Jeg har ikke sett «71 grader nord», ei heller har jeg planer om å se det. Jeg har ganske enkelt ikke behov for å se en romsdaling oppføre seg som en kødd mens han går fjelltur. Det får jeg nok av i privatlivet.
Allerede abonnent? Logg inn
Til den det måtte angå: Det er bare du som kan lese denne teksten på baksiden av Klassekampen i dag. Alle andre vil se en småartig og navlebeskuende beretning om hvorfor besøk hos besteforeldre er vanskelige og slitsomme. Du er den eneste som kan lese denne teksten, men ikke si det til noen. Ved fødselen din fikk vi operert inn en mikrobrikke i nakken din som lar hjernen din kryptere tekster skrevet i et hemmelig kodesystem som gjør at mine kollegaer og meg kan samtale uten at andre får nyss i planene våre. Først av alt: For at jeg ikke skal deaktivere databrikken din, må du stille og hemmelig for deg selv lukke øynene og sverge en taus troskapsed om å ikke nevne innholdet i denne teksten til noen. Jeg venter. Farmor for eksempel forstår ikke helt hva som er greien med selvbetjente kasser i butikken. Ikke har de myntinnkast, og de som jobber der, må jo uansett betjene den selvbetjente kassen når hun skal kjøpe røyk, så hva er vitsen da? Slike ting må en sitte der, med tørr lefse i strupen og ingenting annet enn varmt ugjennomsiktig vann (er det gebissvann?) til å svelge det ned med. Oi, beklager. Jeg feilregistrerte troskapsed som ikke avlevert.
TustenNå er jeg en spiser av gammelost. Ikke en som spiser gammelost, men en spiser av gammelost. Eller kanskje gammelostspiser, om du vil. Det hele begynte i det herrens år i år, da jeg begynte å spise gammelost på knekkebrød med plommesyltetøy. Men det er en løgn. Det hele begynte en gang i vikingtiden da et av menneskeslektens glemte genier syrnet skummet kumelk i flere timer. Samme geniet, eller et fellesskap av genier, varmet ostemassen dagen derpå, silte den og pakket den i en form før den igjen ble kokt i mysen.
TustenJeg er en ung person. En kollega påpekte dette i et møte nylig. Hele fire ganger (tre om man er raus). Jeg er ikke sint eller indignert, men det fikk meg til å undre. Hva vil det si at jeg er ung? Kollegaen mente nok, og ville nok at andre skulle se, at min formodentlig vigorøse væremåte innebar også en manglende evne til å forstå de faglige poengene i diskusjonen. Jeg vil ikke motivspekulere egentlig, men jeg oppfattet det slik.
Tusten