Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt

Et parti uten ungdom er et parti uten framtid

Omtrent 300 medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte i Rødt fra hele landet har sluttet seg til denne støtteuttalelsen. Den sier noe viktig: Støtten til Rød Ungdom er brei, tydelig og levende i hele partiet. Bakgrunnen er enkel: De siste ukene har det igjen oppstått en offentlig debatt om Rød Ungdom – i NRK og i Klassekampen. Kritikken i NRK i påsken handlet om at Rød Ungdom avholder landsmøter internt, uten presse til stede. Det er en merkelig kritikk. Praksisen er ikke ny. Den har vært sedvane i en årrekke, uten å være kontroversiell – før noen plutselig bestemte seg for å gjøre den til en sak. Selvsagt er ikke et landsmøte i Rød Ungdom med medlemmer helt ned i 13-årsalderen en trygg arena for politiske diskusjoner om det blir gjort om til et direktesendt reality-show. Særlig ikke nå, hvor det letes med lys og lykter etter noe å kritisere organisasjonen for. Det er mer enn nok å skulle snakke for en stor politisk forsamling for første gang. Ingen andre partier i Norge går så hardt ut mot egne ungdommer som Rødt – verken i offentligheten eller på bakrommet.

Romfart

En glad-nyhet

Artemis II er på vei tilbake til jorden. De har tatt en tur ganske lik den Apollo 8 tok i 1968, fortelles det fra lederplass i The Economist. Som sine forgjengere hadde de med seg kamera. Fra månen tok Apollo 8 det kanskje mest berømte noensinne: Av en «jordoppgang». Artemis II har også knipset sin versjon, som vi nå har sett i farger uten å måtte vente på landingen. Bildet sto på forsiden av verdens aviser i romjulen det året. 1968 hadde vært et helvetes år, ikke bare i USA. Og vi er ikke kommet lenge enn april i 2026. Earthrise-bildet dro det i land for 1968, i siste liten.

Kollektivtilbud

Sporveis­me­toden

I fylkestinget i Vestland 24. til 25. mars i år fattet et flertall fylkes­politikere et viktig vedtak for å sikre et mer demokratisk styrt kollektivtilbud. I Vestland fylke, som mange andre steder, er det anbud som gjelder i kollektivtrafikken. Det offentlige ved fylkeskommunen har det hele og fulle ansvaret for kollektivtrafikken i fylket, men velger å sette det ut på anbud til private busselskaper. Busselskapene vinner stort sett anbudene på pris, altså å kjøre anbudskontraktene for en så billig penge som mulig. Som alle andre private bedrifter må man jo tjene penger for at hjulene – bokstavelig talt – skal gå rundt. Sånn er det i alle fylker, utenom Oslo på skinnegående transport. Trikk og T-bane, som driftes av det helkommunalt eide selskapet Sporveien, som driver etter noe de kaller «Sporveismetoden», drift i egenregi.