Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Eli Morken Farstad, Bieke Gils og Fazilat Siddiq (Universitetet i Sørøst-Norge og Akademia for palestinsk frigjøring)

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fritt ord

Konti­nuitet og fornyelse

Stiftelser kan og skal ikke endre profil og retning bare «når det er alvorlig krise eller økonomisk tvang», slik Hilde Gunn Slottemo hevder i Klassekampen 17. desember. Stiftelser må hele tiden vurdere hvordan formålet de er forpliktet på best forvaltes i skiftende tider. 1) Det siste tiårets digitalisering og algoritmestyring av offentlighetene våre har dramatisk endret mulighetene for reelt fri meningsbrytning. 2) En rekke grupper av stemmer – unge, folk med minoritetsbakgrunn, bidrar for lite til vårt felles meningsmangfold, og mange blir skremt fra å delta. 3) Den dramatiske internasjonale situasjonen og sterkt autoritær politisk utvikling i land etter land har ødeleggende virkninger for fri journalistikk i Øst- og Sentral-Europa, som lenge har vært en satsing for oss. Utviklingen ute påvirker også oss, og vi må gjøre en innsats. Fritt Ord har alltid forandret seg, skritt for skritt, etter de største behovene, som Slottemos egen bok om vår historie viser. Det finnes mange stiftelser som ikke har åpne utlysninger, men er rent programstyrt. Det vil ikke vi være. Vi er stolte av at hvem som helst kan få finansiering fra Stiftelsen Fritt Ord på vår bredde av prioriterte områder.

Bård Vegar Solhjell og Knut Olav Åmås
Innvandringspolitikk

Hvilke merke­lap­per, Tonje Brenna?

Klassekampen har 17. desember et oppslag der SVs Marian ­Hussein argumenterer mot det SV (og mange andre) oppfatter som innstramming av Aps innvandrings­politikk. Man kan sjølsagt være enig eller uenig i Husseins ­beskrivelse og argumentasjon. Men avisas referat av svar fra Aps nestleder Tonje Brenna holder ikke mål. Der refereres Brenna på at SV «(…) ikke vil diskutere dette, men i stedet har behov for å dele ut merkelapper». Hussein diskuterer jo! Hvilke merkelapper er det Brenna viser til? Siden Klassekampen ikke ga seg til tid til å sjekke hva disse merkelappene var, og heller ikke Brenna viste til merkelappene i svaret, ber jeg om at enten avisa og/eller Tonje Brenna tar seg tid til å forklare Klassekampens lesere hvilke merkelapper Hussein har delt ut.

Tone Guldbrandsen
Sydney-massakren

Hvem holder hatet i live?

Massakren ved Hanukka-feiringen på Bondi Beach i Sydney var motivert av antisemittisme. Samtidig fortrenger det ensidige fokuset på antisemittisme i vår globale offentlighet den underliggende infrastrukturen som øker sannsynligheten for flere terrorangrep og massedrap. En infrastruktur som handler om mer enn trusler mot jøder. I tillegg har vi de som distraherer med vilje. Netanyahu-regjeringen og Israels støttespillere forsøker å utnytte massakren i Sydney til å undertrykke og stilne protester til støtte for palestinerne ved å male et bilde av hele bevegelsen som støttespillere for terrorisme. Som om Sydney-massakren på magisk vis skulle viske ut politikken for ødeleggelse, utsulting og drap som statsminister Netanyahu har vært pådriver for i Gaza-krigen. Etter massakren har Donald Trump skrevet under en presidentordre som utvider restriksjonene for å komme inn i USA til også å gjelde folk med palestinsk pass.

Eitay Mack