Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kunst

Gaza-biennale på Nasjo­nal­mu­seet?

I debatten tilknyttet Nasjonalmuseets visning av Noa Eshkols teppe «Mourning Carpet» har det vært lite oppmerksomhet om arbeids- og visningsmulighetene for dagens palestinske kunstnere. Mange kunstnere i Gaza har jobbet gjennom hele den pågående krigen og skapt verk som minner oss om at kunst er essensielt for livet og vår overlevelse som art. Siden april 2024 har mer enn 50 kunstnere fra Gaza samlet seg under et enkelt prosjekt, som har utviklet seg til en global kunstbegivenhet, Gaza-biennalen. Biennalen er en oppfordring til verden, til kunstnere og kulturinstitusjoner, om å stå i solidaritet med palestinske kunstnere, støtte dem og arbeide sammen for å sikre at deres stemmer og historier blir hørt, og at deres verk blir et vitnesbyrd om kamp og motstandskraft, og lyser opp en vei for menneskeheten i de vanskeligste tider. Med Gaza-biennalen gis kunstnere som ikke har ytringsrom i det hele tatt i sitt hjemland en mulighet for å vise sin kunst i paviljonger satt opp i Istanbul, New York, Valencia, Edinburgh, Sarajevo, Nasaret, Hellas, Frankrike, Danmark og Irland mfl. Når dette er mulig her, må det vel også være mulig å få dette til i Norge? I Oslo? Hva med en norsk Gaza-biennale-paviljong på Nasjonalmuseet?.

Kraftbransjen

New Public Management går på bered­skapen løs

Det advares fra flere faglige hold i kraftbransjen om at beredskapen for strømsystemet i Norge ikke blir skikkelig ivaretatt. Hva betyr det at kommunikasjonsrådgivere, finansfolk, advokater og økonomer får styre mer og mer av kritisk infrastruktur? New Public Management (NPM) forbindes med nyliberalisme på 1980-tallet, ikke minst med Ronald Reagan og Margaret Thatcher. I Norge er reformen i strømmarkedet på 1990-tallet utformet av Eivind Reiten og helseforetaksmodellen som ble innført av regjeringen Stoltenberg i 2001, to eksempler på NPM. En konsekvens av NPM er at offentlige funksjoner blir drevet som private bedrifter og/eller eid av private bedrifter, banker eller fond. En slik bedrift er Macquarie Group fra Australia. Selskapet er beryktet for sitt eierskap i Thames Water i London, som er vann- og avløpsleverandør for 16 millioner kunder i London og omegn. Macquarie Group er beskyldt for for å ha påført Thames Water massiv gjeld og for underinvestering i vedlikehold og tekniske oppgraderinger, som har gitt store problemer med kloakk- og vannlekkasjer. Macquarie Group solgte Thames Water i 2017 etter 11 års eierskap.

Rusomsorg

Markeds­sty­ringas sløsing i offentlig sektor

Offentlig sløsing er på alles lepper denne budsjetthøsten, og de skyhøye lederlønningene i helseforetakene har fått stor oppmerksomhet. Debatten er viktig, men skal vi sløsinga til livs trengs en tydeligere systemkritikk. Å drive velferdstjenester etter markedsprinsipper koster oss dyrt, og helseforetakene står her i front. Det er millionutgiftene til anbudsprosessen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) et begredelig eksempel på. Da det opprinnelige anbudsresultatet ble presenter i oktober 2024, ble det møtt med protester og fakkeltog fra et rusfelt som ropte varsko om nedbygging. Derfra har det bare gått nedover. Etter klager om brudd på anskaffelsesregelverket kunngjorde Helse Sør-Øst at tildelingen måtte omgjøres og konkurransen gjenåpnes. Det ble startskuddet for en omfattende prosess med søksmål, tre rettssaker og store ekstrautgifter.