Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina

Ukrainas krig?

Halvor Fjermeros skriv i Klassekampen 21. mai at korrupsjon i Kyiv har blitt ‘hett stoff’. Korrupsjon har vore ‘heitt stoff’ i Ukraina heile tida etter 1991. Året 2014 markerer ein milepæl i kampen mot korrupsjon, da Ukraina fekk sitt viktigaste statlege antikorrupsjonsorgan. I fjor vart forsøk på å svekke antikorrupsjonsarbeidet slått tilbake blant anna ved hjelp av protestar i fleire ukrainske byar. Antikorrupsjonsarbeidet gir positive resultat over tid.

Arbeidsliv

Gi folk mer fri!

Etter å ha fulgt med på debatten om det er nærmest skadelig å sende ettåringer i barnehage, så er det en ting som slår meg; småbarnsforeldre i dag har et altfor stressa liv for å få hverdagen til å gå rundt, og få økonomien til å strekke til. Det viktigste som kan gjøres for å bøte på denne situasjonen, er på sikt å innføre sekstimersdagen.

Bibelen

Herre, jeg ber for teologene …

… sang vi på 1980-tallet, vi som var kristensosialister eller medlemmer av Alternativt arbeidsfellesskap i kirken. Politisk radikale – og teologisk konservative, syntes jeg. Nå, førti år senere, med Mímir Kristjánsson som profet, erkebiskop, karismatisk predikant – hva skal vi med teologene? Annet enn å be for dem? Politisk radikal er den nye kristenhøvdingen, ja visst. Og like teologisk konservativ som det kirkelandskapet han nå erobrer: en blanding av fundamentalist og biblisist. «Jesus sa … Paulus mente … står det i Bibelen.» Ingen tolkningsproblematikk råder; den som leter, finner, og enhver blir salig i sin tro. Den nye predikanten stiller seg dessuten på lekmannsbevegelsens grunn, som en ekte pietist. Det mer fundamentale spørsmålet røres ikke, og har langt tradisjon som urørlig på norsk jord: Er Bibelen normerende for politikk og menneskers livsførsel i dag? Er det en forutsetning for folks kristentro å leve etter et flere tusen år gammelt dokument? Hvorfor skal folk lese Bibelen? Kan kristne være fristilt om de ønsker? Teologene, med et minst seksårig studium bak seg, kan se det som tidens tegn å gå fra taushet til tale om fundamentale spørsmål. I folkeopplysningens ånd – selv om det skulle utløse interne debatter – blande inn litt allmenn kunnskap, inkludert tolkningsproblematikk, stilt overfor det eldgamle biblioteket.