DebattEu

Virkelig, Alstadheim?

Leif Osvold (Cand.philol)

Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim har skrevet bok om EU og Norge, «Alle tok feil». I et intervju med Klassekampen om boken, sier han at Norge ville fått innflytelse på beslutningene i EU dersom vi var medlem. Alstadheim kan da ikke for alvor mene det? Vi ville ha fått 13–14 medlemmer av EU-Parlamentets 720 medlemmer, spredd på diverse partigrupperinger. Nordmennene ville ha vært usynlige i Brüssel og Strasbourg, bokstavelig talt. Ingen ville ha brydd seg om oss. Vi ville blitt gisler. Lille Norge ville vel også ha fått en slags «kommissær», opprettet spesielt for oss. Og alle de andre landene ville ha jublet for å få enda bedre tilgang til vår vannkraft og vår olje og gass.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Samferdsel

Fotgjen­gere, finnes vi?

Jeg ble i sommer oppringt av en spørreundersøkelse. Jeg ble spurt om hvor mye og hvordan jeg beveget meg i Oslo. Med trikk og/eller buss, med bil: drosje, egen eller leid, fossil eller elbil, parkeringsmuligheter/garasje. Om jeg syklet, hva slags sykkel. Men ikke et eneste spørsmål om mitt foretrukne fremkomstmiddel: Gange. Det har i sommer vært flere presseoppslag om skader på brukerne av elsparkesykler (ståmoped). Men det er ingenting om skader ståmopedister påfører fotgjengere. En rapport viser at 31 personer ble påkjørt av ståmoped i 2023.

Helga Hvidsten
Idrett

Idrett er politisk

Det er snart fem år siden Russland gikk til fullaskala krig mot Ukraina. Siden da har det ukrainske folket forsvart sin egen og Europas frihet i skyttergravene. En frihetskamp som har kostet over 100.000 mennesker livet. Store deler av det internasjonale samfunnet har vært enige om at Russlands brudd på folkeretten må få politiske og økonomiske konsekvenser. En har vært utestenging fra idretten, men i sommer bestemte IOC seg for å gå tilbake på utestengelsen av russiske idrettsutøvere. Når OL i 2028 går av stabelen, ønskes de varmt velkommen tilbake.

Solveig Lycke
Arkitektur

Dette mener vi med arki­tek­tonisk kvalitet

Åtte av ti arkitekter og mer enn halvparten av utbyggere mener det bygges for mye med lav kvalitet. Men hva er egentlig lav arkitektonisk kvalitet, spør Bengt Andersen i Klassekampen. Godt spørsmål. Da vi spurte folk i Norge om dette i fjor, svarte de at arkitektonisk kvalitet først og fremst handler om hvordan bygg ser ut: pent, vakkert, harmonisk og godt utformet. Mange trakk også fram funksjonalitet, holdbarhet, materialer og at bygg må passe til stedet. Men hvordan definerer vi vakkert? Eller stygt? Og hvordan definerer vi kvalitet? Dette er spørsmål som har blitt diskutert like lenge som det har blitt bygget. At vi fortsatt stiller spørsmålet, sier noe om hvor sammensatt det er. Ikke alt lar seg måle eller avgjøre med en sjekkliste.

Tor Inge Hjemdal