Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Budsjettsamarbeid

Det frister å si: «Hva var det jeg sa?»

I valgkampen ble det lovet trygg styring – et løfte mange satte sin lit til. Med Aps Kai Steffen Østensen i spissen virket det som en garanti for stabilitet og ansvarlighet. Nå er situasjonen en helt annen, og for mange av oss er det både skuffende og uforståelig. Budsjettprosessen har endt i kaos. Flertall for forslaget mangler, støttepartiene har trukket seg – og landets økonomiske og politiske kurs framstår som skakende og uforutsigbar. For vanlige folk kan dette bety at kommuner må spare, at investeringer utsettes, at planene for framtida settes på vent. Det som skulle være trygghet, gir nå usikkerhet. At vi nå i tillegg står i fare for en regjeringskrise – fordi regjeringen ikke evner å komme til enighet om sentrale prioriteringer – gjør alt mye mer alvorlig.

Eu og usa

Noen som husker ­«politisk moral» …?

Europas politiske ryggrad råtner på rot. Fraværet av mot er blitt en flau affære. Og farlig: «Vi står foran storkrig i Europa», sier Frankrikes øverstkommanderende. De politiske lederne er valgt av folket for å skape en trygg og rettferdig verden. Den verden de har latt utvikle seg til nå, er det motsatte. Det går an å bygge en mur av argumenter for unnfallenheten. Men opp av bortforklaringene stiger uansett en fanfare av et spørsmål: hvor pokker er det blitt av det moralske ansvaret? Snart er det ett år siden Europas sikkerhetsgaranti gjennom 80 år ble overtatt av en mann med «ondartete narsissistiske personlighetsforstyrrelser», marinert i grenseløs selvforherligelse.

Statsbudsjett

Lytt til egne velgere, Ap

Visste du at 64 prosent av Arbeiderpartiets velgere vil stanse eller redusere oljeleting? Det er på tide at norsk offentlighet begynner å ta folks ønsker på alvor. Hvis du ønsker mer handling for klima og natur er du en del av majoriteten. 80 prosent av nordmenn vil verne mer natur. 65 prosent ønsker strengere regulering av folk og næringsliv for å redde klimaet. 64 prosent av Ap-velgere ønsker stans eller redusert oljeleting. Vi som taler naturens og klimaets sak er ingen «naiv minoritet», vi er majoriteten. At MDG nekter å godkjenne et statsbudsjett som øker utslipp, er en selvfølge. Det oppsiktsvekkende er at Arbeiderpartiet er villig til å skape en regjeringskrise på en sak som går imot ønskene til egne velgere.