Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sikkerhetspolitikk

Norsk sikkerhet kan ikke bygges på blind stormakts­lo­ja­litet

Norsk sikkerhetspolitikk må bygge på selvstendige vurderinger av norske interesser, respekt for folkeretten og lav spenning i nord. Den kan ikke være avhengig av politiske vinder i USA. Å hevde egne interesser er ikke det samme som å vende allierte ryggen, men det krever større norsk selvhevdelse enn vi har sett. Som SV har sagt i over 50 år: Norske nasjonale interesser sammenfaller ikke alltid med USAs globale og strategiske interesser. 2020-årene preges av stormaktsrivalisering. Krigen i Ukraina har sendt forholdet mellom Vesten og Russland til et historisk lavpunkt, samtidig som rivaliseringen mellom USA og Kina skjerpes. For et land med strategisk beliggenhet i nord og begrensede militære ressurser gjør dette sikkerhetspolitikken mer krevende. Forskjellene mellom norske og amerikanske interesser er fundamentale, særlig under Donald Trump.

Hein Berdinesen
Digital suverenitet

USA kan skru av Danmark – hva gjør Norge?

De siste årene har Norge tatt mange «rasjonelle» valg som nå truer vår suverenitet. Vi velger amerikanske skytjenester fordi det er enkelt og «trygt». Vårt digitale demokrati, fra helsejournaler til forsvarshemmeligheter, behandles hos selskaper som svarer til amerikansk lovgivning og er tett tilknyttet USAs politisk ledelse. Vårt naboland Danmark er fundamentalt uenige med USA om fremtiden til Grønland, og er presset. En analyse gjennomført i Danmark viser at USA kan skru av landet på en time. Norge har nylig inngått nye rammeavtaler på vegne av offentlig sektor med kun amerikanske leverandører. Selv om valget fremstår som teknisk rasjonelt, har det dype politiske konsekvenser for hele samfunnet. Avhengigheten koster oss ikke bare penger, men også kontroll.

Endre Dingsør
Sv

Skuffende rapport!

Evalueringsrapporten om SVs valgkamp burde helt klart ha besvart det sentrale spørsmålet: hvem vedtok å stille det ufravikelige Oljefondkravet? Hvem vedtok å droppe det? Det var allerede klart at verken landsstyret eller sentralstyret hadde vedtatt å stille kravet. Så hvem bestemte kravet skulle stilles? Evalueringsutvalget skriver: «Basert på de undersøkelsene Evalueringsutvalget har gjort, kommer det frem at avgjørelsen om å gå inn for et slikt ultimatum var tilstrekkelig forankret i partiets sentrale ledelse.» (s. 26) Hvordan kan en så viktig sak som et ultimatum være tilstrekkelig forankret når verken landsstyret eller sentralstyret var involvert? Hvem er «partiets sentrale ledelse» når det ikke er landsstyret eller sentralstyret? Problemet er jo ikke at det ikke var forankret i den lille kretsen som bestemte dette, men at det ikke var forankret i landsstyret eller sentralstyret. Rapporten er enda vagere når det gjelder beslutningen om å droppe kravet. Den er ikke omtalt i det hele tatt! Utvalget skriver: «Evalueringsutvalget vurderer det dit hen at til tross for at ultimatumet traff godt hos enkelte målgrupper, ga oss medieoppmerksomhet og sikret noen viktige stemmer til SV denne valgkampen, så viste ettervirkningene av ultimatumet at denne typen strategiske grep verken ga oss de gjennomslagene, det etterlatte inntrykket eller de alliansepartnerne vi som parti ønsket.» Men «ettervirkningene» var jo et direkte resultat av at ultimatumet ble droppet av en liten krets! Denne vagheten er ikke tilfeldig, for den gjør at evalueringsutvalget ikke trenger å drøfte at de – hvem de nå var i SVs indre kjerne- som tok disse avgjørelsene, burde ha skjønt at dette var et klart brudd på vedtektenes ånd og bokstav. Så viktige avgjørelser må tas av landsstyret, som kan kalles inn på meget kort varsel. Når landsstyret møtes til helga, så må det kreve at hendelsesforløpet blir klarlagt. Landsstyret må klart slå fast at så viktig avgjørelser som å stille og droppe et ultimatum må tas av landsstyret, at uravstemning bør brukes når det er praktisk mulig.

Anders Ekeland