Anmeldelse

Et annet rekviem

Kor og orkester løfter en eksperimentell og suveren Mozart-innspilling.

PICHON: Fransk fiolinist som også er pianist som også er sanger som også er dirigent som grunnla Pygmalion i 2006, da han var 22. Foto: Harmonia MundiPICHON: Fransk fiolinist som også er pianist som også er sanger som også er dirigent som grunnla Pygmalion i 2006, da han var 22. Foto: Harmonia Mundi

Wolfgang Amadeus Mozart

Requiem

Album

Pygmalion, Raphaël Pichon (dir.)

Harmonia Mundi

Tv-en spyr ut nyheter. En gammel dame ser på, røyker apatisk. Scenen består av en seng og et nattbord. De kaotiske nyhetsleserne stilner – og fra langt der borte, kanskje som et rop fra himmelen om at endetiden er her, synger en ensom stemme en liturgisk melodi. Den gamle damen legger seg i sengen, synker gjennom madrassen, forsvinner, dør, og forestillingen kan begynne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.