Bjørn Johan Berger har delt denne artikkelen med deg.

Bjørn har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Rønsen på fredag

Lytt til Jagland

Er ukrainske militærnektere landssvikere?

Thorbjørn Jaglands kronikk i Klassekampen onsdag denne uka er så full av visdom at det er til å bli svimmel av. Han skriver om sikkerhetskonferansen i Helsinki i 1975 – da «vi fikk banebrytende avtaler om rustningskontroll. Alt dette har gradvis forsvunnet til fordel for å tro på våpnene og konfrontasjon.»

Om nåtida, fram mot Ukraina-krigen: «I stedet for å bruke muligheten til å skape en ny orden i Europa der Russland kunne inngå, valgte amerikanerne og Europa å ekspandere sine institusjoner rundt Russland.»

Jagland har vært i tottene på Jens Stoltenberg før i sitt liv. Men det er vanskelig å markere seg klarere vekk fra «våpen og mer våpen»-strategien Nato har ført under Stoltenbergs ledelse enn dette: «Alle vil bli skadelidende, unntatt forsvarsindustrien.»

Jagland har ikke blitt pasifist. Men han ber oss tenke i lange baner: «Vi må tenke utover dette – mot rustningskontroll og nedrustning.» Samtidig raser generalsekretær i Flyktninghjelpen, Ap-mannen Jan Egeland mot sine egne: «Det er Nato-bomber som hagler over Gaza.»

Jeg er ekstra opptatt av disse sakene denne høsten, fordi spørsmålet om våpen er i ferd med å rive 8 prosent-partiet Rødt i filler i hovedstaden.

Så tenker jeg også på dagliglivet i Ukraina. NRK melder at unge menn dras ut av kafeer og nattklubber, mistenkt for ikke å ha latt seg innrullere i det militære. Vi snakker om ungdom som nekter å krype ned i skyttergravene. Skal de oppfattes som desertører? Som landssvikere? Mens vi gir 80.000 ukrainere kollektiv beskyttelse fra krigens redsler?

Men det er heldigvis mye moro i norsk politikk for tida! Tor Mikkel Wara er nominert på førsteplass på Fremskrittspartiets liste i Oslo. Nummer to er stjerneskuddet Simen Velle, og ifølge målingene vil begge suse inn på Stortinget. Oslo har tradisjonelt vært et mareritt for Frp, men nå er partiet faktisk større enn Rødt i hovedstaden.

«Jeg har ikke satt mine bein i et kunst­museum siden VM i 1982»

Wara kommer rett fra First House, der han har vært lobbyist for noen av kongerikets aller rikeste. Han har nylig besøkt sine tidligere kunder, nå bosatt i Sveits, og advart dem mot å vende tilbake til fedrelandet. «Det er ikke forsvarlig å flytte tilbake til Norge så lenge Trygve Slagsvold Vedum er finansminister.»

Tallenes tale er klar – AS Norge går så det suser. Investeringene og overskuddene i det private næringslivet er rekordhøye. Men den som vil tjene penger og være «innovativ» – «verdiskaperne» – må ifølge Wara sky dette landet som pesten. Forstå det den som kan.

Da gleder jeg meg heller over Mona Pahle Bjerke. Hun er kunstkritiker i NRK og figurerer sjøl som et kunstverk i radio og tv! Hun har eventyrlig god formidlingsevne, med kraft til å jage de enkleste gategutter inn i kunstelitens gemakker.

Med unntak av noen konserter, har jeg ikke satt mine bein i et kunstmuseum siden jeg besøkte Miro-museet i anledning fotball-VM i Barcelona, 1982. Men Vanessa Baird-utstillinga på Munch lover jeg å oppsøke. Takket være Pahle Bjerke.

Ukas lydspor: Frank Hammersland – «The Ocean Sleeps Alone Tonight».

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Rønsen på fredag

Krigens dilemmaer

Det var selvfølgelig en PR-triumf av de sjeldne, da det nystifta partiet Fred og rettferdighet (For) sprengte døra inn til selveste «Debatten». Det er ikke hverdagskost at et miniparti som ennå ikke er registrert på gallupen, får hovedrollen i landets mest sette debattprogram. Når partileder Marielle Leraand insisterte på å holde den «sensasjonelle nyheten» skjult helt til slutten av programmet, var det bare å innkassere jackpot. For første gang ble Ukraina-krigen diskutert med utgangspunkt i et dissentermiljø. Til stor overraskelse for mange framsto Leraand og partiets førstekandidat i Akershus, professor Glenn Diesen, som rolige og saklige debattanter – i motsetning til den vanligvis så stødige og sindige Ine Marie Eriksen (H). Det kler ikke lederen av utenriks- og forsvarskomiteen å falle ned på «reinspikka løgn, propaganda, tull, vrøvl»-nivå. For Fors budskap er verken løgn eller vrøvl. Det er et faktum at Nato, mot uttalte løfter, stadig har nærma seg Russlands grenser. En opplagt provokasjon, sett fra Moskva.

Ny verdens­re­kord!

Vi som hørte «Politisk kvarter» tirsdag denne uka fikk oss en overraskelse. Men det inntrufne kom enda mer abrupt på programlederen. Hele tre kommentatorer var invitert, og så sannelig – «her fins faktisk tendenser til debatt», kunne Bjørn Myklebust forbløffa konstatere. Hva hadde skjedd? Klippekort-kommentatorene Tone Sofie Aglen (NRK) og Ketil B. Alstadheim (Aftenposten) var supplert med Klassekampens redaktør Mari Skurdal. Og vips – debatt! Kan Myklebust og hans kolleger trekke lærdom av dette? Det er bortkasta tid å ha to mainstream-kommentatorer i studio bare for at de skal gjenta hverandre.

På tide å skrote FN?

Du husker SV-leder Kirsti Bergstøs hilsen til Kjell Inge Røkke da han flagga ut? «Ryk og reis!» Noen mente uttalelsen var i overkant framfusende, og noen vil nok mene den nyvalgte LO-lederen med fordel kan dempe seg en smule: «Vi skal gruse høyresiden i valget til høsten!» Jeg digger Bergstø og Kine Asper Vistnes’ klare tale. Stortingsvalget 8. september framstår som det viktigste på lang tid, så det er ingen grunn til å legge fingrene imellom. Det er venstresidas oppgave å gruse Sylvi Listhaug og Erna Solberg, og å bli angrepet av fienden, er som kjent ingen dårlig ting, men en god ting. Høyres nestleder Tina Bru: «Det er illevarslende at vi nå får en LO-leder som håper Rødt skal sikre flertallet til Støre.» Likevel – det er kanskje bra at venstresidas dagsavis snakker med innestemme på lederplass: «I dag legger regjeringen fram en nasjonal sikkerhetsstrategi. Det er på høy tid.» Sånn for balansens skyld. Men hva gjør vi med FN? 24.