Skylder millioner og beholder det selv

S(k)amnorsk i 2125?

Det er forfriskende med mennesker som frimodig tenker i lange perspektver og som, uten å nøle, jubler over en utvikling som må komme, en historiens nødvendighet. Jeg misunner nesten slike mennesker. Sylfest Lomheim hører med bravur til blant dem. Hvilke faktorer ligger i denne historiske nødvendighet? Det kan Lomheim sikkert forklare oss en annen gang. I sin spalte 30. april («I 2125 – ‘moderat’ bokmål? Nei, samnorsk») kan han fortelle oss lesere med kortere perspektiver at det norske språk i 2125 er samnorsk. Vi er allerde på vei dit, takk og pris! Jubler den klartseende. Stortinget har da for lengst vedtatt, fremdeles i følge herr Lomheim, ett felles skriftspråk; bokmål og nynorsk er sendt på skraphaugen, i hvert fall politisk. Lomheims visjon om denne vidunderlige utviklingen i de kommende hundre år bringer mine tanker tilbake til aksjoner på 1950-tallet med sterk, svært sterk, folkelig motstand mot samnorskbestrebelser på Stortinget.