Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sikkerhet

USA truer norsk suve­re­nitet

Så har president Donald Trump endelig gjort det helt klart hva hans intervensjonstrusler mot Venezuela i bunn og grunn dreier seg om. Den falske omveien om narkobekjempelse er nå erstattet av en påstand om at Venezuelas fullt ut konstitusjonelle nasjonalisering av amerikanske oljeselskaper i 1976 egentlig var «tjuveri» utført av det som nå er en terrorstat, og at USA krever disse «oljerettighetene, landet og andre eiendeler» tilbake. Jeg skrev selv min hovedoppgave i statsvitenskap om denne nasjonaliseringen, som et eksempel på økonomisk nasjonalisme på 1970-tallet. Det var en høyst legal prosess, basert på omfattende forhandlinger med alle de største USA-baserte oljeselskapene, som alle fortsatte sin virksomhet i landet med stor fortjeneste, basert på disse avtalene. Det som virkelig er i strid med internasjonal rett, er piratvirksomheten USA nå bedriver mot Venezuelas oljetankere. Chevron driver fortsatt produksjon og eksport av olje til USA, innimellom beslaglagte oljetankere. Slik oppfører altså vår fremste sikkerhetsgarantist seg. Med den internasjonale rettslogikken USAs president nå anvender, er det all grunn til å spørre seg hva han har å si om måten Norge etablerte nasjonal kontroll over oljevirksomheten på i tiåret før Venezuela gjorde det, der mange av de samme USA-selskapene var avgjørende for å starte produksjon. Venezuelas daværende sosialdemokratiske president Carlos Andrés Pertez la aldri skjul på at han anså den norske oljemodellen som et forbilde. Kanskje det nå er på tide at vår statsminister slutter å bagatellisere USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi som kuriøs MAGA-retorikk og innser at den amerikanske presidenten mener det han sier, og omsetter det i praktisk handling.

Nav

Ei forhasta skilsmisse

Nav blei oppretta i 2006, og spørsmål om organisering er no sett på dagsorden. Vi vil argumentere mot å sende 20-års jubilanten ut i skilsmålsforhandlingar utan mekling, slik mellom anna Senterpartiet tilsynelatande har teke til orde for. I sitt forslag til todeling er pensjon og trygd i ein organisasjon, medan arbeid og aktivitet i ein annan. I Klassekampen nyleg argumenterte Kåre Hagen for å dele opp Nav i ein statleg og ein kommunal del. Før ekteskap kan oppløysast, dersom paret har omsorg for born, må foreldra til mekling. Ein essensiell faktor i mekling er å klarlegge situasjon, fakta og følelsar. Å diskutere «å splitte opp Nav» før vi har fått kasta lys over og blitt einige om kva som faktisk er problemet, og kva som er målet med endringar, er prematurt.

Terror

Iran og antise­mit­tismen

Terrorangrepet 14. desember mot en Hanukka-feiring i Sydney, der minst 16 mennesker ble drept og titalls andre såret, har igjen satt søkelyset på trusler mot jødiske samfunn utenfor Midtøsten. Mens etterforskningen av gjerningspersonene fortsatt pågår, stilles det i politiske og mediale kretser spørsmål ved om Den islamske republikken Iran kan ha spilt en indirekte rolle. Mistanken bygger ikke på bekreftede bevis, men på Irans lange historikk med ideologisk antisemittisme og tidligere angrep mot jødiske mål i utlandet som har blitt knyttet til Teheran. Antisemittisme i Den islamske republikken er ikke et randfenomen. Den har vært en integrert del av regimets politisk-ideologiske prosjekt siden revolusjonen i 1979. Slagord som «utslettelsen av Israel» og «kampen mot jødedommen» har i flere tiår vært gjentatt av Irans øverste ledelse, i statlige medier og i regimetilknyttede institusjoner.