Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sexkjøpsloven

Å svekke sexkjøps­loven er feil svar

Takk til Julie E. Stuestøl fra MDG som 28. mars setter ord på den usikkerheten som mange politisk engasjerte kjenner om hvorvidt sexkjøpsloven virker slik den burde. Hun ønsker også å bli opplyst om hvorfor Kvinnegruppa Ottar mener at sexkjøpsloven bør styrkes og hva det vil bety i praksis. Hva sier faktisk kunnskapen? Evalueringen av sexkjøpsloven som ble utført i 2014 viste at loven hadde redusert prostitusjonen i Norge med 20–25 prosent, sammenlignet med land uten tilsvarende lovgivning. Etterspørselen hadde gått ned, holdningene til sexkjøp ble mer negative, og Norge ble mindre attraktivt for menneskehandel. Dette er ikke småting – det er kjernen i hvorfor loven ble innført. Prostitusjon er tett knyttet til økonomisk ulikhet, migrasjon og sårbarhet.

Lønnsoppgjør

Frontfaget som tak

Frontfagsmodellen ble skapt for å sikre ansvarlige lønnsoppgjør og bevare norsk konkurransekraft. For mange av oss som jobber i lavlønnsbransjer har modellen i praksis utviklet seg til noe annet. Normen oppleves ikke lenger som en rettesnor, men som et absolutt tak. Når rammen behandles som en ufravikelig grense, forsvinner handlingsrommet for å løfte bransjer ut av lavlønn. Resultatet er at lønna sakker akterut ­sammenliknet med både industriarbeiderlønn og medianlønn. Et enkelt eksempel illustrerer skjevheten. Fem prosent av 500.000 kroner er noe helt annet enn fem prosent av 650.000 kroner. Konsekvensene er tydelige.

Dyrtid

Finans­de­par­te­mentet og forde­lings­po­li­tikken

Departementet, ved statssekretær Ellen Reitan (30. mars), er mot lavere matmoms og hevder at redusert skatt på arbeid virker bedre mot dyrtida. Særlig ved at det kan ordnes så bare de med lav lønn kan få dette skattelettet. Det er påfallende at Reitan ikke har noe å tilby trygdede, arbeidsledige, og eldre med de laveste pensjonene. Arbeiderpartiet ser ut til å ha en idé om at de fleste trygdede kommer i arbeid hvis man bare tar pengene fra dem. Det sies ikke rett ut, men gang på gang stritter partiet imot å øke de minste trygdene, så alle kan komme ut av fattigdom. Og nå, ved at lavere skatt på arbeidskal være vinneroppskriften mot dyrtida.