Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Statens pensjonsfond utland

Poli­ti­ka­rane sin private sparekonto

Skattekommisjonen sitt framlegg er dyster lesnad for alle som har levd eit langt liv i vanlege, tunge yrke. Framlegget om å heve aldersgrensa for skattefrådraget for pensjonistar og innføre formuesskatt på framtidig, låst pensjonsopptening er ei økonomisk tommeskrue mot arbeidsfolk. Med eit magisk pennestrøk blir lågtlønte slitarar gjorde til «millionærar på papiret», berre for at staten skal kunne flå dei for tusenvis av kroner før dei i det heile har fått utbetalt ei einaste krone. Argumentet frå Ap og Høgre er det same gamle: «Vi må sjå på heile biletet.» Men deira heilskap betyr i praksis at dei som har minst, skal betale mest. Dei krev at reinhaldarar, helsefagarbeidarar og industriarbeidarar skal stå i jobb til dei blir uføre, eller godta ein mager minstepensjon det ikkje går an å leve av. Dette er ei moralsk fallitterklæring. Kvart einaste år overfører staten milliardar av kroner frå avkastninga til Oljefondet inn i statsbudsjettet – heilt innanfor handlingsregelen. Striden står difor ikkje om vi skal puste liv i ein uansvarleg oljepengebruk som pressar opp renta.

Erling Pedersen
Idrett

Pingler

Jeg ser en del på Tour de France om dagen. Sykkelrittet går over 23 dager og har to hviledager. Tour de Ski går over sju dager og har også to hviledager. Sykkelproffene starter sesongen i januar og holder på til oktober. Verdenscupkjørerne i langrenn starter sesongen i slutten av november og avslutter ultimo mars.

Niels Erik Opdahl
Demokrati

Løsningen er enga­sje­ment, ikke utesten­gelse

Frp peker nese til over 360.000 innbyggere i norske kommuner ved å ville gjøre dem til statister i eget liv, ved å nekte dem å påvirke eget samfunn og bidra til utviklingen av stedet de bor og hører hjemme. Frp snakker varmt om at integrering er viktig, som argument for å ikke ta imot flere flyktninger og innvandrere. Samtidig vil de hindre integrering ved å stoppe demokratideltakelsen i Norge og hindre utenlandske statsborgere fra å stemme ved valg. I en tid der demokratiet står under press, er vårt svar å jobbe for integrering og demokrati – ikke bygge murer mellom «dem» og «oss». Samfunnet vårt er bygd sammen av institusjoner, uformelle strukturer og folkelig oppslutning. Et sentralt stikkord for at Norge er et så godt land å bo i, er tillit: tillit til naboen og til institusjonene. Selv om mange ikke liker å betale skatt og er uenige i prioriteringene i landet, gjør de det fordi de vet at det går til viktige ting som skole, sykehjem og veier.

Ewelina Baj og Olav Fjeld Kraugerud