Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt

Nok er nok

Jeg har stemt på Rødt ved de tre siste valgene hovedsakelig fordi partiet har stått for solidaritet med de som har minst. Ved neste stortingsvalg er det slutt, dersom partiet går inn for skattelette for tre fjerdedeler av befolkningen i et land som flyter av mjølk og honning. Jeg skjønner at vi må få gjort noe med løpske boligpriser i sentrale strøk, men folk flest har et materielt overforbruk som ikke ligner grisen. Det er den fjerdedelen av befolkningen som har minst som sliter med å få endene til å møtes. Nå skjønner jeg ikke lenger hva ledelsen i Rødt tenker på, heller ikke hva de tenker med.

Per Kristiansen
Nav

Er det mulig å lede Nav?

Det var oppsiktsvekkende da Hans Christian Holte måtte gå av som Nav-direktør mot sin vilje forrige uke. Ikke mange, bortsett fra statsråden, mente det var en god løsning. For meg er det åpenbart: Problemet sitter ikke i lederstolen. Det sitter i systemet. Kontrasten er slående: Da trygdeskandalen eksploderte for noen år siden – en feilfortolkning av regelverket som førte til urettmessige fengselsdommer – fikk både Nav-direktøren og ansvarlig statsråd bli sittende. Det var en reell skandale. Denne gangen er det vanskelig å se at lederbytte løser noe som helst. Spørsmålet er: Er det mulig å lede en organisasjon som Nav? Et partnerskap mellom stat og kommune, uten felles lovverk, saksbehandlingssystemer eller tariffavtaler.

Hanne Glemmestad
Eu

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

EU har brutt forutsetningene i EØS-avtalen og innført beskyttelsestoll mot Norge og norsk ferrolegeringsindustri. Et tiltak Norge bestrider lovligheten av, men som vi ikke har makt til å stoppe, når EU først har bestemt seg for å benytte paragraf 112 i EØS-avtalen mot oss. Hva gjør vi da? Hvordan skal vi svare på dette usaklige, proteksjonistiske tiltaket fra EUs side? Ja-sida har ingenting å melde. «Mer EU, gjerne medlemskap, ikke røre EØS, videreføre dialogen», er alt sammen gammel vin på nye flasker. Det vises til alt mulig, fra den nye verdenssituasjonen til vaksinebehov for å begrunne stillstanden og passiviteten i møtet med EUs fiendtlige handling overfor Norge og Island. Det var bemerkelsesverdig hvor ulikt den islandske og norske responsen var; den islandske utenriksministeren snakka harmdirrende om EUs uvennlige handling, mens Espen Barth Eide mumla noe om EØS-avtalens ukrenkelighet. Pinlig. Regjeringa tviholder på dogmet om at EØS er nødvendig for at vi skal få solgt varene våre, mens folk ser at EU ikke vil love at de ikke kan finne på å gjenta det samme også overfor annen norsk industri. Det er som om gutten som blir banka opp i skolegården går til bølla og ber om mer.

Heming Olaussen