DebattEu

Virkelig, Alstadheim?

Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim har skrevet bok om EU og Norge, «Alle tok feil». I et intervju med Klassekampen om boken, sier han at Norge ville fått innflytelse på beslutningene i EU dersom vi var medlem. Alstadheim kan da ikke for alvor mene det? Vi ville ha fått 13–14 medlemmer av EU-Parlamentets 720 medlemmer, spredd på diverse partigrupperinger. Nordmennene ville ha vært usynlige i Brüssel og Strasbourg, bokstavelig talt. Ingen ville ha brydd seg om oss. Vi ville blitt gisler. Lille Norge ville vel også ha fått en slags «kommissær», opprettet spesielt for oss. Og alle de andre landene ville ha jublet for å få enda bedre tilgang til vår vannkraft og vår olje og gass.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Russland

«Putin-hvisker»?

Siden krigen i Ukraina begynte i februar 2022, har Europa aldri forsøkt å forhandle med Russland. Snarere tvert imot. Nå er imidlertid faren blitt overhengende for en eskalering av krigen utenfor Ukrainas grenser. Det betyr at amerikanske etterretningsinstallasjoner i Norge kan bli et mål for russiske raketter. Situasjonen er altså blitt ytterst alvorlig. Derfor har enkelte EU-ledere i det siste begynt å antyde at man må snakke med Russland. Men hvem skal lede en europeisk delegasjon? Det må jo nødvendigvis være en som russerne vil godta.

Nato-øvelse

Rødt flagg

Fra 8. til 19. juni får Ørland flystasjon besøk av kampfly fra fire andre Nato-land for å delta i øvelsen Ramstein Flag 2026. Ifølge Forsvaret er dette Natos største flyøvelse, der 19 land, 15 militære baser og mer enn 150 fly skal delta. Øvelsen vil i hovedsak foregå i Skandinavia og Finland, samt i Spania. Det er planlagt rundt 150 flygninger hver dag.

Iran

En moralsk sjekkliste

For mange iranere i Norge er ikke det islamske regimets symboler politisk pynt. De er påminnelser om fengsler, henrettelser, overvåking og flukt. Ikke bare i fortid – Narges Mohammadi og mange andre betaler fortsatt prisen. Amnesty rekord­økningen i henrettelser i Iran i 2025. 1. mai fikk et nystartet politisk parti delta i toget med støtte til regimets propaganda, noe regimekritiske demonstranter reagerte på. Arbeidernes dag skal handle om verdighet, frihet, solidaritet og kamp mot undertrykkelse, men ble gjort til et makabert sirkus.