Anmeldelse

Effektmakeri med effekt

Eldbjørg Hemsing skinner på plate som aldri kommer helt i mål.

HEMSING: Spiller Anders ­Hillborg. Foto: Gregor ­HohenbergHEMSING: Spiller Anders ­Hillborg. Foto: Gregor ­Hohenberg

Anders Hillborg

Violin Concerto No. 2 / Liquid Marble

Album

Eldbjørg Hemsing (fiolin), Hannah Holgersson (sopran), Esa-Pekka Salonen (dir.), Swedish Radio Symphony Orchestra

Sony Classical

Når vi ser på innspillingshistorien til fiolinist Eldbjørg Hemsing, er hennes valg av repertoar tydelig. Hun har hele tida spilt inn konserter i utkanten av standardrepertoaret. Det nærmeste vi kommer de klassiske standardverkene, er nok Dvoráks fiolinkonsert og Sjostakovitsj første. Hun har ennå ikke spilt inn Beethoven, Tsjajkovskij og andre sentrale fiolinkonserter. Hun har samarbeidet med og spilt inn to fiolinkonserter av den kinesiske komponisten Tan Dun, og på sin forrige utgivelse «Arctic» (2023) framfører hun Arctic Suite av Jacob Schea som hovedverk. En innspilling som slår et slag for naturvern med, og det må sies, litt for harmoniske og lite dissonerende musikalske midler.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.