Det er ikke mange norske dramafilmskapere man forventer så mye mer enn spissborgerlige karakterstudier av. Dag Johan Haugerud er en av dem. På sitt mest skjerpede er han en sylskarp, men aldri hoverende observatør av norske tale- og tenkemåter, og ikke minst finnes det ingen lettkjøpte fordringer om å kunne se inn fra en tenkt utside i de største verkene hans.
Dag Johan Haugerud søker etter et blikk som ser mennesket med større ømhet og aksept enn det selv er i stand til å mane fram.
Bramfri humanisme
