DebattNffo

Uriktig om NFFO

Det er leit at tidligere nestleder Merete Franz får fremsette flere uriktige påstander om de interne forholdene i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) i Klassekampen lørdag 28. september. Generelt vitner innlegget til Franz om at jeg muligens ikke har formulert meg tydelig nok tidligere, så jeg gjentar her mine hovedpoenger: Min jobb som generalsekretær er å sørge for at administrasjonen til enhver tid kan yte sitt beste for medlemmene i NFFO. Våre omgivelser endrer seg. Det betyr at administrasjonen må evne å omstille seg. I en tid med store endringer er denne lederoppgaven krevende, og jeg erkjenner at enkelte ting kunne vært håndtert annerledes, også fra min side. Men det fører ingen sted hen å polemisere i offentligheten rundt hvorfor enkeltpersoner velger å slutte, annet enn å konstatere at begrunnelsene varierer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Krf

Kristelig magemål

Valgkarusellen snurrer ufortrødent videre. Friske utspill står i kø. I Klassekampen 17. juli forkynner Handle Rasmus Bjuland, ungdomsleder i Kristelig Folkeparti, at partiet gjerne kan regjere uten Venstre, men heller med Frp. Ja vel, nei. Dette kommer altså fra et parti som kjemper hardt for å i det hele tatt å overleve som politisk kraft. Det vil si å komme over sperregrensen på fire prosent.

Surrogati

Bere-mor fortener betre

I Klassekampen 16. juli skriv Sunniva Yndestad om «surrogati-industrien». Først retorikken: Surrogati tyder ‘(dårlig) erstatning’, jamfør Bokmålsordboka. Norsk ‘surrogati-mor’ og ‘surrogat-barn’ ligg langt unna sakleg ordbruk og er lite å sjå i politisk debatt ute i Europa. I Frankrike er det ikkje brukt i det heile – ordet er ‘mère porteuse’ (‘bere-mor’; ho som ber fram barnet). Barnet blir berre omtalt som ... ‘barnet’; eit barn er eit barn.

Israel

Israel-apologeten Morten Traavik

Morten Traaviks følelsesladede «reisebrev» fra besøk hos gamle venner i Israel i Klassekampen 15. juli er prototypen på normalisering av det perverse. Den kunne vært skrevet av Israels propagandakontor. Han setter «apartheid­staten» i gåseøyne, han skriver at palestinere i Israel har samme rettigheter som andre borgere («bortsett fra militærtjenesten»). Han beskriver folkets triste skjebne slik: «Alle israelere, fra legendenes Massada til badebyen Eilat i sør, lever under en himmel som når som helst kan fylles av prosjektiler av alle størrelser og kalibre fra absolutt alle himmelretninger». Israel er «kringsatt av fiender», som alle gode nordmenn kan identifisere seg med, antyder Traavik. Nei, Israel er ikke Norge i 1940.