Jeg sitter med to bøker som, på hver sin måte, handler om det vi kaller alderdommen: Kjersti Ericssons «Gammel. Tanker om å aldres» og Tordis Ørjasæters «Stadig fortsetter jeg å leve». Gir det mening å lese dem i sammenheng?
To av høstens bøker handler om alderdommens endringer. Heldigvis blir de to forfatterne også stadig likere seg selv.
Tidens fylde
