Jabalia flyktningleir på Gazastripa har nå vært under beleiring i over en uke. Der lever min onkel Husam, hans kone og åtte barn. De er omringet av israelske tanks og klarer ikke å flykte. Onkel Husam bruker rullestol, noe som gjør det ekstra krevende å komme seg unna. Han skulle egentlig ha deltatt på paralympics under sommer-OL i Paris, men i stedet har han brukt det siste året på å kjempe for å overleve folkemordet på Gazastripa. Han var den første palestineren som deltok i sommer-paralympics, i Sydney i 2000. Der vant han bronse i kulestøt, og i 2004 vant han sølv i samme øvelse i Athen. Nå er han og familien hans fanget i flyktningeleiren der han og mine foreldre vokste opp. Flyktningleiren hvor jeg tilbrakte sommerferiene mine som barn, har blitt et av verdens farligste steder å bo. Det har blitt et sted der lokalbefolkningen blir skutt på av soldater på bakken og droner fra lufta. De siste dagene har mange mennesker blitt drept, deriblant min tremenning Iyad, hans kone og deres to barn. Jeg er fortsatt i sjokk over brutaliteten familien min utsettes for.
Nødrop fra onkel Husam
