investeringar til offentleg styring, er det ikkje lenger ein teknologitrend, men ein systemisk risiko. I finansmarknaden nyttar no eit stort fleirtal KI‑modellar for porteføljeval. Det skapar ein flokkmentalitet som liknar eit digitalt kjedebrev: dei same algoritmane, dei same signala, dei same kjøpepressa. Slik blir aksjekursar pressa 20–25 prosent over reelle verdiar. Det er ikkje uttrykk for innovasjon, men for ein marknad som speglar sine eigne forventningar.