De var stendøde begge to. Barnet lå opp til moren og holdt ennå i døden brystet i munnen. Nedover dets kinn var det fra brystvorten silt noen dråper blod, som lå størknet på haken».
Lotta Elstad er som en Skram i vår tid, men den skrønete formen tar brodden av alvoret.
Det hesliges estetikk
