Ideer

Et togkrasj i sakte film

Vesten har ennå ikke tatt innover seg hvilken trussel ulikhet er for demokratiet.

Mariken Lauvstad
Slutt på festen for Vesten: En deltaker på Republikanernes landsmøte i juli holder en ballong. Donald Trumps mulige retur til Det hvite hus er bare et av mange symptomer på at Vesten kjører seg selv i grøfta, skriver Mariken Lauvstad. Foto: ANGELA WEISS, AFP/NTBSlutt på festen for Vesten: En deltaker på Republikanernes landsmøte i juli holder en ballong. Donald Trumps mulige retur til Det hvite hus er bare et av mange symptomer på at Vesten kjører seg selv i grøfta, skriver Mariken Lauvstad. Foto: ANGELA WEISS, AFP/NTB

Jeg satt i en varm bil i Sør-Afrika den morgenen jeg fikk vite at Donald Trump hadde vunnet presidentvalget i USA. Niende november 2016, vi satt knyst stille mens vi hørte detaljene over bilradioen. Utenfor brant sola, jeg skimtet den glitrende sjøen fra bilvinduet. Langt der ute et sted blandet de voldsomme vannmassene fra Atlanterhavet seg med Det indiske hav. Jeg bodde i Cape Town på denne tida, og Vesten kjentes ofte langt borte. Og denne morgenen, da valgresultatet ble kunngjort, ble jeg fylt av en merkelig, nærmest surrealistisk følelse. Det kunne bare ikke være sant.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kulturuka

«Stalin var tross alt verre», har vi trøstet oss med. Spørs om det lenger er sant.

Ved veis ende

In memoriam.

Musikk

I 1975 skulle sosia­lismen spres på alle vis – også flerstemt. Det viste seg å være en bære­kraf­tig strategi.