Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)12. okt. 2024

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eu27. aug.

Nei vel, NHO

I eit innlegg laurdag 22. august går NHO tilbake på utmeldinga i mai om å droppa EØS for EU-medlemskap. Idéen har fått ei viss tilslutning. No argumenterer Petter Tollefsen for EØS og er «bekymret» fordi vi ikkje er med i EU. At EØS gir «markedsadgang» til EU-landa er like usant kvar gong det blir sagt. Den norske eksporten og den endå større importen frå EU-landa blir i dag, som før, regulert etter frihandelsavtalen vår med EF frå 1973 og tilsvarande avtalar med landa som seinare er blitt med i EU. Desse avtalane gjeld med eller utan EØS.

Anders M. Andersen

Vold mot kvinner27. aug.

Spørsmål til politiet

Tragedien skjer med jevne mellomrom: En kvinne går til politiet og forteller om trusler, trakassering, vold og et liv i redsel. Hun vil ha beskyttelse. Saken blir henlagt. Kvinnen blir drept. Jeg har ofte lurt på hvordan politiet ser på disse sakene. Diskuterer de etterpå hva de skulle gjort annerledes? Hva gjør de for å sikre at kvinner mottas på en bedre måte neste gang? Spiller de rollespill for å få innsikt i hvordan de oppleves av de som kommer for å få beskyttelse fra en voldelig mann? Oppdaterer de seg med kunnskap fra de som har jobba med vold mot kvinner i årevis? Har de lært at når en kvinne har bestemt seg for å gå fra mannen, er ikke det slutten på det voldelige forholdet? «Hun kan være på vei mot den farligste fasen av livet sitt», som Asta B. Håland skrev 14.

Unni Rustad

Usa27. aug.

Når er det nok?

Hvor lenge skal verden finne seg i det amerikanske tyranniet? Først dreper USA tusenvis av uskyldige mennesker ved å angripe Iran og ødelegger enorme verdier, en krig som angivelig var vunnet på få dager. Etter seks måneder, for å dekke over den militære og økonomiske katastrofen, setter galningen i Det hvite hus i verk et økonomisk angrep uten sidestykke for å presse «taperne» til å innse at de har tapt. Og alle land som ikke støtter denne galskapen hundre prosent – «enten er du med oss, eller så er du mot oss» – kan vente seg «massive økonomiske konsekvenser». Hvordan takler resten av verden denne makeløse utpressingen? Nå rammes ikke Europa i nevneverdig grad, så her er det bare å folde hendene og fortsette med business as usual. I verste fall ta en tur til 1600 Pennsylvania Avenue og knele for verdensfyrsten. Det er det jo mange som har god trening i, selv om knærne kan bli litt såre. Alternativet kan være å rette ryggen, løfte hodet og gjøre det klart at USA, et land som knapt kan styre seg selv, ikke er gitt noen universell styringsrett. Canadas statsminister har vist vei og gjort det klart at det fins grenser for hva verden kan tolerere – selv fra en overbevæpnet storkjeltring og kumpanene hans. Vil noen manne seg opp og stå skulder ved skulder med Mark Carney og vise at Vesten tross alt har noen ikke-økonomiske verdier å forsvare? Jeg venter ikke noe fra fossilkameratene i Oslo, de har nok med å forberede angrep på stadig nye høyesterettsdommer.

Jan H. Landro