Musikkfilm

Jakten på seg selv

Musikkdokumentaren om Sondre Justad er full av klisjeer. Men klisjeer kan også være sanne.

STOR ARTIST, STORE FØLELSER: Sondre Justad har grep om publikummet sitt. Foto: Ymer MediaSTOR ARTIST, STORE FØLELSER: Sondre Justad har grep om publikummet sitt. Foto: Ymer Media

Riv i hjertet: En film om Sondre Justad

Film

Dokumentar, Norge, 1t. 50min.

Regi: Trond Kvig Andreassen

På kino fra i dag av

Det er ti år siden Sondre Justad startet musikerkarrieren. Og Justad, som er kjent for å tenke stort, markerer dette med en kinofilm om seg selv på nesten to timer. Men så har også Justad masse materiale fra eget liv som gjør seg helt perfekt i et slikt type prosjekt. For eksempel er et formativt barndomsbesøk i Jahn Teigens studio (der Justad ville synge «Dancing in the Moonlight») nøye dokumentert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.