Norce As har delt denne artikkelen med deg.

Norce As har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattIsrael og palestina

Vet studen­tak­ti­vis­tene hva de kjemper for?

LUFTSLOTT PÅ BLINDERN: På Universitetet i Oslo har studenter mobilisert i kampen for Palestina. Verden som er mye mer kompleks enn en SV-students rene ridderhjerte skal ha det til, skriver Ali Jones Alkazemi. FOTO: Anniken C. MohrLUFTSLOTT PÅ BLINDERN: På Universitetet i Oslo har studenter mobilisert i kampen for Palestina. Verden som er mye mer kompleks enn en SV-students rene ridderhjerte skal ha det til, skriver Ali Jones Alkazemi. FOTO: Anniken C. Mohr

Elisteinar Tengas innlegg om Palestina-kampen, publisert 9. oktober i Klassekampen, er symptomatisk. Det er spesielt interessant at han bruker sin identitet som mørk til å snakke på vegne av mennesker og om en konflikt han åpenbart mangler innsyn i. Jeg har irakisk bakgrunn, snakker arabisk og følger den arabiske verdens omtale av konflikten tett på sosiale medier, og for meg er det åpenbart at det ikke nytter å være mørkhudet FPØ-student på Blindern for å si noe fornuftig om hva som egentlig skjer.

Diskursen rundt konflikten i den arabiske verden blir bare mørkere og mørkere. 7. oktober i år var Facebook-feeden min stappet med bilder av «Al aqsa-floden-heltene» som slaktet 1200 israelere og tok dem som gisler. Hundretusenvis av reaksjoner og kommentarer priset nedslaktingen, flere brukte bilder fra massakren som forsidebilde. Stadig oftere blir det referert til et vers i Koranen som advarte muslimene mot «jødenes arroganse». Her om dagen sa en bekjent: «Vi bryr oss ikke om palestinere; poenget er å ta jødene – de er virus.»

Det er kanskje enkelt å bagatellisere slike tilfeller om man er en rettferdighetskjempende nordmann på Blindern. Men antisemittismen er overalt. Det er ikke et marginalt eller bagatelliserbart fenomen. Jødehatet er nå i munnen på selv de mest moderate muslimene. Hadde jeg vært jøde, hadde jeg fryktet for livet mitt. Det har jeg god grunn til å tro når jeg både snakker med mennesker og stadig leser innlegg som maler et bilde av jøder som en eksistensiell fiende som må utslettes.

Spesielt problematisk er det at disse sekulære Blindern-studentene støtter et islamistisk prosjekt. De forstår ikke at konflikten først og fremst er religiøs for Motstandsaksen (Iran, Irak, Syria, Libanon). I sjiaislam, som er retningen jeg har vokst opp i og som er Motstandsaksens religiøse orientering, er ikke Al Aqsa-moskeen i Jerusalem hellig engang. Jerusalem er ikke sentralt – dét er en sunnimuslimsk tanke.

«Disse sekulære Blindern-studentene støtter et islamistisk prosjekt»

Det er faktisk kampen mot jødene som er viktig for Motstandsaksen i Israel/Palestina-konflikten. Det har en eskatologisk betydning som vil fremskynde dommedag. Poenget er å utslette «viruset», koste hva det koste vil – om så hele Midtøsten havner i krig eller 100.000 arabere dør for at noen få israelere skal bli drept eller føle seg mer utrygge. Å gjøre israelere redde beskrives med glede og iver. Det er et nihilistisk og skummelt prosjekt, som skinnhellige studentbevegelse-romantikere tilsynelatende ikke vet noe som helst om.

Det har vært latterlig å se hvordan norske aktivister tror at deres syn på menneskets ukrenkelighet er noe som automatisk verdsettes av muslimer i Midtøsten. Tengas innlegg er et svært godt eksempel på denne illusjonen. Å verdsette livet og å klamre seg fast til det, er sett veldig ned på. Å mene at livet har en verdi eller å være redd for å dø er noe man ler av i islam generelt, spesielt i sjiaislam, Motstandsaksens og Palestina-kampens største støttespillere. Det er et slags kolonialistisk ridderkompleks som preger Tengas argumentasjon.

Personlig vet jeg ikke hva som er løsningen. Men at å mene at palestinernes og Hamas’ side er en kamp for menneskeverdet, er et luftslott. Det har ingen betydning i konflikten som kjempes.

Tengas innlegg er uttrykk for en mer generell tendens som har preget studentopprørere i alle år: En tro på at man vet best, i en verden som er mye mer kompleks enn en SV-students rene ridderhjerte skal ha det til.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eldreomsorg

Brutal eldre­om­sorg

Oslo har et skrikende behov for tilrettelagte leiligheter til eldre som ikke kan bo alene, såkalt Omsorg+. Totalt har vi i byen kun 1100 slike leiligheter fordelt på Diakonveien, Brinken på Kampen, Grefsen med flere. Her er det minileiligheter, resepsjon, kafé og lignende for seniorer med svekket helse. Det er ufattelig at Høyrebyrådet i Oslo ikke har fått fortgang i etablering av flere slike bosentre som gir trygghet og sosialt fellesskap for våre eldste som på grunn av redusert helse og/eller uegnede boliger må ha et alternativ. I dag står 500 trengende i kø, og ventetiden er minst ett år! Det er uverdig. Enda mer uverdig er det når for eksempel slagrammede Bjørg Månum Andersson, for øvrig tidligere kommunaldirektør med ansvar for eldre og helse i Oslo kommune, har måttet ty til et kostbart privat helsehus og må betale 50.000 i måneden! Hun håper å dø før pengene hun fikk for leiligheten er oppbrukt. Dette er mildt sagt en fallitterklæring for byrådet. Ja, det viser skyggesiden i vår eldreomsorg. Byråd Saliba Korkunc: Nå må du gå fra ord til handling.

Syria

Fra diplo­matisk nederlag til angrep på kurdere i Aleppo

Den syriske arabiske overgangsregjeringen har i de siste månedene ført forhandlinger med Israel i et forsøk på å få slutt på gjentatte israelske militære angrep mot syrisk territorium. Israels hovedkrav i disse samtalene har vært knyttet til beskyttelse av den drusiske minoriteten i Sør-Syria, samt å begrense Tyrkias økende innflytelse i landet. Avtalen som ble inngått i Paris 6. januar representerer et avgjørende politisk og strategisk vendepunkt for regionen. Ifølge avtalen skal provinsene Quneitra, Daraa og Suwayda gjøres til demilitariserte soner. Det innebærer at den syriske arabiske hæren ikke lenger har adgang til disse områdene, og at kun politistyrker får operere der. I praksis betyr dette at tre sørlige provinser settes utenfor syrisk militær kontroll.

Nobels fredspris

Freds­pri­sen står seg ikke!

Nobels fredspris til Machado er og blir en feil beslutning! Det hjelper ikke at professor Janne Haaland Matlary (Klassekampen 9. januar) og Civita rådgiver Eirik Løkke i en rekke innlegg i Klassekampen (senest 10. januar) mener det motsatte. Hovedformålet med fredsprisen er å hedre folk som har gjort en fremragende innsats for fred, folkeforbrøding og reduksjon av militærstyrker. Det finnes ingen dokumentasjon på at Machado har gjort det. Nå har riktignok Nobelkomiteen over tid også åpnet for at fredsprisen kan gis for fremragende innsats for å fremme demokrati og menneskerettigheter. Det kan diskuteres om dette er i samsvar med Nobels testamente, men den diskusjonen lar jeg ligge her. Det er uansett slik at det nettopp er for arbeidet for å fremme demokrati og menneskerettigheter i Venezuela at Machado fikk fredsprisen.