Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kina

Tiananmen i Lhasa

Foran Potala-slottet i Lhasa har kinesiske myndigheter omskapt et stort område til en Tiananmen-liknende paradeplass for det kinesiske overherredømmet i Tibet. Den 21. august i år fant det sted et stort anlagt arrangement på plassen i anledning at det var seksti år siden Tibet i 1965 ble opprettet som en såkalt autonom region. På Tiananmenplassen i Beijing er det reist et monument som skildrer landets kamp mot kolonimaktene og Kommunistpartiets seier i 1949. På plassen i Lhasa er det reist et tilsvarende monument, som er ment å markere Tibets såkalte fredelige frigjøring i 1950. Den tradisjonelle tibetanske hæren hadde ikke mye å stille opp mot den kamperfarne hæren til kommunistene da den under Deng Xiaopings ledelse marsjerte inn i Tibet i 1950 og satte punktum for Tibet som de facto uavhengig stat, som de hadde vært siden keiserdømmets fall i 1911. I anledning jubileet dukket det opp nok en talende parallell til hvordan Tiananmenplassen blir rigget ved store anledninger som første mai og Folkerepublikkens nasjonaldag 1. oktober.

Eurovision

Lytte til hvem?

Jeg ser at musiker Torgny Amdam i Klassekampen 23. desember ber NRK lytte til folket i spørsmålet om deltakelse i Eurovisjonen. Én av to mener Norge ikke bør delta. Hvilken halvdel av folket bør NRK lytte til? Og hvilken halvdel bør NRK ikke lytte til? Etter min mening bør NRK stå fast på sin nøytrale linje. Det er det beste. De som ikke vil se på, kan skru av TV-en.

Høyre

Kultur­po­litikk på villspor

Høyre vil innføre en norsk kulturkanon – en rangert liste over hva som skal regnes som «viktigst» i norsk kulturliv. Forslaget er hentet fra Fremskrittspartiets gamle idébank og treffer verken tiden vi lever i eller behovene i dagens kultursektor. Da Frp foreslo en kulturkanon i 2006, avviste Høyre det med et helt riktig argument: Det er umulig og ikke ønskelig å kåre de «beste» kunst- og kulturuttrykkene på objektivt grunnlag. Likevel løfter Høyre nå forslaget frem igjen, inspirert av Sverige – der kulturkanonen allerede har skapt mer splittelse enn stolthet. Når ikoniske kunstnere faller utenfor på grunn av tekniske avgrensninger, sier det mest om hvor trang og kunstig en slik ramme blir. Kultur mister ikke verdi fordi den tilhører et annet tiår. Å lage en kulturkanon er like meningsfullt som om Stortinget skulle rangert hvem som er verdens beste skiløper gjennom tidene, Petter Northug eller Johannes Høsflot Klæbo, (tilfeldigvis trøndere begge to). Kultur er levendeog mangfoldig.