DebattNffo

Uriktig om NFFO

Det er leit at tidligere nestleder Merete Franz får fremsette flere uriktige påstander om de interne forholdene i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) i Klassekampen lørdag 28. september. Generelt vitner innlegget til Franz om at jeg muligens ikke har formulert meg tydelig nok tidligere, så jeg gjentar her mine hovedpoenger: Min jobb som generalsekretær er å sørge for at administrasjonen til enhver tid kan yte sitt beste for medlemmene i NFFO. Våre omgivelser endrer seg. Det betyr at administrasjonen må evne å omstille seg. I en tid med store endringer er denne lederoppgaven krevende, og jeg erkjenner at enkelte ting kunne vært håndtert annerledes, også fra min side. Men det fører ingen sted hen å polemisere i offentligheten rundt hvorfor enkeltpersoner velger å slutte, annet enn å konstatere at begrunnelsene varierer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.