Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Torgersen-saken

Bjørneboe er et sidespor

I Klassekampen 17. oktober 2026, spør avisa Bjørn Olav Jahr «Hvorfor tok så mange på seg å forsvare en mann (Fredrik Fasting Torgersen, min merknad) rettsvesenet hadde funnet skyldig i drap og voldtekt?» Jahr svarer: «For en del av medlemmene i Forfatterforeningen ble Torgersen en slags kjæledegge. En østkantgutt som både skrev dikt og malte bilder. Det var det nok mange kulturpersonligheter som satte pris på.» Siden 1893 har det litterære råd i foreningen som oftest fått kritikk for å være for strenge. Jeg vil ikke kommentere den nedlatende stilen, jeg vil bare referere det avisa skriver videre: «Støtteerklæringene fra forfattere kom som perler på ei snor.» Deretter nevnes åtte medlemmer av Den norske Forfatterforening (DnF), som for øvrig tilhører høyre-, sentrum- og venstresida i norsk politikk, som ytrer seg til støtte for Torgersen i løpet av femti år. En av dem er jeg. Ifølge avisa, Jahr og Tore Rem, er det engasjementet til Jens Bjørneboe (1920–1976) som har fått oss på kroken.

Dialog

Inn i varmen igjen

Tirsdag 27. oktober ringte statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb sammen til Russlands president Vladimir Putin. Samtalen skjedde i samråd med Ukraina, og målet var å få fredsforhandlingene i gang igjen. Uka før fikk jeg en god nyhet. Jeg ble tidligere i år ekskludert fra Nei til Atomvåpen. Men 15. oktober opphevet styret eksklusjonen. På samme møte vedtok styret nye retningslinjer for kontakt med utenlandske myndigheter.

Datasenter

Et par spørsmål

Er datasentre virkelig grønn «industri»? De «produserer» vel ikke noe? Er det grønt å være storforbrukere av strøm? Datasentre er kritisk infrastruktur, sier digitaliseringsministeren. Strømmen er også kritisk infrastruktur, men den er tatt på børs og er blitt for dyr for svært mange av oss som bor i Norge og for mange som driver næringsvirksomhet. Gir ferdigbygde datasentre mange arbeidsplasser? Gir de trygghet for oss som bor her? Hva hender med datasentrene dersom strømmen går? Skal de da drives og kjøles ned av aggregater drevet av fossile brensler? Hva med naturen vi mennesker er helt avhengige av? Politikerne er opptatt av vekst, men skal vekst fortsatt være det viktigste i et land der vi allerede forbruker langt mer enn det som er bærekraftig? Hva slags liv gir det oss at vi har hundrevis av datasentre? Jeg oppfordrer norske politikere, og særlig regjeringen, som ser ut til å mene at datasentre nærmest er svaret på «alt», til å gi oss gode og forståelige svar! Fort!.