Svar til Bye

Salt i såret

Salt er nyttig til så mangt, og maktkritikk er også ofte bra og på sin plass. «Solveigs salt» byr jevnlig på skarp og velformulert kritikk av både det ene og det andre, og denne lørdagen var det kronprinsessa som fikk tildelt kvasse – for ikke å si giftige – stikk av Aareskjolds penn. Det er mange som mener mye om grenser om dagen: Hvor går grensa for ditt, og hvor går grensa for datt? Personlig syns jeg grensa for legitim kritikk er passert når jeg leser setninger som dette: «Den gjennomredigerte syndsvedkjenninga tok frå henne det einaste ho var verkeleg flink til, å gå på fest. Det tømte henne for erfaring og gav oss ei kronprinsesse som ville det beste for alle, men var ingenting i seg sjølv.» Det var da voldsomt til hån og forakt. Heldigvis er jeg sjøl privilegert på den ordinære, uglamorøse måten, og har dermed full frihet til å la være å lese denne spalta framover. Og det er nok akkurat det jeg kommer til å gjøre, også.