Lenge mente økonomer at spørsmål om fordeling var uavhengige av andre økonomiske spørsmål. Det vet vi nå, er feil. Stor ulikhet har en ødeleggende effekt på samfunnet og økonomien og reduserer størrelsen på kaka. Høyresida foretrekker beretningen om at ulikhet er dårlig for næringslivet fordi ulikhet gir politisk ustabilitet og kunder uten penger i lommeboka. Venstresida foretrekker beretningen om at ulikhet avler ulikhet, og at et rettferdig samfunn er umulig når ulikheten er for stor. Felles for alle er at de lener seg på Kalle Moene sine resonnementer.
Kalle har arbeidet med sammenhengene mellom fordeling og økonomisk utvikling i hele sin karriere som samfunnsøkonom. Der tar han på alvor at individene ikke bare er produsenter, konsumenter og arbeidere. De er også familiemedlemmer, omsorgspersoner og organisasjonsmennesker. De er ikke bare opptatt av å berike seg, de har også normer og idealer. Og de opererer ikke i et vakuum, men en verden med politiske partier, fagforeninger og et sett med institusjoner.
Et eksempel er Kalles arbeider med hvordan ulikhet påvirker velferdsstatsordninger. Før han kom på banen, var standardmodellen at et samfunn med stor ulikhet ville ha mange fattige, som ville ønske mye omfordeling. Det Kalle så i virkelighetens verden, var det omvendte. Siden moderne velferdsstater er nærmere en forsikringsordning enn en omfordelingsmekanisme, klarte Kalle å vise hvordan oppslutningen vil være størst når ulikheten er lav. Samspillet mellom sterke fagforeninger som holder lønnsforskjellene nede og en sterk velferdsstat, er grunnlaget for den Nordiske modellen. Men det betyr også at vi ikke kan ta den for gitt – blir ulikheten for høy, kan hele systemet falle sammen.
Dette eksempelet er typisk for Kalles forskning. Han driver førsteklasses forskning av førsteordens viktighet. Han er ikke redd for å være kontroversiell. Han arbeidet for eksempel grundig med korrupsjon i fattige land lenge før den dannede venstresiden turte å ta ordet i sin munn. Han er drevet av de store problemene og bidrar gang på gang med banebrytende perspektiver. Dette gjelder for hans forskning på utviklingsland og rike land. Det gjelder hans forskning på fagforeninger, arbeidsliv og krig og politikk.
De av oss som har hatt Kalle som lærer, vet også at han gjør en minst like fremragende jobb bak kateteret. Uten notater eller lysark gir han svært stimulerende forelesninger på utrolige mange temaer, noe flere generasjoner av økonomistudenter har nytt godt av.
Når Kalle i dag er 75 år, feirer vi en fremragende samfunnsviter og vi feirer så avgjort Norges viktigste samfunnsøkonom. Vi gratulerer!
