Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Småbarnsliv

Hvordan gikk det med familiene som hadde au pair?

Debatten om hvordan Norge kan legge til rette for at flere ønsker å få barn, dukker opp med jevne mellomrom. Det fikk meg til å tenke på familiene som tidligere benyttet au pair-ordningen. Jeg tenker særlig på familier med flere barn, der begge foreldrene har krevende jobber og hvor hverdagslogistikken kan være en stor utfordring. Da au pair-ordningen ble avskaffet, hvordan løste disse familiene situasjonen? Har de redusert arbeidstiden? Har én av foreldrene gått ned i stilling? Eller har de funnet andre løsninger ved å kjøpe hjelp til husarbeid og barnepass? Hvis samfunnet ønsker at flere skal få barn, må vi også tørre å diskutere hvordan småbarnsfamilier kan få den støtten de trenger. For noen vil løsningen være å arbeide mindre. For andre kan det være behov for tilgjengelige og seriøse ordninger for praktisk hjelp i hjemmet. Begge deler har en kostnad – enten for den enkelte familie eller for samfunnet. Kanskje er tiden inne for en ny debatt om hvordan vi kan gjøre hverdagen lettere for barnefamilier!.

Anne Kjølstad
Pomorfestivalen

En suksess!

Forrige uke ble Pomorfestivalen arrangert. Dessverre handlet Klassekampens dekning mer om ordføreren og hans kritikk av festivalens navn, enn at festivalen, i all beskjedenhet – ble en heidundrende suksess! For det første må vi si at navnet pomorhandel og marked brukes ikke av oss som arrangør, men av andre, også mediene. Som arrangør har vi i samarbeid med kommunen utviklet havnetorget til en sosial møteplass med musikk, mat og aktiviteter, men pomorfestivalen omfatter hele byen, og i år tok næringsforeningen tak og arrangerte aktiviteter også i Strandgata. Det viser at pomorfestivalens innhold er mangfoldig. At en ordførerhilsen skal være tema for pomorfestivalens innhold og kontekst, blir bare trist. Festivalstyret gjorde en vurdering om at hilsenen fra ordføreren, ikke burde trykkes slik den står i en lokal festivalavis/annonseavis av følgende grunner: Et av avsnittene brøt med sjangeren, da det nevnes utenrikspolitikk og brutal, folkerettsstridig krig mot Ukraina. Dette er en politisk markering som vi ikke anså som en naturlig plass i en lokal festivalavis. Forslag om festivalens framtid, nye retninger og nytt navn. Dette er en aktiv intervensjon i festivalens identitet og strategi, ikke en hilsen, og fremstod mer som et innspill til en pågående debatt om festivalens retning. Som arrangør mente vi at innholdet i ordførerhilsenen gikk langt utover tema, som er en årlig festival og jubileum, og den gjenåpnet en lokal navnedebatt som alt var avsluttet etter en undersøkelse i byens befolkning. Hvis ordføreren som lokalpolitiker fortsatt ønsker en endring av navn og innhold, bør han ta det opp i egne rekker, med politikere og administrasjon i kommunen.

Rita Bakken og på vegne av festivalstyret
Energi

Gratis strøm fra Arbeider­partiet?

«Politikkens oppgave bør ikke være å administrere knapphet. Den må være å skape nok kapasitet.» Så gjentas nesten samme formulering på slutten av innlegget: «Skal vi lykke også i fremtiden, må vi sørge for at kraftpolitikken igjen handler om å skape overskudd – ikke om fordele mangel.» I Klassekampen fredag 31. juli kan vi lese disse to nesten like formuleringene i innlegget «Norge bygger for lite kraft». Siden det skrives to ganger, er dette tydeligvis et svær viktig budskap. Det er ikke hvem som helst som skriver dette, men Arbeiderpartiets fremste energipolitiske talsperson (utenom energiminister Terje Aasland), leder av energi- og miljøkomiteen i Stortinget, Mani Hussaini. Hvis dette er tenkemåten til Ap for elektrisitetsproduksjon og -distribusjon i Norge bør mange alarmklokker ringe. Skal strøm plutselig ikke lenger være en vare i et marked? Skal strøm bli gratis? Neppe. Ingen tror heller at Ap vil foreslå å oppheve verken energiloven eller avtalene med EU, som Acer.

Jens Ingvald Olsen