Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.