Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Skatt

Ekstremt forslag

Frp fremmer forslag i Stortinget om oppheving av eiendomsskatten. For kommunene vil det bety bortfall av en inntekt som utgjør cirka 18 milliarder kroner i året. Skulle forslaget bli vedtatt, vil det sette Norge i en komplett særstilling i Europa. Av de 37 landene som det er rimelig å ta i betraktning, utenom miniputtene, er det ikke ett eneste land som ikke har en form for kommunal eller statlig eiendomsskatt. Sverige, Danmark, Finland, Island, Nederland, Belgia, England, Frankrike med flere har alle eiendomsskatt. Eiendomsskatt, arveavgift og formuesskatt er de vanligste måter å beskatte formue på. De fleste europeiske land har foruten eiendomsskatt også en form for arveavgift. Høyre og Frp fjernet arveavgifta i 2014.

Kjetil Bull
Hallikparagrafen

Tjeneste­for­søm­melse!

TV 2 har med sin dokumentarserie Cowboyhattene gjort en imponerende jobb med å avsløre et omfattende nettverk med hallik­virksomhet, mulig menneskehandel og horekunderi i Bergensområdet. Politiet i Bergen ved påtaleleder Gunnar Fløystad svarer at de ikke har prioritert å etterforske salg av og vold mot kvinner. Begrunnelsen er at de har viktigere saker å holde på med. Å unnlate å følge opp sexkjøpsloven og lovene knyttet til hallikvirksomhet, er ufiltrert kvinneforakt. Det spiller tydeligvis ingen rolle hvordan disse kvinnene har det og at flere menn i Bergen utøver vold som en kjekk helgeaktivitet. Eller som en av horekundene sa det: I helgen står kokain, alkohol og prostituerte på menyen. I Frankrike tar de sexkjøpsloven på alvor og definerer den som en forutsetning for å oppnå likeverd mellom kjønnene. Ministre og politi er stolte av å vise til at antall horekunder går ned, antall halliker likeså, og at prostituerte får exitprogrammer som hjelper dem ut av prostitusjon og menneskehandel. I Norge er det nærmest motsatt.

Randi Mobæk
Sykefravær

Feil spor i sykefra­værs­de­batten

Regjeringen vil stramme inn bruk av sykmeldinger. Skal fraværet ned, holder det ikke å diskutere hva som skjer når folk allerede er syke. Vi må spørre hva det er ved jobben som gjør folk syke. Fra før vet vi at sykefraværet er skjevt fordelt og oftere rammer kvinner. I rapporten «Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger» fra Frischsenteret deles yrker inn etter grad av relasjonell eksponering, altså hvor mye og hvor krevende kontakt arbeidstaker har med pasienter, elever, brukere eller andre. Høy relasjonell eksponering handler ikke bare om å møte mange mennesker, men ansvar, følelsesmessig involvering og arbeid med andres behov over tid. Analysen følger to fødselskull gjennom 16 år i arbeidslivet. Ansatte i yrker med høy relasjonell eksponering har mer sykefravær og mottar oftere helserelaterte ytelser enn andre.

Marit Linnea Gjelsvik