DebattGaza

Nødrop fra onkel Husam

UNDER ANGREP: Palestinere flykter fra Jabalia, som har vært under israelsk beleiring i over en uke. Forfatterens onkel er ikke i stand til å flykte. Foto: Mahmoud Issa, Middle East Images / ABACAPRESS / NTBUNDER ANGREP: Palestinere flykter fra Jabalia, som har vært under israelsk beleiring i over en uke. Forfatterens onkel er ikke i stand til å flykte. Foto: Mahmoud Issa, Middle East Images / ABACAPRESS / NTB

Jabalia flyktningleir på Gazastripa har nå vært under beleiring i over en uke. Der lever min onkel Husam, hans kone og åtte barn. De er omringet av israelske tanks og klarer ikke å flykte. Onkel Husam bruker rullestol, noe som gjør det ekstra krevende å komme seg unna. Han skulle egentlig ha deltatt på paralympics under sommer-OL i Paris, men i stedet har han brukt det siste året på å kjempe for å overleve folkemordet på Gazastripa. Han var den første palestineren som deltok i sommer-paralympics, i Sydney i 2000. Der vant han bronse i kulestøt, og i 2004 vant han sølv i samme øvelse i Athen. Nå er han og familien hans fanget i flyktningeleiren der han og mine foreldre vokste opp. Flyktningleiren hvor jeg tilbrakte sommerferiene mine som barn, har blitt et av verdens farligste steder å bo. Det har blitt et sted der lokalbefolkningen blir skutt på av soldater på bakken og droner fra lufta. De siste dagene har mange mennesker blitt drept, deriblant min tremenning Iyad, hans kone og deres to barn. Jeg er fortsatt i sjokk over brutaliteten familien min utsettes for.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Pisa

Lesekrisen angår oss alle

Ferske Pisa-tall ble fremlagt tirsdag 8. september: Norske elever presterer enda dårligere i sjokkundersøkelsen for fire år siden. Leseferdigheten deres svekkes år for år. Tallene er ikke abstrakte statistikker, vi kjenner alle barn bak disse tallene. «4 av 10 gutter kan ikke lese Ole Brumm for barn og unge», skriver en lektor i et innlegg. La det synke inn: En bok skrevet for de minste, er blitt uforståelig for fire av ti gutter i ungdomsskolealder.

Historie

Litt mer om mopeder og AfD

Øyvind Strømmen analyserer valgseieren til det tyske ytre høyre-partiet AfD i Klassekampen 9. september, illustrert med en illustrasjon av en Simson-moped. Som mange vet bruker høyreradikale partier nostalgi som et virkemiddel i sin retorikk, som kulturell identitet, regionale tradisjoner og lokale tradisjoner. AfD spiller på lengsel etter det tradisjonelle Tyskland, og ikke overraskende slår dette budskapet gjennom i Sachsen-Anhalt med sin store arbeidsledighet. Denne nostalgien er ytterligere spisset ved såkalt «ostalgie», nemlig livet og kulturen i tidligere DDR. Simson er i så måte ett av symbolene i denne «ostalgien», og skal signalisere frihet, uavhengighet og individualitet. I tidligere DDR var det svært vanskelig, for ikke å si umulig, å skaffe seg bil, og derfor var moped et vanlig framkomstmiddel. Svært mange tyskere kjørte derfor rundt på en østtysk Simson.

Historie

Kommentar til Bøckman

I si høgst interessante orientering om kinesisk historieskriving og tidsoppfatning 7. september, kjem Harald Bøckman på eitt punkt i skade for å villeie lesaren. Han refererer til ein påstått marxistisk tradisjon som deler verdshistoria inn i ulike stadium, frå «primitivt samfunn gjennom slavesamfunn, kapitalisme, sosialisme til kommunisme». Bøckmans «skjema» er truleg eit utslag av det falske Stalin-dogmet som seier at alle land må gjennomgå alle dei stadia Marx opererer med. Men Bøckman har gløymt den produksjonsmåten som Marx plasserer Kina (og Russland) i, den asiatiske, som består i ei (despotisk) statsform som historisk oppstod på grunnlag av felleseigedom til jord og andre produksjonsmiddel. Den økonomiske bakgrunnen var gjerne behovet for store felles løft, så som vassleidningar. Bøckman har for så vidt rett i at Hegel og Marx såg på det kinesiske systemet som stagnerande, men det gjorde dei ikkje utan grunn. Dette innebar ikkje at ingenting skjedde i landet, men at økonomisk utvikling og skifte av dynasti og så vidare.