Melding

Traumatiserte, frie, sterke

To sterke historier om kvinneundertrykking gir heilt ulike lesaropplevingar.

Merete Røsvik
Takksemd og livslyst: Mariam Rasouli er miljøarbeidar og fortel si historie i «Jeg er Mariam». Foto: Eline Kjøl BergTakksemd og livslyst: Mariam Rasouli er miljøarbeidar og fortel si historie i «Jeg er Mariam». Foto: Eline Kjøl Berg
Sakprosa

Guro Kulset Merakerås og Mariam Rasouli

Jeg er Mariam. En fortelling om frihet

Sakprosa

Kagge forlag 2024, 255 sider

Sakprosa

Marte Spurkland og Daniella

1178 netter. Historien om et tvangs­ekteskap

Sakprosa

Gyldendal 2024, 214 sider

Det finst kvinner som lever i ei røynd der valdtekt ikkje berre er rutine, men ein direkte konsekvens av at vald og tvang er sett i system som «kultur». Sjølv om slaveri reint juridisk ikkje skal finnast i vår tid, illustrerer to aktuelle, norske sakprosautgjevingar at slaveri er ein faktisk realitet – til og med for kvinner som har vakse opp og bur i Noreg. Eller kva skal ein kalle det når ein ung mann kan seie «eg eig deg» til ei 13 år ung kone og vite at han har både foreldre og svigerforeldre på si side?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Essay

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Nordisk råd

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.