Jeg har lest KS’ notat om fornybardirektivet. Da jeg svarte Elvestuen (Venstre), var det først og fremst om direktivet av 2018, siden det er dette regjeringen nå vurderer å innføre. Det er også dette direktivet som er innført i Sverige.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentHvordan kan vi bevare de frie stipendene som skaper ny sakprosa og samtidig oppfylle kravene i loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett? Det var spørsmålet styret i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) sto overfor da loven trådte i kraft i 2022. De frie stipendene utgjør en bærebjelke i norsk offentlighet og demokrati. For mange av medlemmene våre, inkludert meg selv, er de grunnen til at vi kan skrive bøker. De frie stipendene er, kort sagt, NFFOs hovedoppgave. Jeg takker Ivo de Figueiredo, Erik Rudeng og Inger Sverreson Holmes for bekymringene de delte i gårsdagens Klassekampen om loven og styrets forslag til en permanent individuell vederlagsordning. NFFOs årsmøte neste helg skal stemme over spørsmålet, og jeg oppfordrer alle medlemmer til å sette seg inn i saken via hjemmesiden vår eller årsmøtepapirene. Der ligger også motforslaget, som de Figueiredo støtter, om å utsette saken og utrede den på nytt. Kritikerne reiser i hovedsak tre innvendinger mot ordningen: Den er ikke utredet, den er ikke nødvendig, og den er ikke presis.
Aage Borchgrevink19. mars hadde Mustafa Jayyousi en interessant artikkel i Klassekampen om ekte solidaritet med Palestina. Her peker han på en rekke faktorer om hvordan vi best kan drive solidaritetsarbeidet. Det er imidlertid en ting som aldri nevnes når det gjelder Palestinas frigjøringskamp, nemlig væpnet motstand. Særlig etter okkupasjonen i 1967 var det en periode hvor den væpnede kampen var aktiv, men etter hvert døde den ut av flere årsaker. Vi hører stadig den merkverdige påstanden om «Israels rett til å forsvare seg». Men det er jo Israel som faktisk er okkupant, og som okkupert har Palestina all rett til motstand, også en folkerettslig adgang til å yte motstand med våpen. Når skal vi høre om «Palestinas rett til å forsvare seg»? Selvsagt reiser dette mange spørsmål, men denne væpnede kampen er jo allerede i gang i og med krigen i Gaza.
Arne Birger HeliLørdag 15. mars får LOs fagleder Jonas Bals et hovedoppslag i Klassekampen med oppfordring om å lære av ukrainerne for å «vinne freden» med å lage brannbomber og molotovcocktails. Vet du hva, Jonas? Heller enn å «gå på bøllekurs» vil jeg at vi lærer oss å samarbeide med russiske miljøeksperter. Å rydde i giftige etterlatenskaper av krigsindustrien – landminer og utslipp fra skadde industrianlegg i Ukraina – kan være en meningsfull begynnelse. Heller enn å øve på enda mer avskrekking vil jeg at vi bygger tillit gjennom felles prosjekter til lik og gjensidig nytte. Heller enn å bruke tid og ressurser på våpenberedskap, foreslår jeg fredsøvelser: Øvelser i deeskalering og megling i å finne felles grunn på tvers av skillelinjer. Landets største arbeidstakerorganisasjon trenger fagledere som er innforstått med at internasjonal solidaritet betyr å være solidarisk med fotfolket utkommandert til å drepe andre som tilfeldigvis er født inn i en annen nasjonalstat. Krig er meningsløst. Derfor brukes mye ideologi for å få massene til å se en krig som ‘nødvendig’ eller å ta det som en (hellig) plikt å gi ubetinget støtte til en alliert stat.
Susanne Urban