Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Haugerud strykeorkester

Ta ansvar selv, Alna!

For barn og unge i Groruddalen er Haugerud stryke­orkester et demokratisk kraftverk som må få leve, skriver seks professorer og akademikere ved Norges musikkhøgskole i Klassekampen 20.april. Mari Morken fra Arbeiderpartiet er satt til å lede Alnas bydelsutvalg, men vil ikke ta ansvar som folkevalgt. 22. april skylder hun heller på Høyre, som ikke har flertall i bydelen. Morken tier om at Oslo i 2023 hadde milliardunder­skudd etter åtte år med Ap-styre – selv om Ap for første gang hadde krevd inn over to milliarder kroner i økt eiendomsskatt. Morken er taus om hvordan Ap-regjeringen gang på gang har vendt Oslo ryggen og forsynt seg med milliardbeløp ved å systematisk svikte Oslos barnevern, inntektssystem, lærerfinansiering og andre ordninger. Sannheten er at Oslos tøffe økonomi i år er summen av Aps overforbruk da de styrte byen, og regjeringens oslosvikt.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag
Økonomi

Er Norges Bank rustet for ved­­varende sjokk og infla­sjons­press?

Den pågående rentedebatten burde inkludere spørsmål om Norges Bank er rustet for konsekvensene av global oppvarming. Krigen i Midtøsten kan gi mangel på viktige varer og innsatsfaktorer for verdens­økonomien i lang tid framover, noe også Norges Bank legger til grunn når de nå vurderer å sette opp renta. Slike tilbudssjokk og rente­responser er ikke noe nytt – Europa gjorde det i møte med energikrisen i 2022 i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Det som derimot vil være nytt fremover, er den økte hyppigheten av klimasjokk og vedvarende inflasjonspress som følge av global oppvarming – det som har blitt kalt «klimaflasjon». En studie publisert av den europeiske sentralbanken spår at global kjerneinflasjon vil øke med mellom 0,32 og 1,18 prosentpoeng årlig fram mot 2035 som en konsekvens av global oppvarming. Inflasjon på matvarer kan isolert sett øke med mellom 0,92 og 3,23 prosentpoeng. Studien viser også hvordan ekstremvarmen som rammet Europa i 2022, økte matinflasjonen med 0,67 prosentpoeng alene. Framover kan global oppvarming forsterke inflasjonspresset fra slike ekstremhendelser med 50 prosent. Dette er prisøkninger som vil komme på toppen av vanlig inflasjon, og som vil påvirke en åpen norsk økonomi som er helt avhengig av mat og andre importvarer. Til forskjell fra midlertidige inflasjonssjokk fra for eksempel energi- og diesel­mangel som en konsekvens av geopolitisk uro, gjelder ikke samme logikk med klimaendringene. Effektene av akkumulerte utslipp går ikke over på samme måte som politiske ledere kan gjennom fireårs valgsykluser. Klimaflasjon er med andre ord kommet for å bli og vil fungere som en konstant inflasjonsdrivende kraft i årene som kommer. Hva kan dette bety for norsk økonomi, og er Norges Banks styringsmandat rustet for en slik utvikling? Det er ikke sikkert, i en norsk økonomi med skyhøy husholdningsgjeld og kommuner som allerede sliter med høye rentekostnader. La oss derfor ikke glemme klimaendringene når vi nå diskuterer rammene for pengepolitikken.

Thomas Røkås
Skolens læreplan

Et 22. juli uten høyre­eks­tre­misme?

22. juli har siden lanseringen av LK20 vært en del av samfunnsfaget i grunnskolen under det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap», med formuleringen: «Samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 skal inngå i opplæringen om dette.» Formuleringen peker mot den samme vaksinasjonstankegangen som blant annet preger minnekulturen etter Holocaust. Forskning, både nasjonal og internasjonal, peker imidlertid på at det ikke er automatikk i elevers muligheter til å trekke paralleller mellom fortidens overgrep og (forebygging av) utfordringer i samtiden. Formuleringen i læreplanen peker videre mot en avpolitisering og en individualisering av ansvar i det forebyggende og demokratiske arbeidet. Samtidig vet vi at undervisning om 22.

Marita Nygård