Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

IRGCs terror­stempel – en sen erkjen­nelse for Europa

Den europeiske union har endelig tatt et avgjørende skritt: Den 29. januar vedtok EUs utenriksministre å klassifisere Irans islamske revolusjonsgarde (IRGC, også kjent som Sepah-e Pasdaran) som en terrororganisasjon. Dette skjer etter år med vedvarende krav fra Europaparlamentet og som svar på regimets brutale undertrykkelse av protester. For Irans kurdiske befolkning er dette ingen nyhet. Siden den islamske revolusjonen i 1979 har kurdere i over 47 år stått i fronten mot IRGCs systematiske undertrykkelse, både gjennom væpnet motstand og sivil ulydighet i Kurdistan-provinsen og andre kurdiske områder. Likevel har internasjonal støtte stort sett uteblitt – kurderne har i hovedsak stått alene. En av grunnene til at Europa lenge vegret seg for å plassere IRGC på terrorlisten, har vært en illusjon om organisasjonens «nasjonale» rolle. Noen har hevdet at IRGC forsvarte iransk territorium under krigen mot Irak 1980–1988, og at den – uten eksterne trusler – ville slutte å undertrykke eget folk.

Historie

Trump – en førmoderne hersker?

I en interessant Homo Politicus-spalte 2. februar argumenterer Magnus Marsdal for at Donald Trump bør oppfattes som en førmoderne monark av tre grunner: Han styrer gjennom personlig lojalitet i stedet for institusjoner, han forfølger kjettere og er ikke opptatt av sannhet, og han bygger på en føydal fragmentert uorden av tech-oligarker, krypto med mer som unndrar seg statsmonopoler. Sammenlikningen treffergodt på mye, men ikke på det viktigste. Den store forskjellen mellom Trump og førmoderne herskere er den makten Trump har samlet, som det ikke finnes noe som helst motstykke til i førmoderne tid. Eneveldige konger kunne i prinsippet styre uten innsigelser fra andre, men dette ble begrenset på to avgjørende måter. For det første hadde kongene i praksis begrenset makt. Franske eneveldige konger kunne som Trump skryte av at «staten det er meg», men i praksis måtte eneveldige monarker utvise en hårfin politisk balansekunst for å beholde makten.

Melkøya

Fra billig gratis­poeng til krise: på tide å snu

Fremskrittspartiet har snudd om elektrifisering av Melkøya. Det gjør at Stortinget i dag kan komme til å fatte et vedtak som ifølge mange, inkludert styringspartiene, tunge fagmiljøer, NHO, LO med flere både vil være ulovlig og undergrave tilliten til Norge og norske politikere. Vedtaket vil bety ti milliarder rett ut av vinduet, som er høyst diskutabelt i forhold til klimaeffekt, og det vil sette hundrevis av arbeidsplasser i spill. SV, Rødt, MDG og Venstre har alle høsta billige gratispoeng ved å støtte motstanden mot elektrifisering. Billig, fordi ingen regnet med at Frp ville snu. Nå har det skjedd og de er bundet til masta. Det er krise.