Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fotball-vm

Perfekt landing

Landslagets fly landet på Gardermoen mandag klokka 19.06. Jeg tenkte umiddelbart at tidspunktet måtte ha vært nøye planlagt av Norges Fotballforbund, i samarbeid med flyets kaptein, men nei, det var visst ikke det. Som kjent foretok kong Haakon sin kroningsreise fra Kristiania til Nidarosdomen i 1906, og mandag kveld ble vi vitne til den reine «kroningsreisa» for fotballgutta, langs E6 gjennom Romerike og inn til hovedstaden og Slottet. I løpet av kvelden fikk jeg vite at Ståle Solbakkens moderklubb, Grue IL i Solør, er stiftet i 1906! Morsomme fakta på den historiske jubelkvelden – eller «fun facts», som det heter på nynorsk.

Kjell Aasum
Babylon

Først bibelen, så Klasse­kam­pen

Jeg har abonnert på Klassekampen i det siste, og har blitt overrasket over at mange av artiklene handler om grunnleggende tanker om livet og tilværelsen, og ikke bare «siste nytt». Det har slått meg at mye av kommentarene, også de som kommenterer nyheter, ligner på det man kan lese i Bibelen, som jeg også leser i. I Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring, beskrives «Babylons fall», som erstattes av «Det nye Jerusalem». Babylon og Jerusalem er gjennom hele Bibelen symboler på ondt og godt. Kapittel 18 oppsummerer hva som er galt med verden. Det handler ikke om det som det er mest styr med for tiden, som pride og kjønn, men om materialisme, egoisme, grådighet, og at menneskers sjel og integritet blir ofret for profitt. Det som kalles «Babylons fall», beskrives som slutten på at alt kan kjøpes for penger – og på at alt koster penger. Det blir slutt på «overdådig vellevned», grådighet og makt for «konger og kjøpmenn», altså de rike og mektige som har «opphøyet seg selv og levd i overflod». I Babylon het det at «dine kjøpmenn var jordens stormenn» I «Det nye Jerusalem» er alt gratis, og verdier som liv, vitalitet, fellesskap og frihet erstatter det som preget Babylon.

Finn Markussen
Førdefjorden

Ikke en bortfor­kla­ring, men en forklaring

Regjeringa og jeg prøver å bortforklare Høyesteretts dom mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden. Det hevder Ragnhild Enoksen i et tilsvar til meg i Klassekampen 14. juli. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå at en dom om at en tillatelse er ugyldig, ikke har umiddelbar rettsvirkning for den som har fått tillatelsen med mindre vedkommende har vært gjort til part i rettssaka. Men å påpeke at dette er gjeldende rett når det kommer til rettskraftens subjektive grenser, er ikke å bortforklare. Det er å forklare. Ragnhild Enoksen har rett i at søksmålet til Naturvernforbundet og Natur og Ungdom hadde som formål å stoppe deponeringa. Men her gjorde de den tabben at de bare saksøkte staten.

Oddmund Enoksen