Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kritikk

Det handler ikke om defi­ni­sjonsmakt

I Klassekampen 27. februar kritiserte Kritikerlaget, sammen med Forfatterforeningen, bokhandlerkjedene Ark og Norli for å blande litteraturkritikk fra redaktørstyrte medier med omtaler fra bloggere og bokinfluensere i sin markedsføring. Hos Ark var bøker som har fått høye terningkast fra begge disse gruppene, samlet i kategorien «Kritikerfavoritter». Kritikerlaget mente dette ga et feilaktig inntrykk av at alle de rosende omtalene kom fra profesjonelle kritikere i redaktørstyrte medier. Ifølge Klassekampen 2. mars har Ark endret denne overskriften til «Anbefalte bøker».

Ideologi

Minervas opple­velser, følelser og snarveier

De siste ukenes debatt, blant annet her i Klassekampen, har gjort det stadig mer åpenbart at Minervas redaktør Nils August Andresen er villig til å sette både sin egen og Minervas troverdighet på spill i forsøket på å gi Asle Toje ryggdekning i det som nå er blitt hetende Toje-Irving­debatten, om Tojes kontakt med holocaustbenekteren David Irving og om hans påstand om at professor Richard J. Evans var hans lærer ved Cambridge, og at Evans ga Toje som studentoppgave å skrive om Irving. Til Klassekampen har Andresen sagt at Toje har vært «upresis» og kanskje har «tatt noen snarveier», og pekt på en «motvilje» grunnet i «politiske forskjeller» og en «opplevelse» av uetterrettelighet. Andresens siste svar (4. mars) krever en presisering. Vi har ikke kritisert ham for ikke å ha vært «kritisk nok»; vi har kritisert ham fordi han ikke synes å forstå forskjellen mellom løgn og sannhet, og mellom redelig og uredelig omgang med kilder. Å ta «snarveier», betød i denne sammenhengen å ikke være sannferdig.

Iran

Urokråke eller kanarifugl?

Spania nekter USA og Israel å bruke baser i Sør-Spania. Etter statsminister Pedro Sánchez’ tale 4. mars omtalte NRKs korrespondent Spania som «internasjonal urokråke» i Dagsrevyen. Ser ikke Norges offisielle nyhetskanal forskjell på en urokråke og en kanarifugl som varsler fare i kullgruven? USA/Israel begynte å bombe mens forhandlingene om Irans atomvåpenprogram var kommet lenger enn noen gang før, ifølge sjefforhandleren fra Oman – med utsikter til at også amerikanske inspektører kunne slippe til. Kjenner vi igjen et mønster – fra Libya, der meglerne fra Den afrikanske union alt satt på flyet til Tripoli for å sluttføre en avtale med statssjef Gaddafi? Det var da en Nato-ledet koalisjon begynte å bombe landet. «Nasjoners moralske styrke vil framover bestemmes av om de følger Sánchez’ eksempel eller bøyer seg for truslene fra Trump og hans koalisjon», skriver Klassekampen på lederplass. Sanchez nekter å være «medskyldig i noe som skader verden», og stiller seg bak folkerettens prinsipper.