Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Beredskap

Krig må føre til merkjøp av busser og tog.

Krigen i Midt- Østen har allerede ført til knapphet på drivstoff i noen land, herunder Italia og Frankrike. Alt tyder på at krig vil fortsette, og da må myndighetene handle! Mens politikere år etter år har vegret seg for å sette inn tiltak for å bli kvitt rushtidskøer inn og ut av byer, så vil drivstoffmangel gi innbyggere, industri, service og handel en helt annerledes situasjon. Uten drivstoff kommer ikke folk seg på jobb med bil, og råvarer og produkter kommer ikke til fabrikker og markeder. Busse og tog må anskaffes for å sikre oss mot lammelse. Busser og tog blir nå mer enn å sikre andre gode kvaliteter, buss og tog blir beredskap og en direkte ­nødvendighet for at ­samfunnet skal fungere, Anskaffelse av mange nye busser og tog og opplæring av sjåfører tar tid. Derfor må regjering og ­Stortinget handle nå!.

Knut Bøe
Nato

Norge og Nato

Et gammelt ønske fra venstresiden har vært å få Norge ut av Nato. Argumentasjonen var moralsk. Så lenge vi var med, ble vi medansvarlig for USAs kriger i Vietnam og Irak som manglet totalt etisk begrunnelser og i Afghanistan der den i beste fall var syltynn. Ansvarlige politikere ristet på hodet. Vi trengte Nato for å kunne forsvare vårt eget land: hodeløs moralisme! Etter Russlands angrep på Ukraina har både SV og Rødt sluttet seg til de ansvarliges rekker, og særlig Rødt har engasjert seg i forsvarspolitikken. Men kan det begrenses til forsvarspolitikk i dagens situasjon? De fleste europeiske landene har blitt angrepet av en krigsfrykt basert på en urealistisk analyse av Russland.

Jens Chr. Andvig
Datasentre

Det nye Ap

Takk til Rødt for forslaget om konsesjon for datasentre. Det betyr folkestyre og ikke pengestyre. Arbeiderpartiet ønsker store datasentre, som betyr prioritering av de med aller mest penger. Det er basert på ren bedriftsøkonomi, i samsvar med ­nyliberalismen til de borgerlige partiene. Det samme gjelder strømstøtten til Ap, hvor de som bruker mest strøm får mest støtte. Alternativet er det sosiale og utjevnende med like mye til alle husholdninger og med samme beløp til små bedrifter. Arbeiderpartiets krav om størst mulig avkastning fra oljefondet har ført til nedleggelse av etikkrådet og penger til tek-milliardærene i USA. Et bidrag til privat maktkonsentrasjon i verden og avdemokratisering. I dag er det Rødt som fører politikken som Ap førte og ble stort på, før og under Einar Gerhardsen.

Trygve Roll-Hansen