Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Skatteetaten

Etaten overrap­por­terer og direktøren feilin­for­merer

Klassekampen skriver i en artikkel 18. mai at det store flertallet av Skatteetatens kontroller er enkle såkalte «formalkontroller» hvor alvorlige feil som avdekkes, blant annet grov arbeidslivskriminalitet og virksomheter som ikke er momsregistrert, ikke blir fulgt opp. I november kom Riksrevisjonen med en knusende rapport, «Skatteetatens kontroll med merverdiavgift» om momssvindel. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var enig i kritikken fra Riksrevisjonen, og i at Skatteetaten ikke etterlever reglene om ileggelse av tilleggsskatt. To år tidligere kom Riksrevisjonen med tilsvarende sterk kritikk av Skatteetatens kontroll av skjulte inntekter og formue i utlandet, et område som i flere år har vært høyt prioritert. Skattedirektør Nina Funnemark har ved flere anledninger forsikret om at kontrollen har blitt så mye bedre og at Skatteetaten foretar flere kontroller mot næringsdrivende innen alle kontrollkategorier sammenliknet med 2023. Hun har også sagt at målet er å kontrollere de personene og selskapene der risikoen for unndragelser er størst, slik at vi ikke belaster den seriøse delen av næringsdrivende unødvendig, se NRKs dokumentarsak 5. juni 2024, «Interne dokumenter i Skatteetaten varsler om lavt kontrollnivå».

Jan-Egil Kristiansen
Fotball-vm

Hvor sunt er det med denne fotball­fe­beren?

Etter 28 års ventetid er det opplagt at fotball-VM skaper engasjement. Likevel oppstår det et merkelig fenomen under mesterskapet. Den sunne idrettsgleden bikker fort over i en ren feberfremkalt besettelse. Det enorme antallet lag i turneringen gjør nåløyet ekstremt trangt, men for denne verdens største idrett går tilstandene her i landet fullstendig av hengslene. Voksne, ellers fornuftige mennesker ligger søvnløse, analyserer tekniske detaljer i lunsjen og feller tårer over et sportsresultat. Det er fascinerende hvordan et sportsarrangement kan lamme all oppmerksomhet, mens alvorlige kriser, konflikter og store begivenheter ute i verden fullstendig havner i skyggen av en lærkule. Proporsjonene i et mesterskap med så hard konkurranse blir bortimot komiske når det feires som om suksessen er garantert, selv når oddsen er mikroskopisk. Det rasjonelle og globale perspektivet forsvinner fullstendig så lenge mesterskapet pågår.

Sigurd O. Larsen
Ukraina

Et svar til Kateryna G. Pedersen

Kateryna G. Pedersen kommenterer 17. juni intervjuet med meg som ble publisert i Klassekampen 6. juni. Pedersen kritiserer meg for ikke å ha framlagt tilstrekkelige bevis for normaliseringen av nynazistisk symbolikk i det ukrainske militæret. Intervjuformatet tillot imidlertid ganske enkelt ikke en detaljert drøfting. For lesere som er interessert i temaet, vil jeg henvise til min nylige artikkel i Responsible Statecraft, der jeg identifiserer konkrete militære enheter – langt utover de som er tilknyttet Azov – som bruker nazisymboler som Wolfsangel, SS-bolter, svart sol og nazi-ørnen som offisielle insignier. Jeg forklarer også hvorfor dette fenomenet har blitt normalisert i det ukrainske militæret og i samfunnet for øvrig, til tross for juridisk forbud mot nazisymboler – og hvorfor vestlige politiske eliter har valgt å se den andre veien. Pedersen hevder feilaktig at jeg refererte til Azov-brigaden.

Marta Havryshko