Eli Farstad har delt denne artikkelen med deg.

Eli Farstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBds

Tydeleg, Kravik?

Takk til SVs Ingrid Fiskaa som tar til motmæle mot det BDS-kritiske statsbudsjettet. Med dette forsøker regjeringa å strupe eit ikkje-valdeleg verktøy for å stoppe Israels folkerettsstridige angrep. At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert.

Regjeringa koplar BDS til diskriminering og antisemittisme, og hoppar dermed bukk over internasjonal rett og ICJs avgjersler. Å stoppe pengestraumen til selskap som gjer det mogleg for Israel å drepe fleire titals barn i døgnet og drive ulovleg okkupasjon i tiår etter tiår, er i tråd med folkeretten.

Andreas Kravik svarer at regjeringa har ein tydeleg politikk om den ulovlege okkupasjonen. Men eit regjeringsutnemnt utval tilbakeviser dette.

NOU 2024: 9, Ny lov om offentlige anskaffelser, konkluderer med at regjeringa har vore utydeleg når det gjeld statens pengebruk og Israels okkupasjon (boks 9.5). Regjeringa har gitt rettleiing til næringslivet, men ikkje til offentlege oppdragsgivarar.

NOUen skriv også at «internasjonal humanitærrett eller annen folkerett» kan vere gyldig grunn til å avvise ei nyskaffing, om ein ser på EU-domstolens vurdering av «yrkesmessige forsømmelser» (avsnitt 9.6.4.2.). Utvalet slår fast at «det bør gis tydelige signaler og veiledning til offentlige oppdragsgivere om dette».

«At Ap og Sp vil halde hand med Høgre i denne saka er notert»

Fleire høyringsinnspel til NOUen, til dømes frå fem av landets største universitet, har bedt om betre rettleiing om innkjøp og folkerett. Dei er usikre på kva som er rett praksis – og dermed usikre på om dei bryt til dømes folkemordkonvensjonen. Det er forståeleg at dei sit stille i båten. Bøtene er store om dei gjer feil.

Den openberre løysinga er klarare rettleiing. Folkerettsekspertar seier at ICJ sine avgjersler understrekar statens plikt til å handle, helst i går. Skal vi vente på ny lovproposisjon, stortingsdebatt og vedtak før regjeringa gir ein forsvarleg instruks?

Det er mogleg å vere tydeleg og rask. For å bruke eit anna døme enn Russlands invasjon: i år kom ein endringsparagraf kor «oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst». Bytt ut dei fire siste orda med «bidrar til å stoppe massedrap på barn».

Kva skjer i praksis? Statens fellesavtale for PC-utstyr illustrerer. Frå 2023 skulle Hewlett Packard vere førstevalet til alle statstilsette. Neste år kjem ein ny avtale. Skal vi igjen prioritere selskap som har bidrege til okkupasjon og apartheidpolitikk (whoprofits.org) i ei årrekke?

Historia viser at teknologi er ein avgjerande ressurs for å gjennomføre etnisk reinsing. Forskarar har vist korleis IBM bidrog til holocaust, til dømes gjennom ein særskilt hullkort-teknologi som effektiviserte kartlegginga av jødane. No er det 2024, vi kan ikkje seie at vi ikkje visste.

Nei, Kravik. Regjeringa har fram til no ikkje vore tydeleg når det handlar om å endre praksis for å stanse okkupasjon og massedrap på sivile. Det same kan ein ikkje seie om den fredelege BDS-rørsla.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Mytologi

Ikke Xolotl, men Ok!

I «Verdt å vite»-seksjonen mandag 30. juni får vi lære at i mayakalenderen kaltes hver tiende dag en hundedag, men illustrasjonen viser en annen skikkelse, nemlig Xolotl, som i aztekisk mytologi er guden for blant annet lyn, ild, død og misdannelser. Det er riktig nok snakk om samme dyr, men den tiende dag i Tzolkin kalender kalles for Oc eller Ok og illustreres med hodet av en hund, eller en fot.

Arbeiderpartiet

«Et tydelig ret­nings­valg»?

Mari Skurdal hevder i Klassekampen 26. juni at «To og en halv måned før stortingsvalget står de politiske motsetningene i Norge i skarpt relieff.» Gjør de virkelig det? Jeg mener ikke at «A eller B er ett fett for arbeidsfolk», for det er de ikke. Klassekampen bør likevel ha som sin oppgave å påpeke at både Ap og Høyre er veldig like. Begge partier er nyliberale partier. De er for EU, for Nato, for økende forskjeller, for regionreform, for baseavtaler, jagerflykjøp, de vil ikke trekke oljefondet ut av pro-sionistiske aksjer, og så videre. Det som skiller de to partiene er deres kjernevelgere. Høyres er høyinntektspersoner, næringsdrivende og ledere med millionlønninger.

Rødt

Antika­pi­talist på bortebane

I Nettavisen 11. juni skriver Rødt-leder Marie Sneve Martinussen at «påstanden om at Rødt skal være mot privat sektor og privat kapital er absurd». Innlegget er et svar til Kristin Clemet i samme avis. Samfunnsøkonomen Martinussen sleiver med kapitalbegrepet. «Det er ikke butikklokaler, lastebiler og kassaapparater vi er mot», skriver hun. Men kapital i marxistisk forstand er vel snarere penger som investeres i produksjonsmidler og lønn med mål om å gi profitt. I den forstand kan det vel på ingen måte være tvil om at Rødt er mot privat kapital? Likevel skriver Martinussen at Rødt vil bruke sin innflytelse til å «styrke» privat sektor. Dessuten ser hun ut til å mene at privat kapital er bra, så lenge den er liten nok.