Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)12. okt. 2024

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftpolitikk10. aug.

Når er det nok overskudd for AP?

Arbeiderpartiets Mani Hussaini skriver i Klassekampen 7. august at Arbeiderpartiets politikk er skape overskudd av kraft. Hussaini, som leder energi- og miljøkomiteen, bør ha fått med seg at kraftoverskuddet i 2025 var rekordstort, på nesten det dobbelte av forbruket i Oslo og Bergen til sammen. Selv om de høye strømprisene treffer Norge samtidig som vi har et enormt kraftoverskudd, er Hussainis kritikk av Rødt at vi «først og fremst skal bygge mindre». Hussaini vet at Rødt har utarbeidet omfattende planer for energiproduksjon og forsyning i Norge. Det dreier seg om politisk styring, begrensing av strømeksport, energisparing, natur- og miljøvennlig oppgradering av vannkraftverk for økt produksjon og utredning av atomkraft. Debatten om strøm i Norge bør handle om noe annet enn å bygge «mer av alt, raskere», som energikommisjonen mente, når Norge faktisk har et enormt kraftoverskudd. Skal vi bruke opp kraftoverskuddet på datasentre for amerikanske tek-giganter, som skaper få arbeidsplasser? Eller skal vi ta bedre vare på strømmen fra kraftverkene vi alt har, og videreutvikle eksisterende prosessindustri? Skal vi fortsette med uregulert krafteksport, som gir oss høye priser på europeisk nivå til tross for overskuddet? En hovedforskjell på Aps og Rødts energipolitikk er at strømproduksjon og -forsyning er at Rødt mener det er en alt for viktig del av infrastrukturen i Norge til at det kan overlates til det kapitalistiske markedet. Arbeiderpartiet mener tydeligvis at det både handler om å si ja til mest mulig utbygging av strøm, og flest mulig nye forbrukere.

Jens Ingvald Olsen

Iran10. aug.

Sjelden så enkelt

Takk til Naser Khodapanahi, som i sin kommentar Aldri til folkets beste kommer med to bemerkninger til mitt essay, En ny fødsel. Den ene gjelder utsagnet mitt om at Mohammad Reza Pahlavi ikke var hardhendt av natur. Khodapanahi innvender at Pahlavi regjerte brutalt, uansett hvordan han var som person. Det er jeg for så vidt ikke uenig i, og jeg nevner også etterretningstjenesten og at tumulter ble slått ned. Men i Pahlavis tilfelle ser flere, deriblant USAs siste Iran-ambassadør, en markant avstand mellom person og regent. Det gjør også jeg, og jeg tilføyde av natur for å ivareta distinksjonen. For en historiker er slikt en uunnværlig del av et komplekst puslespill, men jeg forstår at brikken blir en pedantisk hån for de som har følt Pahlavis pisk.

Mohammad M. Izadi

Verdensteatret10. aug.

Nå ble Norge litt fattigere

En etter en forsvinner de, de frie scenekunstinstitusjonene som bringer verden til Norge og Norge til verden. Manglende og langsiktig nasjonal satsing på fri scenekunst har nå ført til at både Studium Actoris og Verdensteatret har måttet kaste inn årene. Disse gruppenes årer har padlet gjennom nytt og ukjent farvann og sørget for at Norge har fått ta del i og oppleve scenekunst i en særklasse langt utenfor hva man kan forvente fra stedfaste institusjoner. Hvorfor trenger vi disse frie scenekunstgruppene? Hvorfor er det viktig at staten er med og sikrer langsiktig finansiering? Hvorfor er det en tragedie nå at de forsvinner en etter en? For det første vil norsk kunst og kultur bli fattigere av det. De opplevelsene disse aktørene bringer fremfor publikum fester seg gjerne i kroppen i lang tid etterpå. De bidrar ikke bare til å bringe tematisk utfordrende utfoldelse til oss, de gir oss også innblikk i spennende og grenseoverskridende, tverrfaglige sjangre med spor fra verden omkring oss. Kunst og kultur, når den er fri, bred og innovativ, kan sette dagsorden, skape debatt, innsikt, uenighet og forståelse med et mangfold av kommunikasjonsformer. Derfor er kulturens evne til å bygge broer særdeles stor.

Mirell Høyer-Berntsen, Siv Furunes og 2 andre