Jeg har ikke sett «71 grader nord», ei heller har jeg planer om å se det. Jeg har ganske enkelt ikke behov for å se en romsdaling oppføre seg som en kødd mens han går fjelltur. Det får jeg nok av i privatlivet.
Allerede abonnent? Logg inn
Jeg er ei stolt tante, til fine folk i mange aldre. Åtte biologiske nieser og nevøer, deres totalt åtte barn – og et barnebarn. I tillegg kommer diverse barn av venner og slektninger, som selv har valgt å utnevne meg til tante. Ei av dem sa det så treffende da hun var tolv: «Folk har nå så mye adoptiv ditt og datt – hvorfor kan ikke jeg ha ei adoptivtante?» Et sterkt motiverende faktum for akkurat den utnevnelsen var at tolvåringen hadde bruk for å skaffe seg fri fra skolen med argumentet «Jeg skal besøke adoptivtanta mi i Oslo». Hovedårsaken var at den unge dama ville til Oslo for å gå på konsert med yndlingspopgruppa East 17. Tanteoldebarnet blir snart to. Da hun kom til verden, filosoferte jeg litt over hva jeg blei for henne.
sissJeg har blitt offer for skincare-trenden. Det begynte med at søstera min snakket om at hun brukte solkrem i ansiktet hver eneste dag, sommer og vinter, uansett vind og vær. Jeg latterliggjorde henne, sa det var bortkasta penger og at hun bare hadde latt seg utnytte av skjønnhetsindustriens griskhet. Hun avfeide det og sa jeg burde prøve. «Du har jo litt linjer i ansiktet …» Før dette hadde jeg ikke tenkt over at jeg hadde «linjer» i ansiktet. Nå begynte jeg å tenke over alt jeg hadde i ansiktet.
FieEndelig! Etter flere dager med strandliv og salte sjøbad på øyene i Egeerhavet var det duket for ferieturens egentlige reisemål: den greske hovedstaden Athen og tempelhøyden Akropolis. Det var nesten ikke til å tro at vi nå skulle vi få besiktige Parthenon, Propyleene og Erekhtheion på nært hold. Ta de monumentale søylene i øyesyn og studere nyansene mellom de doriske og joniske elementene. Kort sagt å kjenne på, og ikke minst, innånde historiens fylde og kontinuitet. Helt siden vi ankom Athen har vi hatt Akropolis på hjernen, for uansett hvor man befinner seg i den greske hovedstaden, vil man nesten alltid ha den majestetiske tempelhøyden i sidesynet. Vi sparte også godbiten til slutt. Den siste dagen i Athen skulle vi bruke på Akropolis. Forventningene var store da vi beveget oss oppover mot målet.
The strong og silent type