Kronikk

Gaza-doktrinen i Libanon

Krigen i Gaza har vist et nytt nivå av brutalitet fra Israel. Nå benyttes samme metoder i angrepet på Libanon.

INGEN ER TRYGGE: Under krigen i 2006 kunne en føle seg forholdsvis trygg dersom man holdt seg unna «Hizbollah-festninger», men denne gangen har Israel utvidet rekkevidden i sine angrep på Libanon, skriver forfatteren. Bildet viser nabolaget Dahieh etter et israelsk angrep i går. Foto: Hassan Ammar, APINGEN ER TRYGGE: Under krigen i 2006 kunne en føle seg forholdsvis trygg dersom man holdt seg unna «Hizbollah-festninger», men denne gangen har Israel utvidet rekkevidden i sine angrep på Libanon, skriver forfatteren. Bildet viser nabolaget Dahieh etter et israelsk angrep i går. Foto: Hassan Ammar, AP

Så snart Israel vendte blikket mot Libanon, fulgte nyhetene lydig etter. Plutselig er vi tilbake til geopolitikk, regionale spenninger og «spektakulære» israelske angrep, med liten omtanke viet til de livene som går tapt i Libanon. Eskaleringen nå mellom Israel og Iran truer med å få vårt kollektive blikk til å vende seg lenger bort fra både Libanon og Gaza. I mellomtiden fortsetter folkemordet i Gaza, og noen av metodene raffinert der, er blitt byggesteiner i Israels krigføring i Libanon. I begynnelsen av krigen i Gaza kom Israels massive bombing av sivile områder i Libanon i 2006, den såkalte «Dahieh-doktrinen», tilbake til minnet. Tidligere IDF-topp Gadi Eisenkot forklarte doktrinen slik: «Vi vil anvende uforholdsmessig kraft på [hver landsby] og skape stor skade og ødeleggelse. Fra vårt standpunkt er ikke disse sivile landsbyer, de er militære baser.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Skal vi bekjempe hat og vold, må vi evne å holde to tanker i hodet samtidig.

Jeg forstår utmerket godt hva jeg selv skriver. Lars Gule, derimot, bør nok lese teksten min om Israels depor­ta­sjons­planer en gang til.

Opprust­ningen øker krigsfaren. Det er de mange som må betale regningen.