DebattIsrael og palestina

Vet studen­tak­ti­vis­tene hva de kjemper for?

Ali Jones Alkazemi (Skribent og filosof)
LUFTSLOTT PÅ BLINDERN: På Universitetet i Oslo har studenter mobilisert i kampen for Palestina. Verden som er mye mer kompleks enn en SV-students rene ridderhjerte skal ha det til, skriver Ali Jones Alkazemi. FOTO: Anniken C. MohrLUFTSLOTT PÅ BLINDERN: På Universitetet i Oslo har studenter mobilisert i kampen for Palestina. Verden som er mye mer kompleks enn en SV-students rene ridderhjerte skal ha det til, skriver Ali Jones Alkazemi. FOTO: Anniken C. Mohr

Elisteinar Tengas innlegg om Palestina-kampen, publisert 9. oktober i Klassekampen, er symptomatisk. Det er spesielt interessant at han bruker sin identitet som mørk til å snakke på vegne av mennesker og om en konflikt han åpenbart mangler innsyn i. Jeg har irakisk bakgrunn, snakker arabisk og følger den arabiske verdens omtale av konflikten tett på sosiale medier, og for meg er det åpenbart at det ikke nytter å være mørkhudet FPØ-student på Blindern for å si noe fornuftig om hva som egentlig skjer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Terrorangrep

Hvordan gjenkjenne antise­mit­tisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjetil Braut Simonsen
Kjønn

Om å puste med magen

Karoline Skarstein skriver i Klassekampen at transpersoner har like mye rett til å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester som alle andre. Som lærer er jeg hjertens enig. Min profesjon er spesialtrenet til å «se» alle elever med de egenskaper, utfordringer og behov den enkelte måtte ha – hele tiden. Det gjelder også de målgruppene med kjønnsutfordringer som Bufdir bekymrer seg for og vil følge opp med en egen veileder. Direktoratets anbefalinger er egentlig overflødige og ganske nedlatende. Sikkert godt ment, men de kan lett leses som en undervurdering av en hel yrkesgruppe. Det kan også ligge i forslaget en oppfatning av at barn med kjønnsinkongruens trenger å bli sett og tilgodesett mer enn andre elever.

Jan Øvensen
Skole

Metode­frihet handler om valg, ikke skjerm

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige. Når Wold spør om metodefrihet i dag i praksis handler om mer skjerm for de yngste, er svaret nei. Utdanningsforbundet mener tvert imot at det er klokt å være varsomme med digitale verktøy i begynneropplæringen. Det avgjørende er likevel ikke om slike verktøy brukes, men hvorfor, hvordan og i hvilke situasjoner.

Thom Jambak