Å begynne en klaverkonsert med en forsiktig akkord, en fundering over noen enkle harmonier hos solisten, var et radikalt grep av Beethoven i hans Fjerde klaverkonsert (1806/8). Da 200-åringen Carl Reinecke (1824–1910) også lot sin Tredje klaverkonsert (1877) begynne uten brask og bram, med noen gjentakende akkorder i enkle harmonier, var det knapt radikalitet igjen å spore. Nei, Reinecke var i sin tid heller kjent som en konservativ komponist, som selv mente hans fremtidige nekrolog ville tilskrive ham stilen til Robert Schumann og Felix Mendelssohn. Arven går likevel enda lenger tilbake.
Bør Reinecke inn i kanon i forbindelse med 200-årsjubileet?
Forbigått i stillhet
