Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eldreomsorg

Pårørende roper varsko og ansatte går gråtende hjem

I en rekke medieoppslag har ansatte gått ut og beskrevet eldre på Høyres privatiserte sykehjem, Uranienborghjemmet, som er redde, som ligger i egen urin, eller som i verste fall dør alene og isolert. Vi har hørt historier om ansatte som går gråtende hjem fra nattevakt. Og om hvordan hele 35 ansatte sluttet på ett og samme år. Høyre kaller det gjerne for valgfrihet. Men det er ingen tvil om at de eldre og de ansatte som skal passe på dem, opplever det som utrygghet. I slutten av juni gikk en gruppe pårørende ut med en alvorlig bekymringsmelding. De fortalte om bemanningsflukt, tvungen leggetid rett etter klokken 20, eldre som gikk sultne og manglende tilsyn om natten. Uranienborghjemmet er ett av de fire sykehjemmene som Høyre-byrådet konkurranseutsatte i fjor. Nå drives det av et kommersielt selskap som aldri hadde drevet sykehjem før. Da alarmen gikk og varselet ble offentliggjort, responderte helsebyråden fra Høyre med å be Sykehjemsetaten om å oppdrive en skriftlig redegjørelse fra Smartlegen. Så konkluderte etaten, på rekordtid, med at driften var helt forsvarlig.

Israel

Åpent brev til landets parti­le­dere

Hvorfor er dere så tause om oppfordringen til massemord fra israelske myndigheter? Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir har nylig anmodet om at det bør drepes 30 eller 40 palestinere hver natt i Gaza. Han legger til at palestinere ikke har noe menneskeverd, da de alle bare er menneskedyr. Det er den samme statsråden som nå er ivrig engasjert i monteringen av galger i israelske fengsler til henrettelse av palestinske innsatte. Han ivrer også for å tilrettelegge for at publikum kan få bivåne henrettelsene. FNs generalsekretær har uttrykt sin skarpe fordømmelse og omtalt uttalelsene som forferdelige. Både Frankrike og Tyskland har fulgt opp fordømmelsen. Frankrikes utenriksminister betegner anmodningen fra Ben-Gvir som uakseptabel og umenneskelig. Han har ifølge Filter tilføyet at volden fra israelske bosettere mot palestinerne bør fylle oss alle med avsky. Det er verdt å merke seg at denne kritikken kommer fra to av de landene som hittil hardest har undertrykt kritikk og demonstrasjoner på vegne av Palestina. Men hvor er fordømmelsene fra norske toppolitikere? Er virkelig arbeidet med avgifter på drivstoff og strømstøtte så tidkrevende at det ikke er rom for et tydelig oppgjør med oppfordringer fra israelsk regjeringsnivå til drap, samt støtte til bosettervold? For det kan vel ikke være viljen som svikter?.

Eøs-avtalen

Ingen ny EU-taktikk fra NHO

Anders M. Andersen kommer i Klassekampen 19. august med en merkelig og udokumentert påstand om at NHO ønsker å svekke EØS-avtalen som et skritt mot EU-medlemskap. Det stemmer ikke. Jeg kan berolige alle med at NHO på ingen måte ønsker å svekke EØS-avtalen, verken direkte eller som en omvei til noe annet. For norsk næringsliv er EØS livlinen som sikrer markedsadgangen til Norges viktigste handelspartner. Om lag to tredeler av norsk eksport går til EU-markedet.