Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina

Grove påstander om «ukrainsk fascisme»

I et merkelig intervju i Klassekampen 6. juni snakker den kontroversielle ukrainske historikeren Marta Havryshko over to sider om «ekstreme høyregrupper», «radikale nasjonalister» og «marginaliserte nasjonalister», som har «stadig mer makt og innflytelse i militæret og samfunnet» og et «fastere grep om Ukrainas minnepolitikk». Det er en ukritisk monolog, der grove påstander om «ukrainsk fascisme», den ukrainske opprørshæren UPA og «nazister» fra Azovbrigaden får stå uimotsagt, basert på tatoveringer og løsrevne eksempel. Et intervju med en så kontroversiell historiker, om et så konfliktfullt tema som historien om UPA, kan ikke bli framstilt så ensidig og propagandistisk! I intervjuet hevder Havryshko at «nazisymboler normaliseres» blant ukrainske soldater, at høyreekstreme grupper har en «gullalder i krigen», uten fnugg av fakta, foto, forskning, statistikk eller navn på konkrete høyreekstreme ukrainske grupper. Azovbrigaden brukes som eksempel på et «ytre høyre-miljø», til tross for at det er en offisiell brigade i Ukrainas nasjonalgarde, som er underlagt forsvarsdepartementet og senest i begynnelsen av juni deltok i Nato-øvelsen Aurora-2026 på Gotland i Sverige. Å omtale dem som et «ytre høyre-miljø» er uakseptabelt, særlig når slike uttalelser ofte brukes i Kreml-propaganda for å rettferdiggjøre kampen mot Kyivs «nazistiske regime». Ukrainas historie under andre verdenskrig bør studeres mer nyansert enn hos Havryshko. Andre historikere, Yaroslav Hrytsak, Serhii Plokhy, V.

Oslo kommune

En sprikende plan om sentra­li­sering

Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, KrF og Fremskrittspartiet er visstnok enige om en bydelsreform i Oslo. Når de flagger enigheten, høres det ut som de snakker om helt ulike saker. De sprikende historiene rommer imidlertid én sentral sannhet: Flertallet i bystyret er i ferd med å bruke mye penger på å flytte makt og tjenester vekk fra innbyggerne. De ulike partienes feiring av sine hjertesaker, dekker over hvordan avtalen vil føre til sentralisering. Prislappen for sentraliseringen er gigantisk. Partiene snakker om å flytte makt og ressurser til bydelene, men i avtalen på 58 punkter fremstår dette bare som gode intensjoner som egner seg i festtaler. Det er lite forpliktelser som faktisk flytter makt nærmere folk.

Språk

Grunnleie, ikke grunnrente!

Hvorfor skriver journalister alltid om grunnrente når det er snakk om skatt på lakseproduksjon? Rente er meningsløst i denne sammenhengen, for dét er noe man betaler når man låner penger (lånerente) eller får når man setter penger i banken (innskuddsrente). I denne sammenhengen må rente være en ­feiloversettelse av det engelske rent, som ikke betyr rente, men leie. Og det er leie det er det snakk om her, for bruk av fellesarealer i sjøen som man legger beslag på, så ikke andre kan ferdes eller fiske der. En annen grunn til beskatning er kompensasjon for problemer som produksjonen fører til: forurensing av havbunnen under anleggene, oppblomstring av lakselus og rømming av laks som blander seg med villaksen. Iallfall så lenge produsentene ikke pålegges å rydde opp etter seg og løse problemene. Dét hadde jo vært det beste.