Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Musikk

Gammal graut og ingen rock

Strålende idé med ny norsk låt-kanon etter 2000, som Klassekampen presenterte i avisa 5. september. Håper en diskusjon kan virvle opp en del av geni-strekene som ikke kom med. Den beste og vakreste norske låten etter 2000, «Fremmed» med Folk&Røvere, kom ikke med. Men den var kanskje for rå, direkte, litterær? Ingen av topp 25-låtene er så catchy som Ulf Nygaards suverene låt. På Klassekampens liste burde Tønes vært på topp, klart mest original av de 25 låtene. Det er knapt et rockeband i sikte på topp 25-lista.

Mineralutvinning

Det haster å bygge opp en norsk mine­ral­in­dustri

Norge er rikt på mineraler, metaller og sjeldne jordarter. Bergindustrien var en av de første industriene i landet, og sølvverket på Kongsberg var utgangspunktet for vårt første høgskolermiljø. Norges Geologiske Undersøkelser – NGU – ble etablert allerede i 1858, og NGU har gjort en grundig jobb for å kartlegge ressursene i Norge. I tillegg har vi i petroleumsindustrien bygget opp en enestående kompetanse på både geologi, geofysikk, boreteknologi og teknisk avansert utnyttelse av ­undergrunnsressurser. I en verden der industrien skriker etter tilgang på ­mineraler, har Norge derfor et utgangspunkt for å kunne bygge opp en sterk internasjonal posisjon som mineralutvinner og -foredler, som gradvis også kan overta kompetanse og kapasitet fra petroleumsvirksomheten. Det mangler ikke på fagre ord. Men realitetene er mer grimme. I dag er det i hovedsak utenlandske spekulanter som har fått tilgang til disse nasjonale ressursene.

Ukraina-krigen

Angrep er sjølv­for­svar

Arild Rønsen, takk for svar i Klassekampen 4. september, og for støtta til luftforsvar. Dessverre er ikkje det nok. Hovudpoenget mitt er at når Rønsen vel å sidestille Russland og Ukraina ved å påstå at begge no går etter sivile mål, så er det feil, og det dekker over kva brotsverk russisk imperialisme dagleg gjer seg skuldig i. Det er difor Støre som har rett, ikkje Rønsen. Russland skil ikkje mellom sivile og militære mål, har aldri gjort det, og kan heller ikkje, som Rønsen seier, «ha mista av syne» forskjellen. Når Rønsen påstår at Wildberries er eit sivilt mål med så enkle argument som at «selvfølgelig kan elektronikk brukes av soldatene, som også helt sikkert trenger klær, sko og matvarer», ser han forbi at det er grundig dokumentert at Wildberries fungerer som ein logistikkhub av (også) militært utstyr. Nyheitsbyrået Associated Press har gått gjennom «dual-use»-varer, og viser at det blir reklamert for «SVO» (special military operation).