Nordisk råd

Spelteori

Avsløringar kan vere viktige nok, men litteraturen er meir enn eit spel.

Ylva Perera (Litteraturredaktør i Hufvudstadsbladet)

DEBATT: Svenske medier har skrive lite om litteraturen til nobelprisvinnar Han Kang, men desto meir om korvidt valet av henne var ei politisk korrekt markering. FOTO: Kukminilbo/Kukinews/NTB

Denne hausten har eg fundert ein heil del på spel. Ikkje berre på spel som i sjakk (ja, eg les også Sally Rooneys nye roman), men spel som ein måte å sjå verda på. Det er nemleg ei haldning som har gått frå å vere eit perspektiv blant andre til å gjennomsyre alt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Tidens fylde

To av høstens bøker handler om alderdommens endringer. Heldigvis blir de to forfatterne også stadig likere seg selv.

Kaja Schjerven Mollerin

Tidens ånd: Livets faser illustrert av F. Leiber, cirka 1900. Foto: Wikimedia commons

Kjersti Ericsson

Gammel. Tanker om å aldres

Prosa

Forlaget Manifest 2024, 168 sider

Tordis Ørjasæter

Stadig fortsetter jeg å leve

Prosa

Cappelen Damm 2024, 108 sider

Jeg sitter med to bøker som, på hver sin måte, handler om det vi kaller alderdommen: Kjersti Ericssons «Gammel. Tanker om å aldres» og Tordis Ørjasæters «Stadig fortsetter jeg å leve». Gir det mening å lese dem i sammenheng?