Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Oljefondet

Ar­beids­folk og impe­ria­lismen

Et apropos til Stortingets debatt om Oljefondet og etikken: Stoltenbergs redegjørelse er klar tale. Som aldrende marxist ser jeg redegjørelsen slik: Norges oljefond er del av en imperialistisk verdensorden. Den norske statens oppgave er å drive utbytting av arbeidere over hele verden! Vil denne praksisen tjene det norske arbeidsfolk i det lange løp?.

Kronikk

Motorbåter og maktkor­ri­dorer

Det gikk ikke mange ukene etter valg­seieren før Arbeiderpartiet igjen måtte forklare seg for egne velgere. Statsbudsjettet som skulle markere en ny start for regjeringen, utløste et massivt opprør nedenfra. Det har nærmest blitt en vane å si at partiet har mistet kontakten med grasrota og må tvinges til å lytte heller enn å lytte av seg selv. Man spør hvordan et parti som bygde sin identitet på folkelig mobilisering kunne havne i denne situasjonen. Men kanskje har avstanden mellom politikk og grasrot alltid vært der? Selv på sitt mest idealistiske kunne arbeiderbevegelsen møte på de samme grensene. Et av de tydeligste bildene på dette finner vi i en rød motorbåt på vei oppover Nord-Norgekysten for mer enn hundre år siden. Tranmæls røde motorbåt la sommeren 1920 la ut på agitasjonsturné langs kysten av Nord-Norge.

Atomvåpen

Norges bidrag til kjerne­fy­siske trusler

Nå øver det norske forsvaret med norske F-35 på å bruke masseødeleggelsesvåpen i Europa. For første gang deltar Norge med kampfly i Natos årlige atomvåpenøvelse Steadfast Noon, men den offentlige samtalen om norsk atomvåpenpolitikk er nesten fraværende. I krigsøvelsene som foregår i våre naboland og vårt nærområde, med utgangspunkt i Volkel-basen i Nederland hvor USA har utplassert atomvåpen, trener militært personell på å bruke atomvåpen på europeisk territorium. Mens regjeringen peker på alliert samhold, nevner de ikke at kun et lite mindretall av Natos medlemsland deltar i øvelsen. De snakker ikke om hvilke endringer de implementerer i norsk atomvåpenpolitikk, eller om konsekvensene bruk av de våpnene de trener på å bruke vil ha. Ved en enkelt atomvåpeneksplosjon er det lite vi kan gjøre. Hundretusener kan være drept og skadet, sykehusene vil ligge i ruiner, legene være drept og infrastruktur totalt ødelagt. Ingen vil kunne gi den hjelpen de hardt skadde trenger, til det vil ødeleggelsene være for store og strålingsfaren for høy. Ved en atomkrig kan verden slik vi kjenner den være historie. Selv ved en atomkrig som foregår langt unna norske grenser, vil konsekvensene for deg og meg være katastrofale.