Skal de bli, eller skal de dra? Den siste tida har spørsmålet oftere blitt diskutert hjemme hos Ragnhild Hesla Breie og Stian Solheim i Bismo i Skjåk.
Innlandet fylke frykter færre elever i framtida. I løpet av oktober skal politikerne på fylkestinget stemme over hvilke videregående skoler og skolesteder som må legge ned.
Tidligere i år la fylkeskommunedirektør Tron Bamrud flere alternativer ut på høring. Lom, et av skolestedene til Nord-Gudbrandsdal vgs. som har studiespesialiserende og bygg- og anleggsfag, er den nærmeste skolen til familien i Skjåk. Den er inkludert i alle kuttforslagene.
– Vi hadde aldri flyttet hit, hvis skolen ikke var her, sier Breie.
– Pappa, se på meg!
Ti år gamle Liv roper på pappa Stian, mens hun klatrer høyere og høyere opp i et lekestativ.
Lillesøster Ingvild på seks år er like bak.
Det er enda noen år til jentene skal velge linje på videregående.
– Hvis Lom blir lagt ned, må vi revurdere hele Skjåk, og andre vil tenke det samme som oss, sier Breie.
Da vil nærmeste videregående skole være på Otta, 78 kilometer og en halvannen times busstur unna.
– Jeg har ikke lyst til å sende ungene mine i buss tre timer hver dag, eller på hybel, sier tobarnsmora.
Mister tillit til fylkeskommunen
Foreldrene til Breie bor rett nedi gata. For henne var det å flytte til Bismo, å flytte hjem. Samboeren Stian er oppvokst i Oslo. Det som begynte som et prøveprosjekt, to vikariat, ble til faste jobber som tannlege for begge.
Mens Breie driver for seg selv i Lom, pendler Solheim til tannlegekontoret i den andre nabokommunen Vågå. Vågå ligger nærmere Otta, men likevel velger flesteparten av elevene som har studiespesialisering på førsteplass, å gå i Lom.
– Det er jo noen som bor på hybel, og så går det bra?
– Da er eleven ofte motivert. Det er forskjell på en motivert og en umotivert elev, sier Breie.
Solheim peker på at en nedlegging av skolen kan føre til at færre får lyst til å flytte til kommunen. Hva skjer med Skjåk da?
– Vi vil ikke flytte herfra. Det er et helt umulig valg, sier han.
Lærer frykter å bli arbeidsledig
På lærerværelset i Lom er stemningen spent. Nord-Gudbrandsdal videregående sine to skolesteder, Otta og Lom, har til sammen rundt 100 ansatte og omkring 360 elever. I Lom er i underkant av 100 elever fordelt over bygg- og anleggsfag og studiespesialisering.
– Det vil ha enormt store ringvirkninger å legge oss ned, sier lærer Liv Mona Johnsgard og fortsetter:
– Elevene våre har sommerjobber, har odel på en gård, er trenere på turn og fotball og holder arbeidslivet i gang på sin måte.
Johnsgard driver selv en gård, i tillegg til å undervise i historie, religion, sosiologi og psykologi. Å kombinere pendling til Otta med gårdsdrift og familieliv lar seg vanskelig gjøre, tror hun. Hun frykter å bli arbeidsledig.
Forrige skoleår fullførte og besto 96,9 prosent av elevene ved skolested Lom utdannelsen sin. Til sammenligning var fullføringsgraden 84,9 i Innlandet for øvrig, viser tall Klassekampen har fått fra skolestedet.
I Lom har utviklingen i elevtallene gått noe ned. For fem år siden var det 97 elever ved skolen. I årene som fulgte økte det gradvis, med en topp på 110 for to år siden. 95 elever er registrert dette skoleåret.
Lærerne er bekymra for at flere elever vil droppe ut av videregående, og at de i ytterste konsekvens kan havne i varig utenforskap. Norsklærer Kari Ousten Lyngved beskriver et samfunn som i dag er tett vevd sammen:
– Elevene passer ungene våre, gir oss kanelsnurrer på bakeriet, fører oss opp på Galdhøpiggen og tar vare på våre gamle. Sikkerhetsnettet her er så finmaska at elevene vanskelig faller gjennom. Det er alltid fordeler og ulemper med små skoler, men vi beviser at vi klarer å være ei lita og god skole. Vi er også villige til å styrke oss og utvikle oss enda mer, sier hun.
Nedleggingsfaren gjør at lærerne er uroa for elever som har spesielle behov, og andre som kan falle utafor hvis ikke familien og skolen har god kontakt.
– Det er bare et ord for det, og det er jævlig, sier Johnsgard.
Hun frykter at disse elevene vil få et dårligere utdanningstilbud og miste muligheten til å være sammen med jevnaldrende hver dag.
Protester fra næringslivet
Byggnæringen er viktig i Nord-Gudbrandsdalen. Lokale bedrifter er blant dem som har engasjert seg mot ei nedlegging av skolestedet i Lom. Alle som går andre klasse som tømrer her, får læreplass. Elevene deres er ettertrakta både lokalt og nasjonalt, forteller Kjell Arne Vole, lærer i byggfag.
– Det er gull for distriktet, for disse gutta drar med seg fryktelig mye skatteshilling, sier han.
Samtidig peker Vole på at ikke alle foreldre hår råd til å sende barna sine på hybel, som igjen kan føre til at utdanningstilbudet blir klassedelt.
Flere i fylkeskommunen har pekt på at større skolekretser gir elevene mer valgfrihet. Det avviser lærerne. De mener på sin side at elevene med det mister et av de viktigste valgene: valget om å bo hjemme.
Tilda Teigen (17) har nettopp begynt i andre klasse på studiespesialiserende og sier seg enig:
– Hvis skolen blir nedlagt, kommer ikke jeg til å flytte hjem igjen, for jeg kommer ikke til å la ungene mine ta tre timer buss til Otta. Det er helt uaktuelt, sier hun.
To ganger i uka spiller klassekamerat Mya Hånsnar (17) fotball på et lag i Fron, en halvannen times kjøretur unna. Ender hun opp med å måtte pendle til Otta for å fullføre videregående, ryker fotballtreningene, sier hun. Også hun vil helst bo hjemme.
– Vi er verdt å få hjelp hjemme. Hjelp til å lage mat, noen som rydder litt etter oss og hjelper oss med lekser, sier hun.
Uenige om framtidas elevtall
I likhet med Ragnhild Hesla Breie sitter fastlege og kommuneoverlege Sondre Morken Bøye i den tverrfaglige arbeidsgruppa Tafi.
Etter flere år ved Ullevål sjukehus i Oslo flytta han, kona og dattera, oppover og hjemover til Skjåk i 2017.
Bøye er kritisk til tallgrunnlaget til fylkeskommunen. Han og de andre i arbeidsgruppa er uenig i deres konklusjon om forventa nedgang i elever, som har blitt brukt som hovedargument for å legge ned skoler.
– De har gått ut fra hvor mange barn det er i årskullene i Innlandet nå og sett bort fra at hvert årskull fra langt bakover i tid har blitt mellom 12 og 20 prosent større innen de når videregående alder, sier han.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer antallet ungdommer i fylket til å synke med 5 prosent i løpet av de neste ti årene, sier Bøye. 15 år fram i tid vil nedgangen være på 10 prosent. Fylkeskommunen mener derimot på sin side at nedgangen vil være dobbelt så stor.
Bøye mener at fylkeskommunedirektør Tron Bamrud må legge SSB sine tall til grunn i innstillingen til en ny skolestruktur. Han er ikke enig med fylkespolitikerne når de sier at Innlandet står framfor et elevtall-stup.
Engasjerer lokalbefolkningen
Som kommuneoverlege, og et kjent fjes, opplever Bøye et stort engasjementet i bygda. Da Klassekampen kommer på besøk, har han nettopp vært hos frisøren. Anledningen var ikke herværende avis sin visitt, men en debatt om skolesaken han skulle delta i.
På vei til frisøren ble han stoppa to ganger, og de som stoppa han, var så engasjerte at han endte med å komme for seint.
Bøye forsøker å dra en parallell:
«Jeg har ikke lyst til å sende ungene mine i buss tre timer hver dag.»
— Ragnhild Hesla Breie, tobarnsmor
– Det er som at alle skolene i Oslo skulle blitt lagt ned, og at den nærmeste videregående skolen lå i Brumunddal. Det blir den tidsmessige skoleveien for barna våre, sier han før han skyter inn:
– Naturlig nok kan ikke det sammenlignes. Jeg skjønner jo det, vi bor jo langt uti gokk.
Han er litt oppgitt.
– Dette er ikke viktig for så mange, for det er ikke så mange som bor oppi her. Men for oss er det veldig viktig.
I høringsrunden om de alternative modellene kom det inn hundrevis av høringsinnspill. Flere av disse påpeker alvorlige mangler i saksgrunnlaget, påpeker Bøye.
Selv mener han at de økonomiske konsekvensene ikke er belyst, heller ikke hva som er barnets beste. Det opprinnelige saksgrunnlaget kan ikke lenger anses som gyldig, mener han og sier hele prosessen fortjener kritikk.
– Jeg synes det er dristig å ta en avgjørelse ut fra dette saksgrunnlaget når det viser så gjennomgripende mangler.
Kan vente i spenning på fredag
Fredag skal fylkeskommunedirektør Tron Bamrud presentere innstillingen til en ny skolestruktur i Innlandet. Forslaget skal deretter behandles av fylkespolitikerne, før det endelige vedtaket fattes av fylkestinget 23. oktober.
Bamrud har ikke problemer med å se at dette vil få konsekvenser for elever og familier på stedene der skolene legges ned. Samtidig påpeker han at antallet elever har gått ned over mange år.
«Det er ikke så mange som bor oppi her. Men for oss er det veldig viktig.»
— Sondre Morken Bøye, kommuneoverlege
– Våre forventninger er at det kommer til å gå vesentlig ned til 2038. For å ha en stabilitet i opplæringstilbudet totalt sett, må vi gjøre grep for å ta ned kapasiteten. Det gjelder ikke spesielt for Lom-området.
– Tall Klassekampen har fått viser en utvikling med 97 elever for fem år siden, 110 elever for to år siden og 95 elever dette skoleåret. Er dette store svingninger?
– Dette er noe svingninger, men elevtallet mange steder kommer til å gå betydelig ned fram mot 2038. Vi må se hva vi har av bygningskapasitet og sørge for at vi har en brei nok vifte med forskjellige valgmuligheter i de ulike regionene.
– Lærere peker på at det å sentralisere utdanningstilbudet reduserer elevenes valgfrihet, fordi de ikke lenger kan velge å bo hjemme?
– For noen elever kan det bli konsekvensen. Det er ikke til å komme unna, men vi har sett på samlede reiseavstander i alle regioner. Vi har prøvd etter beste evne å lage et forslag som totalt sett gir ei brei vifte.
Bamrud mener at fylkeskommunens tallprognoser er bedre enn SSB sine. Ifølge han gir SSB sine framskrivninger for antall 16 til 18-åringer riktig tendens, men for høye tall.
Han argumenterer for å ta hensyn til faktorer som at noen velger å gå på privatskole, eller søker seg til andre skoler i fylket, eventuelt at de får et eget tilbud fra Opplæringstjenesten. I tillegg peker han på at yrkesfagelever i hovedsak har to år på skole før de går i lære.
Skeptisk til Støres distriktsgrep
I september annonserte regjeringen at de årlig vil slette 25.000 kroner fra studiegjelda til dem som bosetter seg i en av de 212 minst sentrale kommunene i landet. Blant dem er Skjåk, Lom og Vågå.
Regjeringen anslår at tiltaket vil koste 1,3 milliarder kroner. Ragnhild Hesla Breie synes det hele er merkelig.
– Det blir helt feil. Det er ingen barnefamilier som vil flytte hit, når de ikke har et skoletilbud til ungene sine, sier hun og fortsetter:
– De vil heller være sammen med dem i tre år ekstra, tenker jeg.
I stua, hjemme hos familien, er veggene kledd i furupanel. De kunne egentlig tenke seg å bygge på huset, sånn at Liv og Ingvild får hvert sitt soverom. Men mens de venter på vedtaket i skolesaken, er planene lagt på is.
