Arne Viste har delt denne artikkelen med deg.

Arne Viste har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkatt

Skylder millioner og beholder det selv

HYSJ, HYSJ! Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sitter på 300 millioner feil innbetalte skattekroner, men vil ikke informere ofrene, skriver forfatteren. Foto: Fartein RudjordHYSJ, HYSJ! Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sitter på 300 millioner feil innbetalte skattekroner, men vil ikke informere ofrene, skriver forfatteren. Foto: Fartein Rudjord

I en dom fra Vestre Innlandet tingrett, ble en mann nylig dømt til 50 timers samfunnsstraff for å ha brukt 187.500 kroner som var kommet inn på kontoen hans. Akershus Amtstidende skriver:

«Retten mente mannen ikke kunne sies å ha handlet slik en alminnelig forstandig person ville gjort dersom han eller hun hadde fått et betydelig beløp på konto som vedkommende skjønte ikke tilhørte ham.»

Også skatteetaten har fått et betydelig beløp på konto som ikke tilhører staten. Pengene tilhører 3000 asylsøkere som gjennom de siste 25 år har arbeidet og betalt trygdeavgift i god tro uten å være medlemmer i folketrygden.

Gjennom prosjekt Limbogate har vi utløst vedtak om tilbakebetaling fra skatteetaten på mer enn ti millioner. Disse pengene er fordelt på de 80 første av de 200 ofrene vi hittil representerer. Asylsøkere har svært anstrengt økonomi, ofte under fattigdomsgrensen. Slike store beløp betyr mye.

Men de resterende 2800 ofre er uvitende om feilen. Vi i Limbogate vet ikke hvem disse er. Staten har all nødvendig informasjon, men vil ikke informere. Slik beholder staten mesteparten av pengene.

Kjære leser. La deg ikke lure. Om staten har tatt for mye penger av deg, er det utelukkende ditt eget ansvar å oppdage det og kreve din rett. Staten vil ikke informere deg.

Kjære Trygve. At du ofrer ettermælet ditt, plager meg ikke. Men at du setter tillitssamfunnet i spill ved å fortie grove skattefeil, gjør meg rasende.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Dialog med overgri­peren

Siden revolusjonen i 1979 har det iranske regimet brukt fengsler, tortur, henrettelser og væpnede sikkerhetsstyrker for å knuse enhver form for opposisjon. Regimet har slått ned protester gang på gang med kuler, fengsler og henrettelser. Siden januar 2026 har nye protester blitt møtt med ekstrem vold. Internett har tidvis vært delvis stengt. Uavhengige journalister har begrenset tilgang. Bildene som slipper ut, er ofte gjennom regimets egne kanaler eller nøye kontrollerte journalistiske rammer. Når slike bilder ukritisk gjengis i Europa, forsterker de regimets propaganda. Likevel finnes det politiske miljøer i Norge som omtaler møter med representanter for dette regimet som «dialog» og «fredsarbeid».

Karbonfangst

Hva vil Norge med Svalbard?

Først takk til journalist Ole Magnus Rapp for nylig fokus på Svalbard, spesielt den alvorlige meldingen i Klassekampen 28. februar. Her fokuseres det på stengingen av den siste operative kullgruven på Svalbard, Gruve 7. I en ustabil verden må nettopp Svalbards stabilitet være i fokus, og da er det avgjørende at Svalbard er selvforsynt med energi. Så langt har Svalbard vært nettopp det, og Gruve 7 alene kan fortsatt dekke flere års forbruk. Men nå er gruven i ferd med å bli stengt. Men frislipp av CO₂ når kullet brennes kolliderer direkte med dagens klimakrav. Problemet kan løses ved å ty til karbonfangst og -lagring.

Næringspolitikk

Meir statleg eigarskap, ikkje mindre

I Klassekampen 5. mars spør me kvifor Raudt ønskjer å selja det statlege investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer. Det vil innebera ein einsidig reduksjon av statleg eigarskap. I sitt svar til oss skriv Mímir Kristjánsson og Geir Jørgensen at dei vil avvikla Nysnø fordi staten ikkje får noko igjen for det. Det verkar som at Raudt framleis ikkje har skjønt at Nysnø ikkje er ei støtteordning, men ein statleg investor som tar eigarskap i kommersielle selskap. Verdien på eigardelane i dag er om lag på nivå med tilført kapital. Nysnø har fått kritikk fordi avkastninga ikkje har vore høg nok samanlikna med breie marknadsindeksar som for eksempel børsen. Men det er å samanlikna eple med pærer. Som investor i unoterte selskap i tidleg fase har Nysnø lange investeringshorisontar, og verdiane vil variera over tid. Statoil hadde raude tal i ti år, subsidiert av overføringar frå staten, før dei tente pengar. Hadde Raudt fått viljen si hadde det for lengst blitt avvikla før den tid. Raudt burde vera mindre opptatt av kortsiktig profitt, og meir opptatt av langsiktig industribygging. Vidare meiner Kristjánsson og Jørgensen at små statlege eigarposisjonar ikkje gir demokratisk kontroll i økonomien.